Har du hørt det?

«Øl er den nye oljen»

«Øl er den nye vinen»

«IPA er den nye pilsen»

«Jeg liker ikke sånn ale»

«Kan jeg få en IPA-pils»?

«Vil du ha en Indian Pale Ale»?

«Jeg liker IPA, men ikke sånt bittert øl»

«Hvorfor heter det India når det er fra USA?»

«Hvorfor heter det Indian når det er fra England?»

Verden har gjenoppdaget ølet og Norge har gjenoppdaget ølet. Landet er fullt av selvutnevnte øleksperter. Mange av disse  har imidlertid kun skrapt i overflaten av hva dette fantastiske produktet har å tilby. Dermed går hopetall av mennesker rundt og påstår de liker håndverksøl, mens de begrenser seg selv til den amerikanske varianten av IPA og sper på med litt pale ale. Gjerne uten at de selv vet forskjellen.

Øl er så mye mer enn dette. Øl er en forfriskende seidel i en rådhuskjeller i en tysk småby. Øl er det disige innholdet i en femlitersdunk du har fått fra en bonde på Voss. Øl er bær og vørter som har kost seg på et gigantisk trefat i tre år. Øl er en nesten flat bitter på en gammel engelsk pub. Øl er det det hjelpeløse brygget naboen har laget og er stolt av eller det fantastiske brygget du selv har laget hjemme på kjøkkenet. Øl er den gyllne vesken fra et bryggeri i et kloster. Øl er en bayersk ølhage som stenger når solen går ned. Øl en boks standardisert nordisk lager på en fjelltopp du nettopp har besteget. Øl er å bruke over en time på å nyte en flaske oljemørket fluidum mens du stirrer inn i flammene og lar tankene vandre. Og øl så mye mer enn dette.

Selvsagt kan en ikke forlange at alle som hevder de kan en del om øl skal ha oversikt over alt dette, men det er da ikke for mye forlangt at det skilles mellom ensporede humlehoder og ekte ølinteresserte?