Ø | Meninger

Øl – trendy eller godt?

Ølmeny på City Beer Store

Øl – trendy eller godt?


Jeg var så heldig å ha noen feriedager i San Francisco, med de mulighetene det gir på ølfronten. Rett etter at vi hadde bestilt turen leste jeg på nett at Mikkeller skulle åpne bar i byen. Kanskje ikke så rart, Evil Twin var i gang med suksess med Tørst i New York, San Francisco er en ølby av rang, og København klarer seg kanskje med 2 Mikkeller-barer?

Uansett, når avreise nærmet seg fant jeg ut at jeg skulle klare å få med meg et besøk på MikkellerBarSF. Den offisielle åpningen var ikke før 9. august, men de hadde snikåpnet. Fantastisk. Mikkeller Bar i Victoriagade, KBH står som en av mine favorittbarer, så dette så jeg frem til.

Etter endel trasking i både fine og ganske utrivelige nabolag fant vi Mason Street og Mikkeller Bar, men etter å ha blitt legitimasjonskontrollert i døra og vi kom inn i et svært lokale skjønte vi at noe Victoriagade var dette ikke. Utrolig mye folk, summing av stemmer, dempet belysning og en gigantisk bar møtte oss. Vi fikk karret oss til en hjørneplass, og til slutt snappet til oss et ark med oversikt over ølutvalget. Ingen halv-uleselig kritttavle eller kunstneriske tap-handles her, pene printede ark. Vel, ølutvalget var bra, mye spennende på menyen. Kjapt og effektivt kom det en servitør innom, tok bestillingen og forsvant. 3 minutter senere kom en annen servitør med 2 pyntelige, (0,25l?) stetteglass med logo. 

Meny MikkellerBarSF 2

Med nesa nede i en ”It’s Alive Barrel Aged Mango” begynnte jeg å observere klientellet og sammenligne med andre ølbarer. Her hadde ingen spurt om hva jeg foretrakk, eller hva jeg hadde lyst på, ingen kommentarer eller informasjon om ølet jeg bestilte. Bar-stemningen var totalt borte, jeg følte meg som på en vinbar (selv om jeg vel aldri har vært på en sånn). Også menneskene var langt fra det jeg forbinder med ølnerder. Riktignok var det mange av dem, men det virket på meg som om ølet kun var sekundært for folk. Det viktigste var å være på Mikkeller Bar, et trendy sted. Jeg sa vel noe sånt som at «I København drar folk på Mikkeller Bar for å drikke øl, her drar de hit for å bli sett». 

Det er klart at ettersom flere og flere blir glad i godt øl vil spredningen av folk bli større, og ikke kan være ølnerder som føler seg som i himmelen når de ser en rekke av 20 tappekraner med fatlagrede ditt, kvadruppel-tørrhumlede datt og obskure trappistøl, men jeg blir litt skuffet når det som i mine øyne fremstår som en ølets katedral har blitt et insted som like gjerne kunne servert dårlig cava eller Bud Light. Den eneste forskjellen er at det er øl som er trendy, og da må man jo gå et sted der de har «sånn derre IPA-pils».*

Kontrasten til et lite (dog stilfullt og hipt med små glass med logo) kjellerlokale i København blir dermed enorm. Jeg husker fortsatt følelsen av å gå ned kjellertrappa i Victoriagade, glane på den svære tavla, mer eller mindre i sjokk velge ut en single hop jeg kjente igjen navnet på og bestille denne. For så å bli møtt med råd om å kanskje velge en annen single hop først, etterfulgt av informasjon om smak og anbefalinger. Og der en time etterpå en far med familien på slep kommer innom, for å smake litt på øl før han drar videre. Dette i grell kontrast til gjengen i SF, som var mest interessert i å klare å bære rundt øl til alle. 

Dermed ble det med et glass på Mikkeller Bar i SF, vi gav oss og beveget oss videre til Zeitgeist. Og for en kontrast. Tidligere en MC-pub, men nå med et nydelig ølutvalg. Her var det pubstemning, masse ræl på veggene, stor uteservering og en nesten uforståelig krittavle med kjente og ukjente ølnavn. Kanskje var ikke alle her så veldig opptatt av smaksnyanser på ølet, noen drakk jo til og med drinker og vin (!), men stemningen var en helt annen. Det var behagelig, ikke pretensiøst. Det samme med City Beer Store. Her var det flere som gikk med store øyne å glante på utvalget, snakket med personalet og bartenderen anbefalte villig i vei øl han trodde jeg kunne like basert på innspill og kommentarer. Og når bartenderen oppriktig ber om tilbakemelding på det han serverer, ja da vet du at du har å gjøre med folk som brenner for øl!

