Er oppturen over for håndverkølet?

Hundrevis av uavhengige bryggerier legger ned hvert år globalt. En bølge av nedleggelser reiser spørsmål om hele bransjens fremtid. Vi har sett litt nærmere på to av de største markedene; USA og Storbritannia.

Lasse Lukacs
Foto: Øyvind Jacobsen Røen/Bergen Ølfestival/ Lasse L/ WolfmanSF/Trym Schade Warloe
Publisert: 26. mai 2026

Det er ikke et øyeblikks implosjon. Det ligner mer på en langsom tapping. De siste årene har antallet uavhengige bryggerier i Storbritannia og USA sunket, ikke dramatisk, men jevnt og truende. I 2025 akselererte tempoet på begge sider av Atlanteren, og bransjeorganisasjoner advarer om at noe fundamentalt har endret seg i ølmarkedet.

Nesten tre nedleggelser i uken i Storbritannia

Tallene fra Society of Independent Brewers and Associates (SIBA) maler et dystert bilde. Ved starten av januar 2026 hadde Storbritannia bare 1 578 aktive bryggerier, mot 1 715 ved inngangen til 2025, 1 815 i 2024 og 1 828 i 2023 da ‘bryggeritrackeren’ startet. Det tilsvarer et tap av nesten 250 bryggerier på tre år.

Nedleggelsesraten økte dramatisk i 2025 sammenlignet med foregående år, med en økning på 37 prosent. Netto nedleggelsesrate var nesten tre bryggerier i uken (−2,6) gjennom hele 2025.

Det paradoksale er at etterspørselen etter lokalt produsert øl tilsynelatende er sterk. SIBAs egne tall viser at uavhengig brygget fatøl er i tosifret vekst, og produksjonen har kommet tilbake til nivåene fra før pandemien. Likevel ender 2025 med 137 færre bryggerier enn ett år tidligere. Etterspørselen er altså ikke problemet, det er strukturelle og økonomiske faktorer som kveler bransjen.

«Problemet er ikke etterspørselen – det finnes stor etterspørsel etter øl fra lokale, uavhengige bryggerier. Problemet er skattetrykket på små bryggerier, økt fusjonsaktivitet som skaper markedskonsolidering, og begrenset tilgang til puber for småbryggeriene» sier Andy Slee, administrerende direktør, SIBA, bransjeorganisasjonen for britiske, uavhengige bryggerier.

Regionale forskjeller i Storbritannia

Nedleggelsestallene viser et svært blandet bilde på tvers av Storbritannia. Sør-Øst hadde den største netto-nedgangen med −38 bryggerier, etterfulgt av Midlands (−33), Øst-England (−20) og Nord-Øst (−19)

Wales skiller seg positivt ut som den eneste regionen med faktisk vekst i bryggeriantallet. Årsaken er uklar, men det spekuleres i at det walisiske markedet har et sterkere innslag av lokale, tett integrerte fellesskapsbryggerier med mer stabil omsetning.

Så hva ødelegger for de britiske bryggeriene?

Utgiftene ved å leie bryggeutstyr, inflasjonspresset på råvarer og produksjonskostnader, samt strømpris og lønnskostnader har skapt den perfekte stormen av problemer som særlig rammer de minste bryggeriene.

Et annet alvorlig strukturelt problem er tilgangen til de større markedene. SIBAs Independent Beer Report 2025 viste at cirka 60 prosent av puber innenfor 6 mils omkrets fra et uavhengig bryggeri, var bryggeriets utvalg utilgjengelige for pubene. Dette blokkerte dermed salgsmulighetene og reduserte forbrukernes valgfrihet. Dette har ikke endret seg.

Det er de store globale ølselskaper som i praksis kontrollerer store deler av det britiske pubmarkedet gjennom eksklusive avtaler og eierskap, og stenger dermed ute de minste aktørene. Her hjemme måtte Ringnes i 2020 endre på sin harde linje og derfor slippe til andre konkurrenter på utesteder, etter å ha vært under etterforskning av Konkurransetilsynet i tre år.

På toppen av en smalere tilgang til utsalgssteder, kommer skattetrykket for de mindre bryggeriene. SIBA har krevd at regjeringen øker avgiftslettelsen på fatøl til minst 20 prosent, og at skattelovgivningen som favoriserer netthandel fremfor fysiske puber og bryggerier, gjennomgås grundig.

Nedgang flere år på rad i USA

På den andre siden av Atlanteren tegner Brewers Association (BA) et lignende bilde. Håndverksølvolumet var estimert ned 5 prosent i 2025, en brattere nedgang enn for hele 2024, da håndverksølsegmentet falt 4 prosent. Tall fra de siste kvartalene i 2025 tyder på fortsatt svekkelse i andre halvdel av året.

2025 ble det andre året på rad der nedleggelser overgikk åpninger i Amerika. I løpet av året registrerte BA 268 nye bryggerier som åpnet, og 434 nedleggelser. Til tross for de store tallene, utgjør nedleggelsene fortsatt en relativt lav andel, bare 4,4 prosent, av alle bryggerier i drift.

