Mangfoldet tilbake!

Norsk matvarebransje er i vinden for tiden. I vinden i negativ forstand. Utviklingen går mot mer konsentrert makt, færre aktører, generelt tøffere tider for småprodusenter og dyrere og dårligere utvalg i norske butikker.

Med medias overfokusering på pris, store produsenters monopolmakt, konsentrasjon av distributører, og ikke minst med god hjelp fra reguleringskåte norske politikere, har de norske matkjedene og -distributørene fått ture frem som de vil med masseproduserte varer til «lavpris».

På 90-tallet opplevde vi tilsvarende tilstander med ølet vårt da politikerne i 1993 besluttet å flytte sterkølet fra butikkene til polet. Det skal nevnes at utvalget av øl i butikkene ikke var allverden før denne beslutningen ble tatt. Bryggeriene Schous og Frydenlund var allerede innlemmet i Ringnes, og foruten pilsneren var det kun Bayer, Bokk og Export i dagligvarebutikken. Da disse ble flyttet til polet sank salget av disse dramatisk, og pilsen fikk rå markedet alene. Synd, fordi både Bayer og Bokkøl representerte norsk bryggetradisjon og -kultur. Det samme skjedde med det tradisjonsrike norske juleølet. Den norske forbruker hadde ingen tradisjon for å handle juleøl på polet, og det kraftige juleølet ble stående på polet mens forbrukeren kjøpte det mørke, pilsaktige (jule)ølet i butikken.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte mikrobryggeriene å dukke opp i Norge, først og fremst inspirert av håndverksølets renessanse i USA. Til å begynne med fantes det imidlertid ikke noe marked for dette ølet. Én av pionérene, Kjetil Jikiun som startet opp Nøgne Ø, beskriver det slik: «i begynnelsen var det «ingen» som ville ha ølet vårt. Allikevel fortsatte vi å brygge øl vi selv likte og hadde tro på». Historien gir Kjetil Jikiun, og hans likesinnede som etterhvert inntok den norske ølscenen, rett. I dag finnes norsk håndverksøl i stort mangfold i både butikkene og på vinmonopolet. Pubene fyller opp kjøleskap og kraner med norsk og utenlandsk øl innen alle ølstiler, og nå er det også folk som vil ha dette ølet.

Personlig synes jeg det er en befrielse å kunne gå inn på nærmeste Meny- eller Rema-butikk å kjøpe en flaske Lervig Lucky Jack, Haandbryggeriet Pale Ale eller Nøgne Ø Wit til middagen. Eller en svipptur innom polet for en Ægir Natt til fredagskosen. Sammenlignet med det generelle matutvalget (og ikke minst kvaliteten på dette) fremstår nå utvalget av øl i butikken og på polet med et mangfold som det bare er å applaudere!

For 10 år siden var det utenkelig å starte opp en pub uten å ha en avtale med ett av de store industribryggeriene. Med dagens gryende ølkultur er denne trenden i ferd med å snu. Det vi kaller håndverksøl har fremdeles under 5% av markedet for øl i Norge og selv om andelen er svakt stigende vil den nok holde seg noenlunde lav i overskuelig fremtid. Det som er gledelig er det store fokuset rundt øl. Både i sosiale- og kommersielle medier omtales håndverksøl, og øl generelt, hyppig og i positive vendinger. Det arrangeres smakskvelder, «beer makers dinners» og ølfestivaler på ukentlig basis rundt om i landet. Ikke minst har hjemmebrygging fått en renessanse som vi må helt tilbake til middelalderen for å finne en tilsvarende utbredelse av.

Så hvor går veien videre? Som nevnt vil nok ikke ikke håndverksbryggeriene noen gang dominere markedet for øl, men de vil bidra med et ønskelig mangfold og en valgfrihet for dem som ønsker å utforske nye smaker. Øl som for 5-6 år siden ble ansett som ekstreme drikkes i dag av et stadig større publikum, og bryggeriene fortsetter å utfordre våre smaksløker med nye og «sære» øl. Mikrobryggeriene brygger ikke øl tilpasset et eksisterende marked. De brygger øl de selv liker og håper at også kundene vil like det. Ære være dem for det!

Kinn, Ægir, Nøgne Ø, Haandbryggeriet og de andre mikrobryggeriene opplever gode tider. Samtlige har måttet utvide produksjonen og investere i nytt utstyr. Under disse finnes det en tett underskog av nyetablerte mikrobryggerier og bryggeripuber. Med stort og smått finnes det i dag mellom 50 og 60 mikrobryggeriet her til lands. Det er vanskelig å se for seg at denne økningen kan fortsette i denne takten. Vi nærmer oss nok et metningspunkt der det kan bli vanskelig å overleve dersom man ikke finner en egen nisje eller et marked der man kan overleve.

Jeg ser heller ingen umiddelbar fare for at de store industribryggeriene skal foreta noe omfattende oppkjøpsraid blant mikrobryggeriene. Det har vært banket på styreromsdøren hos enkelte av mikrobryggeriene, men så langt har de heldigvis valgt å fortsette som små og uavhengige fremfor å cashe inn gevinsten på et tidlig stadium.