Ø | Meninger

En blek indianer

En blek indianer

Når NRKs korrespondent i USA rapporterer at et "Indisk Blekøl" har blitt kåret til verdens beste er det fornøyelig. Når et bryggeri begynner å blande indianere inn i sin beskrivelse av IPA blir det ikke annet enn tåpelig.

(Innholdet har tidligere vært delt på Sammy om øl)

Uansett hva hipstere og påståtte anti-hipster ølnerder hevder så er IPA (India Pale Ale) det hotte blant «folk flest». Eller i alle fall de som har oppdaget at øl er litt mer enn standardisert pilsner. Dette er noe de store bryggeriene vet å utnytte. Hansas IPA Spesial er landets desidert mest solgte IPA-produkt og Ringnes har kastet seg karusellen på med sin Frydenlund IPA. Begge produkter som teknisk sett ikke er IPA, men snarere ordinær Pale Ale. (En typeriktig IPA er over 5,5%.) Slikt må vi nok bare finne oss i så lenge det er penger i å gi varer navn de ikke fortjener. Nå har imidlertid Grans Bryggeri tatt denne typern usannhetene til nye høyder og ølnerdene vet ikke helt om de skal le eller gråte.

Grans lanserte for noen uker siden IPA Unlimited. Et produkt som passer glimrende i tomrommet Hansa IPA Spesial etterlater seg når den forsvinner fra REMAs hyller. Denne «IPAen» markedsføres med fraser som «En helt ny smaksopplevelse», «oppskriften er grenseløs, nyskapende og radikal» og ikke minst, min favoritt, «Radikalt Humlet».

«Radikalt Humlet» står også på en av medaljene på boksen. Medaljer som antagelig er plassert der i en eller annen total misforståelse av hvordan design av ølbokser bør gjøres for tiden. Finnes det i det hele tatt andre som fortsatt har slike medaljer på sine etiketter og bokser? Boksen har QR-kode som linker til oppskriften og her finner jeg at det er brukt 2,64 gram humle per liter for batch # 1 og 2,71 g/l for batch # 2. Noe som absolutt ikke er radikalt. Nøgne Øs India Pale Ale, den første norske heldistribuerte IPAen, har f.eks. 3,39 g/l. Sammenligner vi med andre øl som finnes i hyllene hos REMA er det heller ikke spesielt spenstig. Pale Alen «Mon Plaisir» fra 7 Fjell, som ikke regnes som et spesielt humletungt øl, har f.eks. 5,25 g/l. Med andre ord dobbelt så mye.

De som har litt teknisk innsikt i brygging vil muligens påpeke at det er mengden av alpha-syre som virkelig betyr noe når det gjelder hva humlen gjør med ølet, men her er det heller ikke spesielt spenstig. Nøgne Øs IPA har det dobbelte og Mon Plaisir har 40% mer enn dette påstått radikalt humlede produktet. IBU (Internationa Bittering Units) er fornuftig nok ikke oppgitt. Da kunne jo kundene gjort en enkel sammenligning.

En av de andre «medaljene» forkynner at produktet er «Håndbrygga» med «Ekte Kjærlighet». Det kan sikkert diskuteres, men jeg har tro på at bryggerne hos Grans faktisk bryr seg om øl, og det er den tredje medaljen som virkelig tar prisen. De har prestert å legge inn profilen av en indianer og teksten «A Pale Indian». Dette blir ikke annet enn komisk. India Pale Ale heter nettopp det og ikke IndiaN fordi ølet ble sendt til India. Noen kobling mellom indianere, som amerikanske urinvånere, var det neppe før en av dem kom i kontakt med den amerikanske ølrevolusjonen en eller annen gang på 80-tallet. Når en så putter inn en indianer i designet av en ølboks er en minst like mye på villspor som Christopher Columbus.

Kort oppsummert er Grans IPA Unlimited et temmelig standard produkt, der markedsføringsavdelingen har slått seg såpass løs at bryggerne hos Grans antagelig gremmes hver gang de ser en boks med produktet. Vi kan i det minste håpe at de har såpass med integritet at de ikke er med på denne «svindelen», om ølet da i det hele tatt er brygget hos Grans.

Selve ølet

Lukten minner mest om en tradisjonell engelsk ale. Ikke nødvendigvis India Pale Ale. Jeg finner lys karamell, bær, bjørkenever og et lite hint av granbar. Det søte dominerer og jeg savner et klarere humlepreg.

Smaken er i stor grad en fortsettelse av duftene. En brukbar pale ale, som jeg ikke hadde blitt overrasket over å få servert fra håndpumpe på en engelsk pub. Karamell og honning er i fokus til å begynne med før det går via bjørkeneveren videre til granbar i bitterheten mot slutten.

Ettersmaken preges av granbar og omsider er de påståtte store humlemengdene såpass til stede at jeg legger merke til dem.

Totalt sett en tradisjonell og litt gammelmodig IPA. Et øl jeg neppe kommer til å kjøpe fler ganger, men heller ikke sier nei takk til om noen setter det fremfor meg.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises