Kan vi ta juleøltestene på alvor?

Bergensavisen utroper Nøgne Øs Julesnadder til det beste juleølet i butikkstyrke i år. De kaster en sekser på terningen, og konkluderer med at ølet er en ”suveren vinner”. Dagbladets testpanel mener derimot at dette ”ølet er direkte mislykka” og belønner ølet med terningkast én. Man kan faktisk lure på om de har smakt det samme ølet.

Nå er ikke dette eksempelet enestående, men snarere regelen enn unntaket. Veien fra himmel til helvete i avisverden er overraskende kort.

I år kåret Dagbladet Lervigs Juleøl som best i butikkstyrke, noe som førte til at bryggeriet på fredag la ut den lakoniske Facebook-meldingen ”Lervig kommer greit ut i år med samme oppskrift som i fjor gav en toer på terningen”.

Kan man som forbruker ta disse testene på alvor? Kan vi bruke dem som rettesnor? Det spørsmålet svarer kanskje avisene best på selv. Ifølge Bergensavisen er butikkjuleølene i år så spennende «at du ikke trenger å gå på polet», mens Dagbladet melder at «de aller fleste juleølene i butikk får terningkast tre eller lavere», og VG forteller at «feinscmeckerne går på Vinmonopolet for å kjøpe sitt juleøl». Og så veldig mye klokere kan man vel neppe bli?

Harelabbjournalistikk

Jeg vet om mange bryggere som har satt sitt eget juleøl i vrangstrupen, når de har lest disse testene. Ikke fordi de ikke tåler kritikk, men fordi de ikke forstår kritikken. Ølene omtales i ord og vendinger de sliter med å se at har en sammenheng med ølet de selv har brygget. Det kan tyde på mangel på kompetanse hos dem som smaker, men det kan også si noe om hvordan ølene smakes.

Ulike øl skal serveres ved ulike temperaturer. Rekkefølgen man velger, bør ikke være tilfeldig. Antallet øl som smakes bør stå i forhold til tiden som brukes. Og deltakerne bør ha et snev av forståelse av funksjonen ølet de smaker, er ment å ha.

Jeg tviler sterkt på at disse kriteriene følges.

Ifølge en deltaker i et av årets testpanel, smakte fire deltakere 31 ulike juleøl i løpet av to timer. Det vil si at man hadde i underkant av fire minutter på å smake, bedømme og diskutere seg frem til en konklusjon per øl. Nå skal man ha temmelig høy alkoholtoleranse for ikke å bli beruset av så mye øl i løpet av så kort tid, men man bør også ha topptrente smaksløker for i det hele tatt å klare si noe adekvat om så mange øl i løpet av så kort tid.

Det sier seg selv at oppgaven er bortimot umulig.

Hva er egentlig ”julete”? 

I takt med den økende interessen for godt øl i Norge, har det nærmest gått inflasjon i juleøl. Juleølet er ingen stramt definert type, men en relativt variert gruppe. I utgangspunktet var det norske industrijuleølet i slekt med tyske øl som bokkøl, bayer og wienerøl – og sånn er det i mange tilfeller ennå – men de seinere årene har juleølbegrepet blitt like tøyelig som sekken til julenissen. Det er for så vidt greit. Personlig foretrekker jeg en pale ale med godt humlebitt til julemiddagen (ja, jeg spiser pinnekjøtt), og jeg takker ikke nei til en god porter på julekvelden.

I testene har begrepet JULETE sneket seg inn som et hedersord, et kvalitetskriterium. Men hva er egentlig smaken av jul? Er det smaken av nellik, ingefær og anis, av einerkvister eller granbar, knekk og karamell? Eller er det en personlig preferanse som henspiller på reinsdyr med røde neser eller grevinner med dårlig syn? I Dagbladets juleøltest karakteriseres de tre høyest rangerte ølene som ”veldig julete på smak”, ”smaker veldig av jul” og ”her er det mye jul”. Spør du meg blir betegnelsen tullete, intetsigende og abstrakt. Så lenge avisene godtar at et juleøl er et øl bryggeriene definerer som et juleøl, bør man vel også bedømme ølene utfra det de er og ikke gi dem ekstrapoeng fordi de er julete?

Lettbeint underholdning

Alt øl er ikke like godt – og jeg ser ingen problem i at det skrives om det – men jeg stoler ikke på avisenes lettvinte og tilfeldige domfellelser. I VGs test omtales Frydenlund Juleøl som ”infisert”, men får likevel en treer på terningen. I fjor trillet Dagbladet en sekser for Nøgne Øs Underlig Jul, og mente at ølet passer godt til lutefisk. Det kan godt hende at ølet fortjente sekseren på terningen, men neppe i møtet med lutefisk. Det høres ut som en fullstendig mismatch.

Det er neppe tilfeldig at hver eneste juleøltest ender opp med henvisning på forsiden av avisene. Sannheten er at juleøltestene er en tabloid øvelse som er skapt for å selge aviser. Juleølet er redusert til lettbeint underholdning på linje med Tone Damli Aaberge og ”Skal vi danse?”

Når avisene ikke tar juleøltestene på alvor, er det heller ingen grunn for at vi skal gjøre det.

—

Lenker: Bergensavisens juleøltest, Dagbladets juleøltest.