Dermed: Det kan godt være at øl er den nye vinen, men jeg håper inderlig vi slipper å få med vinbar-feelingen over til ølverdenen. Jeg vet ikke hvor jeg hørte det eller hvem det handlet om, men poenget var at en kjent ølpersonlighet smakte på et utvalg «eksklusive» øl. På spørsmål om han ikke skulle skylle glasset mellom serveringene var svaret et kontant: «It’s just beer!». Det tror jeg er noe å tenke over for noen og enhver før vi ender opp som hipsterene på MikkellerBarSF.

 
 
* Beste ølsitatet jeg har hørt på lenge, http://olportalen.no/2013/06/20/ipa-keiserens-nye-klaer/#comment-3117
 
 
 

Vis 9 kommentarer

  1. Høres ut som stedet er såpass stort at det blir litt mer «øl-hall» enn pub. Nå har jo USA vært mye lenger frem enn oss på «craft beer»-fronten i mange år, så det er ikke så rart at det dukker opp en del store, litt upersonlige steder der.

    Det var faktisk USA som åpnet øynene mine for annen øl enn vanlig pils/fatøl, da jeg var på tur der i 2005. En bekjent tok meg med på Peculier pub i New York, og å komme til et sted som hadde over 300 forskjellige øl på flaske, og ca 30 på fat, var ganske utrolig den gang. Hele kvelden ble vi servert av en kjempehyggelig jente som virkelig kunne faget sitt, og enda vi bare drakk «sære» øl hele kvelden, endte regninga på mindre enn det en vanlig pub-tur i Oslo koster. Resten av reisen drakk jeg stort sett bare amerikanske mikrobrygg hvis jeg hadde muligheten, og når jeg kom hjem igjen, begynte jeg å undersøke om vi i Norge hadde noe spennende å by på.

    Tok forresten en titt på ølkartet til Peculier online nå, og ser at de selger både Nøgne Ø IPA og #100 for rett under 90 kroner – god del billigere enn det du får dem på pub i Norge…

  2. Virker som ganske kjip stemning her, men jeg tror ikke det gjør så mye fra eller til. De gode ølstedene med engasjerte mennesker foran og bak disken finnes i stort antall og vil nok bestå en god stund til. At noen velger å forholde seg til ølet annerledes enn entusiastene må vi nok bare akseptere, det er bare en annen del av den stadig oppblomstrende interessen. Om et håndverksøl drikkes uengasjert eller for å være tendy så er det uansett noen som har valgt dette ølet fremfor et industriøl.

  3. Erik: du har nok rett. Synes bare det var veldig synd å oppdage det på et sted som Mikkeller bar.

    Et annet aspekt er jo at i kjølvannet vil det (kanskje?) komme endel «cargo cult» håndtverksbryggerier og ølsteder. Altså steder som kun tar med seg de ytre kjennetegnene på godt øl, men mangler kvaliteten det faktisk baserer seg på.’

    Og, selv om jeg kan virke negativ har jeg fortsatt stor tro på at det forblir morsomt og godt å drikke øl i lang tid fremover!

  4. Det som vi «ølnerder» har drive på med har vel vore ein slags motkultur til det kommersielle jaget representert ved dei store bryggerigigantane. Men, kva vil skje med den «alternative motkulturen» når sosser med genseren ledig knytt rundt halsen finner det kult og hipt å nippe til craft beer? Rikfolk med tvilsom moral har jo i alle år kunnet lokket til seg fagre damer på nattklub med ei flaske champagne til 3-4000 kroner. Dette har vel vore langt frå min ølverden, men snart kan vi kanskje oppleve at ei blond, syndig dame kjem smygande bort til bordet og spør fint om eg vil spandere ei flaske Nøgne Ø Dark Horizon 1 edition? Nei, eg likar meg best på små brune puber, med godt utval, interesse for øl og eit avslappa klientell som er ute for å nyte godt øl og kanskje slå av ein liten prat. Eg gir ikkje opp ølinteressen sjølv om kommersielle krefter og liksom-interessert hiv seg på. Vi som driv og rater ølplasser på Ratebeer får tyne slike plasser på «ambience» og «service»

  5. Ja «jukse» håndverksøl som egentlig bare er det vanlige industriølet forkledd med en håndverksetikett og et imaginært bryggested er ikke så bra. Den som ikke vet bedre og kanskje for første gang kjøper seg en litt ekstra dyr flaske øl vil kunne komme frem til at dette er jo skuffende saker som ikke er verdt prisen og tro det også gjelder for resten av håndverksølene. Men det er ikke bare de store bryggeriene som forsøker å ri på en bølge som er skapt av andre. Uengasjerte bryggerier som selger mellomgode øl og værre enn det er også med å bryter ned omdømmet som andre entusiaster har brukt mange år og dugnadstimer på å bygge opp.

