Ø | Meninger
Drikk lokalt øl?
Den siste tiden har jeg stadig oftere hørt og lest oppfordringer om at vi skal drikke lokalt øl. Ikke minst har Ringnes blåst liv i debatten ved å innføre begrepet lokalt øl i sin markedsføring uten at jeg skal gå nærmere inn på det akkurat nå. Jeg ønsker heller å sette litt fokus på lokalpatriotisme i sammenheng med ønsket om å drikke kvalitetsøl. Selvfølgelig kan man være stolt av sitt lokale øl, men det burde betinge at det er et godt øl som gjør at man faktisk har en grunn til å være stolt av det. Eller for å snu litt på det, skal hovedkriteriet for å drikke et øl kun være at det er lokalt?
I dag har vi over 70 bryggerier fordelt over hele landet og det er rimelig enkelt å finne øl som både er rimelig godt og rimelig lokalt. Det er lett å ta dette som en selvfølge, men la oss gå 10 år tilbake i tid. Før 2003 fantes det ikke så mange bryggerier i dette landet og man må vel si at de som eksisterte mer eller mindre brygget det samme ølet, en lett og ukomplisert frisk pils som ikke burde skremme noen. Det å være opptatt av øl handlet mest om at man hadde øl som den foretrukne alkoholholdige drikk. Selv om de fleste ølene smakte rimelig identiske og få klarte å skille dem fra hverandre i en blindtest, var de fleste «ølhunder» veldig opptatt av å definere sitt lokale øl som verdens beste øl. Jeg tror vel omtrent samtlige bryggerier på den tiden hadde en form for en venneforening. Dette var først og fremst sosiale nettverk hvor man møttes for en fest og hedre det «lokale øl». Alle var jo så enige om at dette ølet var så fantastisk mye bedre enn det skvipet de andre bryggeriene laget. Jeg tror ikke det var så mange som virkelig tok dette så seriøst, det viktige var å møtes over noen øl og ha det hyggelig sammen.
Øl var synonymt med pils og bortsatt fra noen svært små og lokale aktører som Oslo Mikrobryggeri og Valdres Gardsbryggeri var det ingen andre bryggerier som brygget ale (overgjæret øl), som tross alt representerer de største variasjonene og de viktigste historiske øltypene. Så da Nøgne Ø kom på banen i 2003 med ambisjoner om å brygge en rekke andre øltyper enn pils ble jeg svært glad og stiftet umiddelbart Venner av Nøgne Ø. Til tross for navnet var vi som stod bak dette opptatt av at vi skulle være uavhengige av bryggeriet, det var ølet som skulle stå i fokus og vi skulle definitivt ikke være noen ukritisk supporterklubb til bryggeriet. Men så lenge Nøgne Ø var det eneste bryggeriet i Norge med ambisjoner om å få ut et stort utvalg over hele landet så fortjente de all vår støtte.
Interessen for denne type øl var bortimot ikke eksisterende på denne tiden og skulle vi kun tenke lokalt så kunne vi knapt kunne håpe på 10 medlemmer, så det var naturlig å søke over hele landet etter likesinnede. En naturlig start var å lete frem andre ølklubber som da i prinsippet var andre bryggeriers venneforeninger. Dette var til dels ganske deprimerende lesing, her kunne man finne statutter som beskrev at dersom øl fra respektive bryggeri var tilgjengelig et visst antall kilometers omkrets så hadde man ikke lov å drikke øl fra andre bryggerier. De dominerende ideene bak en ølklubb handlet mest om lokale arbeidsplasser og begrensninger. Man skulle ikke sammenligne med andre øl, men bare vite at dette var verdens beste øl. Gjerne med referanse til en gullmedalje fra en konkurranse i 1874. I ren frustrasjon kontaktet jeg samtlige norske ølklubber jeg klarte å spore opp med et initiativ til at vi måtte tenke mer inkluderende om vi virkelig ønsket et bredt ølutvalg tilgjengelig. I et manifest kalt JA TIL ET FARGERIKT ØL-FELLESKAP forsøkte jeg å forklare at dersom det er øl vi er opptatt av så er vi nødt til å utvide horisonten. Håpet var å nå frem til noen få som virkelig var opptatt av øl, men eneste respons kom fra ølklubben VADSØ og resten er historie.
