Ø | Meninger
Ølreklame
I 1975 ble det innført forbud mot reklame for alkoholdrikker – dvs. drikker med et alkoholinnhold over 2,50 volumprosent alkohol.
Forbudet medfører at all reklame for alkoholholdig drikke er forbudt.
Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, TV, Internett, lysreklame, plakater, skilt, avbildninger, utstillinger og distribusjon av trykksaker og vareprøver.
Alkoholreklameforbudet rammer etter sin ordlyd meget vidt, og det fremgår av lovens forarbeider at dette også var meningen. Bestemmelsen omfatter markedsføring av alkoholholdige drikkevarer overfor den som i siste rekke vil være konsument.
Helsedirektoratet har myndighet til å håndheve alkohollovens reklameforbud.
(Hentet fra Helsedirektoratets nettsider).
Det ble ikke noe massivt opprør etter at forbudet mot alkoholreklame ble innført. Som med de fleste påbud og forbud spredte det seg etterhvert en bred aksept for ordningen, og i dag er det ingen som tar til orde for å gjeninnføre alkoholreklamen. Allikevel synes mange at myndighetene har gått for langt når norske bryggerier i dag ikke får lov til å omtale produktene de lager, hverken i bilder eller tekst.
De senere tiårene er fulle av underfundigheter og paradokser når det gjelder håndhevingen og tolkningen av alkoholloven. På enkelte områder er den millimeterpresis, mens den på andre områder er gjenstand for tolkning. Da er det selvfølgelig Helsedirektoratets tolkning som gjelder, og det har norske bryggerier fått merke til gangs. Både Bryggeriforeningen og norske bryggerier har fått påbud og trusler om bøter for å ha omtalt øl på sine nettsider. Sladding av bilder og andre kreative løsninger har blitt resultatet. For oss som forbrukere virker håndhevingen tåpelig og til tider… kan jeg si barnslig? Ja, jeg sier det.
La meg nevne ett eksempel: Foran Ski-VM i Oslo i 2011 brygget Grans Bryggeri et VM-øl med et fint norsk motiv på boksen. På boksen kunne man også lese følgende: «Grans VM-øl er en sprek pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning». Teksten ble for mye for Helsedirektoratet som beordret Grans til å trekke 300.000 bokser med VM-ølet fra markedet. På grunn av en tekst i liten skrift på boksen! Slikt er rett og slett idiotisk.
Tekster på ølbokser er én ting. En annen side av samme sak er tekster (og bilder) på bryggerienes nettsider. Her er det om mulig enda vanskeligere å forstå hensikten med en overstreng tolkning av lovverket.
Ølportalen er av den mening at en nøktern informasjon om øl og anbefalinger av kombinasjoner av øl og mat bidrar til et naturlig og ansvarlig ølkonsum. Den nye ølkulturen står for god norsk tradisjon, og den b(r)ygger på norske mat- og drikkevaner som nær var gått tapt. Dessuten sysselsetter norske bryggerier og mikrobryggerier nå et anseelig antall ansatte, og så lenge de omsetter et lovlig produkt bør de også kunne informere om dette på en ansvarlig måte.
Det er ikke snakk om noe frislipp av reklame ála annonsene under, men rett og slett om å kunne fortelle litt om et øl som passer perfekt til norsk spekemat eller kokt torsk. Det skader faktisk ingen! Folk vil uansett drikke øl, men opplevelsen og respekten for ølet vil kunne heves mange hakk dersom man fikk god og riktig informasjon om hva man har i glasset. Det er synd at helsemyndighetene ikke innser denne viktige faktoren i sitt arbeid for en sunnere tilnærming til alkohol.
Så hvordan var alkoholreklamen før forbudet trådte i kraft? Vi har for moro skyld lett frem noen gamle annonser for øl.
Vis 2 kommentarer
Skjul kommentarer
Per Andersen
Det er jo ganske forunderlig at det er fullt lovlig å informere (les. reklamere ) om vin til mat. Alle aviser, nettsteder, etc. har spalter om hvilke viner som passer til bestemt mat. Og til og med nye viner som er i salg.
Bergensbu
Til Per Andersen: Den typen informasjon kan media koma med om øl òg. Det er berre at det ikkje er marknad for det. Eit godt bilete på det heile er at polet sel 30-40 gongar meir vin enn øl. For oss som er veldig glade i øl er dette vanskeleg å forstå, men likefullt eit faktum.
Grunnen til at media står friare enn produsentane er at det er ein mykje høgare terskel for å skulle sensurera media i forhold til kommersielle ytringar. Som Young tidlegare har vore inne på, er det likevel mykje som kan tyda på at det snart kjem opp ein debatt kring denne typen spalter òg.