    Derfor mener jeg steder som RateBeer er viktige så lenge de klarer å representere et bredt gjennomsnitt av meninger fra andre entusiaster som har litt erfaring med å gjenkjenne godt øl fra dårlig. Samtidig blir jeg litt trist når trenden går bort fra å bruke RateBeer etc. til å formidle noe og handle mer om en konkuranse om å ha smakt flest mulig øl, smake dem først etc. Dersom det eneste du er i stant til å formidle om et øl er at det er gyldent og dufter og smaker av malt og humle innen du spurter videre på vei mot en topplassering på lista så bidrar du egentlig ganske lite. Men dette er bare nok en liten sideeffekt av at det er pop med øl for tiden, på linje med at det dukker opp mindre seriøse bryggerier og trendy barer med uengasjerte kunder. Heldigvis er flesteparten på RateBeer oppadgående folk som reflekterte over det de holder på med og det er mye nyttig informasjon å hente her. Disse vil bidra til å lose en nyfrelst ølentusiast mot de beste bryggeriene og de beste serveringstedene.

  6. Dessverre må jeg meddele nøyaktig tilsvarende opplevelse etter besøk hos Mikkeller i Victoragade. Rike partysvensker med dress og andre med null peiling på øl oversvømte lokalet. Guttene likte «IPA» og jentene vil ha noe så lett som mulig.

    Øl er åpenbart blitt hipt og kult. Blir spennende og se hvor lenge det varer. Får bare håpe ikke hele craft beer industrien kollapser med interessen.

  7. Synes det er snodig at man skal være negativ til at «de store massene» oppdager at det finnes mye godt øl rundt i verden! Er ikke det positivt da, at man kan gå på en bar full av mennesker som er annerledes enn en selv?
    Synes også det er merkelig at man trekker frem vinbarer som noe negativt, da en vinbar rett og slett er et sted en vininteressert person går for å drikke god vin, gjerne på glass. at det finnes nisjesteder og «mainstream» steder om hverandre, burde jo ikke være noen overraskelse for folk. Det betyr jo bare at man kan velge selv hva slags miljø man vil drikke sin øl i. Og det må jo være bra med flere valgmuligheter?
    Personlig synes jeg snobberi og elitisme er usympatisk, uansett hva det gjelder, også innenfor øl.

  8. Neh, la oss halda det gode ølet for oss sjølve.
    Det skal drikkast og samtalast om kun i rom med andre ølspesialistar!
    🙂

    1. Hvis dette var et svar til det opprinnelige innlegget må jeg ha vært uklar. Hele poenget er at jeg trives så godt i «ølscenen» er at den består av åpene, «folkelige» og upretensiøse folk. Man har jo sine smakspreferanser og er kanskje ikke så glad i Ringnes, men snobberiet har vært fraværende.

      Det har vært undring og begeistring, glede over å se andre smake humlebomber, surøl og kaffestouter som endrer deres oppfatning av Guinness som «mørkt øl», heller enn en «oss og dem»-holdning der bare de som smakte dark horizon 1st ed på eksklusiv smaking før nøgne ø var påbegynt får være med.

      Såklart blir man interessert i noe man er opptatt av, og såklart kan jeg legge ut om ølstiler og sære collab-øl jeg har smakt, men jeg ser ikke ned på de som «liker tuborg best» (selv om jeg mistenker de ikke har smakt så mye annet).

      Det jeg prøvde å peke på var en trend jeg mener å observere; det er ikke smaken som er viktig for snobbene, det er «se-og-bli-sett» faktoren. Folk som gjerne kunne drukket tuborg, hadde den bare gitt samme «status» som «eksklusivt» øl. For å si det sånn; folk som kan finne på å «vaske» en 200-kroners-flaske,bare fordi de kan.

      Dette er ting jeg (sannsynligvis helt urettmessig) har forbundet med andre folk enn de jeg har blitt kjent med i «øl-norge». Vinsnobberi blir kanskje feil, men generelt nyrike klyser med alt for mye penger (eller i det minste et ønske om å fremstå som det).

      Oppklarende?

Legg igjen en kommentar til Martin Tønder Smith Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke vises