Nei, dyrt øl smaker ikke nødvendigvis bedre

Dette er et debattinnlegg. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Om det er noe validert resultat fra forskningen de derimot har søkt, har de feilet miserabelt. De har i beste fall siktet på foten og skudd seg selv i ansiktet.

La oss bare la professor på Høgskolen i Innlandet, Christer Thrane, som har gjort studien sammen med kollegaene Ståle Størdal, Gudbrand Lien og Mehmet Mehmetoglu, oppsummere forskningen: «Øl fra noen land kan det være verd å betale ekstra for. Men det er mer et unntak enn en regel» fortalte han til Forskning.no, som publiserte forskningsresultatene først. Med andre ord, Er dyrere øl bedre enn billigere øl? Svaret er mæh, njæh, kanskje, noen ganger, hvis forholdene ligger til rette, det spørs på hvert enkelt øl osv osv. 

 

For øvrig er forskning.no drevet av Foreningen for drift av Forskning.no. Innovativt som navnet antyder, er det en forening som står bak nettsiden og blant de 79 medlemmene er nettopp Høgskolen i Innlandet en av disse.
I tillegg står det «De (artiklene .red) er slett ikke nøytrale og nesten aldri kritiske». At forskerne har gått ukritisk til verks, har vi med noe innsikt vel forstått for lengst.

Èn eneste kilde

KAN være, der altså. Det kan være verdt å betale ekstra for noen øl fra visse land. Mer unntaket enn regelen. For de av oss som har kjøpt øl mer enn fire ganger på Vinmonopolet har vel fått med oss såpass og kunne kommet til samme konklusjon. Uten å bruke enorme midler på en halvhjertet rapport om et lite utvalg faktorer som gir et uklart svar.

 

Om man skulle vært kritisk til forskningen man driver med, er det endel faktorer som spiller inn, som ser ut til å ha gått forskerne hus forbi.
Alkoholprosenten gir store utslag på pris pga avgiftene og hvordan ølet er bedømt, er to faktorer de tilsynelatende har tatt stilling til, men ikke helt.

Ting som ikke er vektet er produksjonskostnader, importørenes påslag, forskjell på industribryggeri og håndverksbryggeri, noen øl er justert ned i pris pga sviktende salg eller for å få det inn på basisutvalget, tilgjengelighet, ølstiler, batchforskjeller, personlig smak osv osv. Det er enormt med variabler. De har lagt merke til at det er forskjell på noen land, men ikke akkurat brydd seg om hvorfor de variablene er slik.

 

I rapporten står det «vi finner at alkoholinnhold har en sterk, positiv og betydelig effekt på utsalgsprisen på øl. Derimot ser effekten av ekspertkvalitetsvurdering på ølprisen ut til å være av liten til moderat betydning». Mens ‘ekspertkvalitetsvurdering’ har enorm betydning for at forskningsrapporten konkluderer med «eh, kanskje, hvis om atte».

 

Forskningen støtter seg ene og alene på aperitif.no sin ‘polliste’. Aperitif skriver selv at «Våre smakere har smakt seg gjennom det aller aller meste, vurdert pris i forhold til kvalitet etc etc». Så de har ikke smakt seg gjennom alt, kun det ‘aller, aller meste’ – som en flittig untappd-bruker vil si om eget konsum -av alle de 9000 ølene høgskolekollegaene har basert sin forskning på.

Den viktigste detaljen er at Aperitif sine smakere har allerede bedømt ølet ut ifra pris i forhold til kvalitet. De har ikke bare bedømt ølet etter egen mening om utseende, aroma og smak, stilriktighet og kavlitet som helhet, men også i forhold til kvaliteten opp mot prisen. Betyr det at et godt billig øl er rangert bedre (fått høyere score) enn et godt dyrt øl? Lav pris i forhold til høy kvalitet er bedre, enn høy pris i forhold til høy kvalitet? Hvor mye trekkes et dårlig dyrt øl, i motsetning til et moderat godt øl som er billig?

 

Tilsynelatende bruker Aperitif Parker-skalaen for bedømming av ølet.
Skalaen er laget for å bedømme vin, hvor den starter på 50 (!) og når sin topp på 100. Toppscore på Parker-skalaen er like vanskelig som toppscore på Untappd, om ikke enda vanskeligere.
Siden vin er så mangt for så mange, og hver ‘smaker’ skriver for et gitt publikum, så har veldig mange justert Parker- skalaen sin etter egen ønske.
Kapital, Vinify og Finansavisen har en egen Parker-skala, som er annerledes enn Klikk.no, Vinforum eller VG sin. Vinpuls har ennå en tolkning. Og de vinjournalistene som også har skrevet om øl, har sjelden tatt seg tid til å forklare hvilken skala de bruker for øl og hvordan de har opparbeidet kunnskapen til å skille maltet fra druen, for å si det slik. En og annen har gjort forsøk på å forklare, men det er heller unntaket enn regelen…
Spør hvordan de bedømmer vin, så kommer det en tsunami av forklaringer.
Det er en viss skepsis til Parker-skalaen, spesielt ved bedømming av øl, inkludert når jeg selv bruker den.

 

Det man ikke får ut av Parker-skalaen, er hvor enstemmige de forskjellige smakerne er på ett og samme forum. Aperitif har minst fire forskjellige smakere som har bedømt disse ølene, så da er spørsmålet om de er enige og ville scoret samtlige øl likt, eller er det personlig preferanser og derfor er variablene i poengsettingen forskjellig?

 

Kun sport og lek
Jeg finner ikke noe om hvilken skala eller hvordan de bruker skalaen sin på Aperitif og om den er annerledes bygget opp for øl, enn for vin.
Så da har forskerne tatt (dette er meget forenklet) disse billige og dyre ølene i hver sin gruppe og sammenlignet poengene fra ett sted som allerede har vurdert pris opp mot kvalitet, og slått fast at det dyre ølet som er scoret like godt som sin billige motpart, KAN være vært å bruke ekstra penger på, selv om det virker kontraintuitivt, men det er altså heller unntaket enn regelen, må vite.

 

«Forskning er både risikosport og utholdenhetsidrett, men vi må legge til at vi ikke har smakt på alle disse 9.000 ølene» fortsetter professor Thrane og understreker at risikoen er høy og dette egentlig bare er lek og moro, som sport og idrett skal være, ikke noe seriøs og kritisk forskning med alvorlighetsgrad av betydning.

 

Forskningen har egentlig bare slått fast at prisen på ølet KAN være en indikasjon på hva smakeren fra Aperitif har av syn på kvalitet.

 

Forskerne har funnet ut at kvalitet ikke alltid gjenspeiler prisen man betaler.

En følelse Høyskolen i Innlandet må kjenne på for forskningen de har betalt for. 

 

Som konklusjon vil jeg informere om at mitt forskningsteam har hatt samlet inn kildeinformasjon på hjemmekontoret og slår fast at dårlig forskning, lik dårlig journalistikk, kan smake like godt som dårlig øl. Uansett hva prisen måtte være

 

 

Bilde: Midjourney