I dag har vi heldigvis en helt annen situasjon med rikelig av godt øl utvalg fra nær og fjern. Ølklubbene er heller ikke viktige lenger da folk flest faktisk er godt oppdatert og kan velge fritt blant sine favorittstiler og følge sine egne smakskriterier uavhengig av hvor ølet er brygget og hva andre måtte mene. De beste serveringstedene gjør en innsats for at deres kunder skal kunne ha mye å velge mellom. Takk og pris for det, hvordan skulle ellers et bryggeri fra Mehamn, Tevletunet eller et annet folkefattig område ha en mulighet til å eksistere om man kun fikk solgt sitt øl lokalt? Det hjelper ikke å brygge verdens beste øl dersom ingen utenfor bygda får anledning til å smake det. I alle bransjer sier man at konkurranse er sunt, det skjerper en aktør at man får noen å sammenligne seg med og samtidig inspirasjon utenfra. Det er nettopp dette den globale håndverksbryggeri revolusjonen handler om. Bryggeriene er åpne og besøker hverandre for gjestebrygging og lignede. Man står på samme side og kjemper for kvalitet. Jeg vil selv gjerne være stolt av mitt lokale bryggeri, men det skal være fordi de lager godt øl ikke fordi de er plassert i nabolaget. Samtidig vil jeg ha et rikt og godt utvalg av andre øl. Dette fordi jeg liker variasjon og ikke minst må ha noe å sammenligne med dersom jeg skal være i stand til å forstå om mitt lokale bryggeri virkelig lager godt øl. Min teori er at dersom man støtter opp om alle bryggerier som lager godt øl, uansett geografi, samt de stedene som serverer et rikholdig utvalg av øl, så vil vi alle få glede av å kunne ha et godt lokalt bryggeri med tiden.
Dersom alle som setter pris på godt øl er interessert i å smake på ølet fra Voss Bryggeri så kan har de et eksistensgrunnlag til tross for bare 14.000 innbyggere. Det er det som skal til for at vi alle på sikt skal kunne få muligheten til å glede oss over de gode ølene fra Voss. Kanskje nettopp ett av disse ølene inspirerer bryggeren på Tinja Fjellgård til å lage et enda bedre øl som de lokale kan glede seg over? La oss aldri noensinne ønske oss tilbake til en tid da det å heie på sitt lokale bryggeri var det samme som å heie på sitt lokale fotballag. Jeg er ingen god ølentusiast om jeg kun tillater meg selv å drikke øl fra Nøgne Ø bare fordi jeg bor på Sørlandet. For en ekte ølentusiast er godt øl og godt utvalg viktigere enn lokalt øl, selv om det er hyggelig om man har et lokalt øl som man kan være stolt av.
Bildet i toppen av artikkelen er hentet fra Ølportalens bryggerikart.
Vis 2 kommentarer
Skjul kommentarer
mike
Well said, however this is also evident in these national chains, like hotel chains who lock up their purchases with a single brewer, as well as vendors for places like concert houses, theaters, forums and other large venues not to mention pub and restaurant chains. This sort of action isn’t supportive at all of local products and doesn’t allow the local people to make choices to support their local products without a large boycott like movement which is not very easy to get going. Once again Corporations 1- local producers 0
Kristoffer Karlsen
Spennende tema. Jeg er dog ikke enige at ølklubber er blitt uviktige. Selv har jeg vært medlem av opptil flere ølklubber, og det er noe helt annet å oppdage, oppleve, diskutere og drikke øl i fellesskap enn å sitte hjemme alene, uansett hvilke preferanser man har eller hvor fjerne himmelstrøk polet kan hente inn øl fra. De ølklubbene jeg har vært med i har fokusert mindre på om ølet er produsert innenfor 15 km radius og mer på å anbefale godt øl til hverandre og prøve nye ting. Og jmf. den forrige kommentaren så står man sterkere som forbruker om man er del av en gruppe. F.eks. en ølklubb. Til sist det med at det nytter lite å brygge verdens beste øl, om det kun selges lokalt? Westvleteren 12?