Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Bryggeribransjen er i vekst og få plasser har den vokst så raskt de siste årene som i London. Det som var små spennende bryggerier blir raskt store bedrifter, eller de blir værende små og må slutte med lørdagspub fordi hipstere fra «hele verden» invaderer nabolaget.* Et av bryggeriene som har vært med å bane vei for ølrevolusjonen i England er Beavertown. Fra å være en del av et pizzabakeri har de nå vokst til å bli både nasjonale og internasjonale. De har og vokst ut av sine lokaler flere ganger. Noe som har ført til at de har sluttet å sende øl til blant annet Norge, rett og slett fordi produksjonen ikke var stor nok til få øl frem til alle som ville ha og i slike situasjoner er det mest logisk at en først dekker nærområdene.

Når en vokser på den måten kommer en gjerne til et punkt der det er behov for større investeringer enn et par nye gjæringstanker eller en raskere tappelinje, dersom en ønsker å fortsette å vokse. En trenger rett og slett et større bryggeri, eller et i tillegg til det en har. Da Beavertown kom så langt undersøkte de forskjellige muligheter for finansiering. Blant annet ble crowdfunding/folkeaksjer parkert som lite hensiktsmessig, før de inngikk en avtale om salg av aksjer til Heineken. Merk at dette var en minoritetspost og grunnlegger Logan Plant fortsatt har majoriteten og skal fortsette som daglig leder.

Nå våknet imidlertid den overdrevent politisk korrekte delen av ølbransjen. Da selvsagt med utgangspunkt i USA. Et marked som har helt andre rammebetingelse enn de europeiske og ikke minst et marked der de store bryggeriene har herjet langt hardere enn i Europa. Det fortsatte i Storbritannia, Sverige og andre Europeiske land.
Kort oppsummert var ordlyden: «Når dere går i partnerskap med «Big Beer» vil ikke vi ha noe med dere å gjøre lenger». Dette skjer i første rekke ved at de trekker seg fra ølfestivalen «Beavertown Extravaganza». En av de mer nerdete festivalene i Europa, der folk står lenge i kø for å smake det og det ølet, selv om alt øl er inkludert i billetten.

Noen mener selvsagt dette oppriktig og noen få prøver å drive sine bedrifter etter prinsippene om å holde seg unna store konsern, men samtidig jubler de gjerne dersom en stor matkjede vil ta inn ølene deres. Da gjerne de samme matkjedene som presser ut små bryggerier fordi de ikke kan «levere på pris» og som i de landene det er lov selger den beste hylleplassen til de store bryggerikjedene. Det er med andre ord ikke så lett å leve slik en predikerer, men ikke alle går like langt som BrewDog-grunnlegger James Watt. Han har via blant annet Twitter forkynt at BrewDog nå ikke lenger vil føre noe av ølet fra Beavertown. Det at han og partneren brukte de samme finansmeglerne som Beavertown da de selv solgte 22 % av sitt eget bryggeri til et investeringsselskap, som også eier andre bryggerier, er ikke så nøye i denne sammenheng. Heller ikke at BrewDog har brukt samme metoder som «Big Beer» mot en liten pub som hadde samme navn som et av deres nye produkter. Mindre «Punk»** blir det rett og slett ikke, og at hans forslag til regler for «craft breweries», der han listet maks 20 % eksterne eiere, plutselig forsvant etter salget, hjelper ikke.

We will no longer be selling Beavertown beers or attending Beaver Ex. I wrote this piece in 2015 but it seems very relevant today too https://t.co/36Jn93MRI3

— James Watt (@BrewDogJames) June 21, 2018

Ølnerder har hektet seg på disse meningene og legger all skyld på Beavertown for at deres Extravaganza når ikke blir det den i utgangspunktet så ut til å bli. Jeg skjønner godt at de er skuffet, men bør de plassere all skyld hos Beavertown? Som nevnt er det de færreste av bryggeriene som trekker seg som kan si de lever 100 % etter det de markedsfører seg som og hvor mye skyr de krenkede festivalkundene «Big Beer» i hverdagen?
Unngår de Lagunitas, Brixton og de andre som er eid, helt eller delvis, av Heineken?
Unngår de Boulevard, Firestone Walker, Liefmans, Maredsous og de andre som er eid, helt eller delvis, av Duvel Morgat?
Unngår de Cigar Brewing, Oscar Blues og de andre som er eid, helt eller delvis, av Fireman Capitial Partners?
Unngår de Terrapin, Hop Valley og Pilsner Urquell som er eid, helt eller delvis, av Tenth and Blake?
Unngår de øl importert av de store norske bryggeriene?
Unngår de øl distribuert av de store norske bryggeriene?
Unngår de øl solgt av de store butikkjedene, som helt klart prioriterer de store norske bryggeriene?

Svaret for de aller fleste er nok at de velger øl ut fra hva det smaker og ikke hvem som eier en eller alle aksjene, men bør de da blir så gjennomført krenket av at et bryggeri vil øke kapasiteten nok til at de og blir tilgjengelige her i landet?

Selv setter jeg ærlighet høyere enn det å påføre andre prinsipper jeg ikke selv klarer å leve etter. Derfor ser jeg frem til at «Neck Oil» blir tilgjengelig her i landet og har ingen planer om å drikke nevneverdig mer fra BrewDog med det første.

*The Kernel har sluttet med lørdagspub etter at det som var en koselig nabolagssammenkomst ble endret til reisemål for busslaster med øltørste turister.
** om du ikke tok «punk» referansen kan det være greit å google «Brewdog Punk«.