Gårdssalg av alkohol – lar vi oss begeistre?

Vi kan jo se stort på dette og ta av oss hekleluene våre i takknemlighet for alle små liberaliseringer som gjør livet lettere for både bryggerier og forbrukere. Men det kan bli lenge til neste gang det forslås slike endringer, så jeg synes man bør se kritisk på forslaget og forbedre det før det skal behandles av Stortinget.

Maks halvannen liter

Kjernen i forslaget er dette:

Bevilling kan bare gis for salg av inntil 15 000 liter per år og på vilkår av at

1. tilvirkningen skjer ved salgsstedet og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud,
2. salget skjer ved tilvirkningsstedet i forbindelse med et betalt besøk,
3. besøket omfatter et arrangement med kunnskapshevende innhold om produktet, råvarene, tilvirkningen eller virksomheten,

og d. det ikke selges mer enn 1,5 liter alkoholholdig drikk gruppe 2 til hver besøkende ved hvert enkelt besøk.

Tre ankepunkter

Jeg har tre ankepunkter:

• Man er for sjarmert av direktesalget av sider fra gårdsprodusenter
• Forslaget bruker en mal fra Sverige som er fin som en anbefaling, men som blir en tvangstrøye i gjennomføringen.
• Det er forslag om mengdebegrensninger som er latterlig lave.

Det første ser vi allerede i overskriften – det er gårdssalg av øl, vin og brennevin det er snakk om. Her kjenner vi reportasjene fra Hardanger der man omgitt av bugnende frukttrær og med utsikt til både fjord og fjell byr på drikke fra gården. Det finnes selvfølgelig bryggerier som har en tilsvarende beliggenhet. Lindheim Ølkompani ligger fantastisk til i kulturlandskapet i Gvarv, og Geiranger Bryggeri har såpass mange høydemeter over fjorden at du har utsikt over cruiseskipene til verdensarven.

Men bryggerinæring er ikke bare romantikk, det er logistikk og teknikk. For noen har gjenbruk av meltetanker med kjøling vært det nærmeste man kommer gårdsdrift. De holder til i havneskur og industriområder, i handlegater og hvelvkjellere. De er ikke en del av en turistopplevelse.

Tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud, heter det i forslaget. Det er en diskriminering av de som ikke har lokaler som er egnet for slike formål. De er ofte ikke egnet for betalte besøk heller. Vi snakker om produksjonsbedrifter som blant annet skal oppfylle krav til hygiene.

Dagens svenske regelverk har tilsvarende krav om betalte arrangementer der det skal fortelles om produktene – der har de også tatt med et punkt om at man også må nevne noe om alkoholens skadevirkninger. Det kommer kanskje med når Helsedepartementet skal lage en forskrift med flere detaljer enn i lovteksten.

Jeg synes kravet til betalte arrangementer bør sløyfes.

Halvannen liter?

Så kommer maksimal mengde som kan selges pr besøkende. Her foreslår man en og en halv liter, men med en åpning i høringsnotatet for å gå opp til to liter.

I Bayern er en og en halv liter øl et og et halvt glass.

For et bryggeri med fire ulike øltyper tappet på halvlitersflasker må kunden velge tre av dem.

Direktesalg av øl innenfor denne ordningen skal selvfølgelig være til eget forbruk. Da kunne vi la oss inspirere av EUs veiledende kvoter på 110 liter øl og 90 liter vin. Det er vel å ta i litt mye, men ti liter er vel en rimelig mengde. Det må være såpass at neste gang Norge spiller i fotball-VM kan man kjøpe nok øl til 90 minutter selv om man inviterer en kompis.

Høringsnotatet fra regjerningen finner du her: horingsnotat.pdf