Er festivalnorge klart for spesialøl?

Forrige helg var jeg med på noe som var nytt for meg og som jeg er overbevist om at var enda mer nytt for mange av de andre som var til stede. Jeg solgte kvalitetsøl på rockefestival. Det hele begynte med at ledelsen for Festidalen, som er rockefestivalen i min hjembygd Uskedalen, fant ut at de ville tilby gjestene noe mer enn industripils, pappvin og rusbrus. Om denne ideen var enkeltstående eller om den kom som en følge av at de satser på kortreist mat, med kalveburger, der kalven var både oppvokst og partert i dalen, og pølser fra Friheim Gardsmat vet jeg ikke. De kontaktet uansett meg, fordi de hadde hørt at jeg er litt over snittet interessert i øl, og jeg ble med på den dugnaden en rockefestival i en liten vestlandsbygd er.

Salget gikk over all forventning. Halvparten av spesialølet gikk ut på fredagen, da en tredjedel av helgens besøkende var innom og 21:30 på lørdag var spesialbaren totalt tom.

Menyen for spesialøl var som vist her:

BrewDog – Punk IPA
BrewDog – Rip Tide
BrewDog – Trashy Blonde
Brooklyn Brewery – Brown Ale
Brooklyn Brewery – East India Pale Ale
Guinness
Hofbräu – Edelweiss Snowfresh
Kilkenny
Lervig – Hoppy Joe
Lervig – Lucky Jack
Sol

Ikke en revolusjonerende meny, men husk at det her var snakk om en rockefestival, ikke en pub, og at den skal være en introduksjon til øl med litt mer smak i et område der ikke et eneste serveringssted har en meny som kan konkurrere. Sol kom med for at alle skulle bli fornøyde. 

Totalt ble det solgt 1 096 enheter fra menyen over mot ca. 8 900 enheter (0,4l) pils fra fat. Noe som prosentvis er tett på 11%. Dette til et totalt betalende oppmøte på  2 300, inklusive barn, og en del frivillige som fikk en fri adgang en av dagene. Det hører med til historien at prisene, på grunn av bong-system, var de samme for en enhet spesialøl som for standard pils.

Etter min mening viser dette at festivalpublikum er klare for mer spennende drikke enn standard pils, pappvin og rusbrus. Jeg er imidlertid ikke sikker på at festivalarrangørene og bryggeriene/distributørene er like klare, men her vil jeg prøve å gi dem noen argumenter for at de skal legge bedre til rette for dette. For å komme frem til poenget vil jeg først se grovt på de forskjellige gruppene som var innom spesialølboden.

1. «Endelig»: De som nærmest kom med gledesutbrudd da det gikk opp for dem at de kunne få servert øl med smak. Disse var gjerne i tillegg positivt overrasket over at spesialølet ikke var priset høyere enn  annen alkohol.

2. «Hva anbefaler du?» En sammensatt gruppe med alt fra de som på forhånd var klar over utvalget og hadde bestemt seg for å teste noe nytt, til de som hadde blitt anbefalt av andre å ta en tur innom til de som trodde boden hadde standard pils til.

3. «Nei». De som i utgangspunktet sverger til sin standardiserte pils, og ikke finnes interessert i å teste noe som helst annet.

For bryggeriene og distributørene er det selvsagt gruppe 2 som er mest spennende. Her kan de få en mulighet til å presentere sine produkter for mennesker som vanligvis ikke oppsøker serveringssteder med et ølutvalg over det grunnleggende. Gruppe 1 kan også være av interesse for presentasjon av, for dem, ukjente merker og produkter. Når det gjelder gruppe 3 er mange av disse flokkdyrene vanskelige å vende, men ser de at det stadig drikkes annet enn standard pils vil nok nysgjerrigheten sakte mens sikkert bli pirret.
Jeg er imidlertid temmelig overbevist at det ikke vil bli gjort noen satsing her. Til det har småprodusentene og importørene det litt for godt for tiden. Markedsandelen vokser og deres små markedsføringsbudsjett blir nok siktet mot den etablerte utebransjen. Da står vi igjen med de store, som enten har innsett at en andel spesialøl er nødvendig eller blitt påtvunget dette av sine eiere. Her tror jeg rett og slett at fantasien er like liten som den har vært i årevis. De kjører nok på med den vanlige medisinen som ikke har virket i kampen mot tap av markedsandeler: Mer lys lager.

Dermed vil vi som ønsker et utvidet ølutvalg være avhengige av arrangørene, og om det skal skje noe her må disse bli fullt klar over at en rockefestival ikke først og fremst dreier seg om rock, og at andre festivaler ikke bare dreier seg om festivalens tema. Det handler for svært mange av gjestene om å føle seg vel i en sosial setting i langt større grad enn å se band X eller Y. For gruppe 1 og 2 vil da et brukbart utvalg av spesialøl være en viktig trivselsfaktor. Dersom dette går opp for festival arrangørene kan ølrevolusjonen i Norge få seg en solid boost, men jeg er redd for at festivalarrangørene har det aller meste av sin fokus på festivalens tema og at øl i all hovedsak betraktes som en inntektskilde.

Min konklusjon blir dermed at Festidalens satsing nok var en forholdsvis enslig svale og at det fortsatt vil være «en øl» som er den gjeldende og bestillingen på 99% av musikk- og temafestivalene her i landet, men jeg utfordrer samtlige festivaler til å motbevise denne påstanden.

Deler av denne artikkelen er tidliger offentliggjort på StoreMys Lille Ølblogg.