Ølrevolusjonen er over

Vi har hatt en såkalt bryggerirevolusjon i Norge. Lærere har forlatt kateteret til fordel for meskekaret. Ingeniører har snudd ryggen til skrivebordet og vendt oppmerksomheten mot maltkvernen. Økonomer har lagt kontobalansene bak seg og i stedet prøvd å balansere oppskrifter. Selvutnevnte øleksperter har fortalt skrøner om hvordan IPAen oppstod, hvorfor det kalles stout og fortalt oss hvilket øl som er det eneste som passer til pinnekjøtt. Vi har fått servert radio-nyheter om «Indisk Blekøl» og lest om øl som vist nok er brygget på humle. Men nå er revolusjonen over.

Lokalbutikkene har et såpass utvalg at en kan finne godt øl til de fleste retter og anledninger. Vinmonopolet har ansatt en ølansvarlig. Restauranter med hvite duker har fått egne ølmenyer. Kokker, av den typen som kan finne på å si at maten mangler «litt mortet flaksalt», har begynt å interessere seg for øl. Reiselivsmagasinene har begynt å anbefale bryggeribesøk rundt omkring i verden. Vi har fått norske humledyrkere. Musikkfestivaler har barer for «spesialøl». Rockeband lanserer egne øl i forbindelse med plateslipp. Vinanmeldere sniker inn en og annen øl i sine spalter. Det er dannet ølklubb på Stortinget. Vi har fått norske maltdyrkere. Øl blir omtalt og smakt på frokost-TV. Bryggere har begynt å få tilnærmet normale arbeidsuker. Det har blitt gitt ut egen quizbok om øl. Vi har så mange ølfestivaler at bryggeriene har begynt å si nei til å stille opp. Vi har fått tegneserier om hjemmebrygging.

Tradisjonelle bryggerier har begynt å kjøpe opp småbryggerier. Høyskoler har tatt brygging inn som fag. Vi har fått motebølger innen brygging. Journalister har sluttet å bruke kjendiser for å få promotere juleøltester. BI-studenter har begynt å gjøre prosjekter basert på bryggeribransjen og småbryggerier. Realitykjendiser begynner å få sine egne øl. 2 av 3 småbryggerier går med underskudd. Vi har begynt å importere bryggeridirektører. Vi har begynt å eksportere øl igjen. Kaffekonger har begynt å investere i bryggerier. Bryggerier kjemper daglig om plass på sosiale medier. Vi har fått «bryggerier» som ikke gjør annet enn å bestille etiketter og sette dem på øl andre brygger for dem. Reklamereglene brytes daglig. Bryggerifanklubbbene har inntatt Facebook.  Vi har fått investorer som ber om dine og mine penger for å investere dem i en bryggeribransje de helt tydelig ikke kjenner godt nok. Folk har begynt å spørre hvor de finner øl fra sitt lokale bryggeri når de skal på utenlandsreise. Kjendiser har begynt å investere i bryggerier etter råd fra gode(?) venner. Politikerne vil «legge til rette» for småbryggeriene.

Ølrevolusjonen er død
Leve ølrevolusjonen