Alkoholskadeparadokset

Studien analyserte data fra 8 171 personer mellom 25-79 år og fant at 9,7 % av dem med grunnskoleutdanning hadde opplevd alkoholrelaterte skader eller hukommelsestap, mot 5,3 % blant dem med universitetsutdanning, står det på FHI.no.

Dette fenomenet, kjent som alkoholskadeparadokset, betyr at personer med lavere sosioøkonomisk status har høyere risiko for alkoholrelaterte helseproblemer, til tross for lavere alkoholkonsum. En mulig forklaring er et mer risikofylt drikkemønster, hvor personer med lav utdanning oftere konsumerer alkohol i mer konsentrert form, som brennevin. I tillegg kan usunne helsevaner som røyking, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold bidra til økt sårbarhet.

Studien konkluderer med at det er behov for mer forskning for å forstå mekanismene bak alkoholskadeparadokset og utvikle bedre forebyggende tiltak.

Om alkohol og alkoholbrukslidelser

Studier fra ulike land viser at andelen av befolkningen som har hatt en alkoholbrukslidelse det siste året varierer mye; mellom 1 og 12 prosent. Norske anslag er også høyst usikre. Et anslag basert på middeltall gir en forekomst på 5-8 prosent av den voksne befolkningen, rundt 175-350 000 nordmenn.

• Bare om lag 7 prosent av nordmenn med en alkoholbrukslidelse får behandling.
• Selvrapportert alkoholbruk gikk noe ned under pandemien, men er nå på samme nivå som i 2019.
• Tre av fire drikker kun i helgene.
• Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.