Endrede forbrukervaner, rasjonalisering hos dagligvarekjeder, inflasjon og tollsatser, samt mer konkurranse enn noensinne var faktorer som forsterket vanskelighetene gjennom 2025.

«Hvis craftøl-bransjen er et skip, kan vi komfortabelt si at vi ikke lenger er i hamnens trygge farvann. De rolige dagene er bak oss; bryggerne finner nå sjøbena sine i dette nye, krevende åpne farvannet» forteller Matt Gacioch, økonom i Brewers Association.

Sett etter forretningsmodell ble de minste distribusjonsfokuserte mikrobryggeriene hardest rammet med en nedgang på 3 prosent, etterfulgt av taprooms med minus 1 prosent. Brewpuber og regionale bryggerier holdt seg på et jevnt nivå, som tidligere.
Men dette forteller noe viktig: bryggerier som selger direkte til forbrukere gjennom egne lokaler, klarer seg bedre enn de som er avhengige av distribusjon og grossister.

En global trend med konsolidering og helse

Nedgangen i USA og Storbritannia er del av et bredere globalt mønster. BarthHaas-rapporten for 2024/2025 bekrefter at det ikke bare er en britisk eller amerikansk historie.

De 40 største bryggerne globalt opplevde et produksjonsfall på 0,6 prosent. AB InBev, Heineken og Snow Breweries hadde alle nedgang.

En av de sterkeste driverne for nedgangen er skiftet mot lavalkohol og alkoholfri øl.
Salget av alkoholfritt øl økte med 111 prosent i volum fra 2021 til 2025 i USA, og for håndverksbryggeriene var deres økning på alkoholfritt øl rundt 30 prosent i samme periode.
Nesten halvparten av håndverksbryggeriene tilbyr nå minst ett alkoholfritt eller lavalkoholalternativ, opp fra kun 8 prosent av dem for få år siden.

Samtidig strammer distributørleddet seg til. Håndverksøl fikk en BPI-score (Beer Purchasers’ Index) på 15 i juni 2025, noe som er langt under ekspansjonsgrensen på 50.
Det markerer tre år med dyp sammentrekning i mellomleddsegmentet.
Til sammenligning var BPI-score for håndverksøl på 27 i juni 2024. Nedgangen fører til distributørenes pessimisme for markedet, som igjen fører til færre nye produktplasseringer og mer forsiktige bestillinger.
En ond sirkel for mindre produsenter.

Er dette krise eller naturlig modning?

Foto: WolfmanSF, CC BY-SA 3.0 , via Wikimedia Commons

Det er viktig å nyansere bildet. Ifølge BA er det nå flere som drikker håndverksøl enn noensinne.
9,8 prosent av voksne nordamerikanere rapporterte i 2024 at de hadde drukket håndverksøl de siste 30 dager, opp fra 6,6 prosent i 2013. Hyppigheten er på vei ned, men rekkevidden til håndverksøl har aldri vært større.

Mange analytikere peker på at markedet etter et tiår med eksplosjonsartet vekst nå bare modnes på normalt vis. En moden bransje har omtrent like mange åpninger og nedleggelser. Den dystre lesningen er at vi nå er forbi vekstfasen, men det betyr ikke nødvendigvis at gode bryggerier ikke vil overleve og blomstre.

Markedsaktører tilpasser seg. Digitalisering, bærekraft og bruk av kunstig intelligens i driften, samt strategiske allianser og hyperlokal forankring, hjelper noen bryggerier å holde seg flytende. Det som gjenstår, er de sterkere, eller mer effektivt driftede, virksomhetene.

For britiske bryggerier er imidlertid den strukturelle stengingen av markedet , der globale selskaper eier pubene og kan nekte de minste aktørene tilgang, en annen og mer bekymringsfull utfordring enn ren markedsmodning. Det er en politisk og regulatorisk utfordring som trolig bare regjeringen kan løse.

Hvordan står det til her hjemme?
«Det har vært en nedgang her hjemme også, men ikke drastisk», sier Hege Ramseng i Bryggeri- og drikkevareforeningen.
Den norske bransjeforeningen ser mange av de samme endringene, uten at det skaper panikk.
Medlemstallene deres har gått ned fra 140 for bare noen få år siden, til 112 den dag idag.
«Media har spurt hvert år siden 2015 når den store bryggeridøden inntreffer, men vi har ikke opplevd noe annus horriblis. Selv med den veldig tunge perioden under pandemien».

Hun påpeker at ølsalget på polet ligger rundt det samme som tidligere år, rundt 4%, men at bryggeriene nå har flere ben å stå på, da driften som rent ølbryggeri er mer utfordrende.
«Det er flere som har startet med brus, brennevin og ferdigdrinker, samt hard seltzer».

Ramseng ser også at det kommende lovforslaget om gårdsutsalg vil gagne bryggeriene som endelig kan selge sine produkter fra egne utsalg, som vil være gode inntekter iallefall for de minste bryggeriene.
«Så får vi håpe det gir alle et lite løft inn i fremtiden».