Ølstolthet i Oslo

Stenerud påstår at han er glad i øl, men ølhistorie i hovedstaden kan han minimalt om. For i avsmaken til utenbysølet fra Bergen, som de serverer på Sagene lunsjbar – et establissement mest kjent for flytende lunsj – gjør at han kommer med et forslag til erstatningsøl fra Sagene bryggeri.

Sagene bryggeri – som ligger 800 meter fra puben – er kun et utsalg for ølet de får brygget i Arendal, ikke et fungerende bryggeri. Og pilsen har aldri vært brygget i Oslo, men kun hos Arendals bryggeri fra dag en.
Arendal vekker ikke akkurat bypatriotisme i denne Oslokaren, som er født og oppvokst bare et par ølbokskast fra Sagene.

Siden HansaBorg også har et utsalg i Oslo, som gjør bergensølet like mye lokalpils som Sagene sin for mange ølentusiaster som faktisk bryr seg om sånn triviell Oslo-fakta.
Selv om Arendal er 20 mil nærmere Oslo, enn Bergen, så er Gjelleråsen bare 15 kilometer unna Sagene lunsjbar, som betyr at det Ringnes-bryggede ølet ‘Arendals pilsner’ faktisk er et mer lokalt Oslo-øl, enn Sagene sin pils brygget i Arendal.

Det er mange steder som har Ringnes i Bergen. Ja, Ringnes har faktisk utsalg og distribusjonssenter i Bergen, så da er vel det å regne som lokaløl, det også da.
Stavanger, Trondheim, Drammen og Kristiansand har også masse tappelinjer med Ringnes eller Hansa, selv om Tou, E.C. Dahls, Aass og CB er dominerende, slik som Ringnes/Frydenlund er i Oslo.
Og siden stolthet og protest er viktig, så er det vel ennå mer flaut for ikke-innflyttere i de byene å helle innpå med ‘lokalt øl’ når det er Ringnes som brygger Tou på Gjelleråsen og Hansa som brygger CB enten på Kokstad eller i Sarpsborg.

Det er fortsatt dominerende Ringnes/Frydenlund/Schous i Oslo, men HansaBorg som den nest største aktøren i landet, har midler til å gi gode kontrakter til utestedene. Slik Ringnes og Hansa gjør i alle norske byer, om det er bybryggeri der eller ei. Det er kanskje det mest essensielle her.

Ekte Oslobryggerier som Grünerløkka Brygghus, Ølsmia, Amundsen, Schouskjelleren eller Oslo Mikrobryggeri lager nydelige pilsnere, men har hverken kapasitet eller økonomi til å levere de mengdene eller gi de avtalene som de store aktørene kan gi på pris og bonuser til utelivsmarkedet. Så om kontraktsbrygging utenbys er å regne som lokalt, så lener jeg meg på alle måter mot å heller støtte de lokale småbryggeriene som iallefall har et operativt bryggeri i Tigerstaden.

Det er riktig at de tre billigste stedene i Oslo serverer Hansa, men 9 av de 13 billigste serverer Ringnes/Frydenlund (og den siste serverer 1489 fra Arendals og ikke den ‘lokale’ pilsneren fra samme bryggeri). Og tar vi med topp ti serveringssteder med happy hour, er det sju av de som har Ringnes/Frydenlund, inkludert topp fem. Så kunnskapen om pris er også tilspisset til redaktøren sin agenda. Han liker ikke Hansa. Greit nok, men litt stolthet for journalistikken burde det være mulig å be om.

Det handler ikke kun om hva som er i glasset, men stedet man er på, folka man er med, hvilke avtaler stedet har og for noen er prisen viktigere, enn hvor noen har kontorlokaler.
Det er mange med stolthet og det er noen som protesterer, men de fleste setter seg i det minste inn i materien og vet hvordan økonomien for en hardt prøvet HoReCa-bransje fungerer, hvordan industribryggeriene opererer i de største byene, hvilke øl som serveres for en billig penge, hva slags steder de ønsker å gå på eller hva som faktisk er lokalt øl, istedet for å rope ulv på et grunnlag tynnere enn ølskum.

PS! Det har kommet et svar fra redaktøren i ABC nyheter til dette tilsvaret. Imorgen vil det komme et svar på den kommentaren.

Ølportalen har tidligere skrevet om 7 mikrobryggerier i Oslo som har laget hver sine Oslo-pilsnere til byjubileumet