Øl var ikke bare en drikk – det var en kilde til makt

Den 3. september holder forfatter og ølhistoriker Lars Marius Garshol foredraget Nasjonsbygging med øl på Ringnes Brygghus.
Vi satt oss ned med foredragsholderen for å få vite mer om foredraget.

Hvordan kan øl ha vært med på å bygge stormakter?
– Siden øl var daglig drikk for mange, ble ølbrygging en enorm næring. Bryggerieierne ble søkkrike, men viktigere var at bryggingen ble en sentral del av økonomien. Faktisk var den så viktig at flere stater bygde seg opp til stormakter ved hjelp av skatt på øl. I foredraget skal vi se nærmere på tre land som gjorde nettopp det.

Garshol mener mange i dag har et altfor snevert syn på ølets historiske betydning.
– De fleste tenker på øl som noe man drikker i festlig lag, eller kanskje som en drikk med spennende smaker. Men inntil for ikke så lenge siden var øl en enorm økonomisk kraft, og økonomi handler om mer enn penger – det handler også om makt.

Han understreker at foredraget bygger på historiske fakta.
– Det kan kanskje høres ut som løst prat fra folk som vil hausse opp øl, men vi skal se på tre virkelige eksempler. Det finnes mange flere, men vi rekker bare tre dersom det skal bli ordentlige fortellinger.

Det første eksempelet tar for seg Nederland og Belgia.
– Nederland og Belgia var en gang ett område: de spanske Nederlandene. Da området gjorde opprør mot den spanske kongen, fulgte åtte tiår med krig. Den nordlige delen vant til slutt og ble selvstendig, og grensen som den gangen ble trukket der fronten sto, er i dag grensen mellom Belgia og Nederland.

Hvordan kunne et lite land beseire det enorme spanske imperiet?
– Med skatt på øl. Krig med leiesoldater kostet astronomiske summer, og nederlendernes mest innbringende inntektskilde var et genialt system for å kreve inn skatt på øl. Det gjorde at de kunne vinne krigen, som igjen delte Belgia og Nederland i to land.

Den andre historien handler om England og Vilhelm av Oranjen.
– Noen tiår senere hadde England en ekstremt upopulær konge. Da tok herskeren over Nederland, Vilhelm av Oranjen, med seg en hær til England og tok tronen. Nederland var samtidig i krig med Frankrike, og Vilhelm trakk England inn i konflikten. Det krevde store inntekter, og løsningen var den samme som nederlenderne allerede kjente godt.

Altså skatt på øl?
– Ja. Ølet ble skattlagt så hardt at bryggerne i London måtte finne opp en helt ny øltype for i det hele tatt å tjene penger. Den øltypen var porter, som ble en kjempesuksess. Bryggeriene i London vokste seg enorme og brygget titalls millioner liter i året, noe som igjen ga staten store inntekter.

Ifølge Garshol var dette med på å legge grunnlaget for Storbritannias vekst som stormakt.
– Da Vilhelm ble engelsk konge i 1689, var England en liten regional makt med begrenset innflytelse i Europa. Hundre år senere var Storbritannia verdens dominerende supermakt, først og fremst på grunn av den britiske marinen. Å bygge krigsskip var ekstremt dyrt, og de viktigste inntektene kom fra skatt på øl.

Den tredje fortellingen flytter oss til Japan.
– I 1850 var Japan et middelaldersk føydalsamfunn med samuraier og ninjaer. På bare femti år utviklet landet seg til en stormakt som var sterk nok til å vinne en krig mot Russland, og nesten styrte tsaren. Hvor kom pengene fra? Skatt på sake.

Garshol forteller at foredraget også viser hvordan forskningen dokumenterer sammenhengene.
– Publikum får se hvordan vi kan vite at dette faktisk skjedde, med data fra forskningen som viser at det stemmer. Vi skal også snakke om hva det var ved øl som gjorde det til en så potent kilde til makt.

Foredraget arrangeres på Ringnes Brygghus 3. september klokken 18.00.

Arrangementet er gratis, men det er godt øl og god pizza å få kjøpt, som man kan nyte før og under foredraget.


^{Du finner mer av Lars Marius Garshol her:
http://www.garshol.priv.no/blog/
http://www.garshol.priv.no/download/historical-tech/}