Om fotballsupportere og øl

Dette er et debattinnlegg. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

 

Inger Lise Hansen i Actis valgte å tolke ølteltet Aafk- leder Ronny Stokke fikk satt opp før Molde-kampen og at politikerne Tobias Strandskog og Hassan Nawaz uttalte til AO at de var positive til ølsalg på stadioner, som oppfordring til alkohomisbruk og ukontrollert fyll med hensikten til å skremme alle barn tilstede.

Det dukker alltid opp noen som skal dra frem folk med alkoholproblemer og at barn er utsatt for alkoliserte familiemedlemmer. Problemet er at kunnskapen om selve alkoholsalget på stadionene eller om fotballsupportere, er lik null.
For de aller fleste er enige i at overdreven alkoholinntak rundt barn ikke er hverken smart eller nødvendig.
Men uheldigvis, så skjer det.

De alle fleste av oss skjønner også at de som ikke har alkoholproblemer, har ikke unngått slike problemer kun pga mangelen på tilgangen til alkohol på fotballstadioner.
I tillegg ser vi at inntaket før kampen ikke er et samtaleemne. Det er kun alkoholsalget på stadion som skal belemres. Og kun potensielt alkoholinntak for den vanlige mann og kvinne på tribunene.

For det er en tynn begrunnelse at 90.000 barn i Norges land lever med alkoholiserte foreldre og derfor vil ta skade av dette.
Man kan bruke samme resonnement og vri på det: Ikke en eneste av de 90.000 barna har tatt skade av øl på fotballtribuner noensinne, siden alkohol ikke var tillatt på fotballstadioner.
Men det er like syltynn unnskyldning det også.
Det er unger på kamp, jeg sier ikke det, men av et snitt på drøye 60.000 tilskuere per serierunde, så er dette i mindretall barn (litt forskjellig fra sted til sted og kamp til kamp) og de fleste vil ikke engang se et ølutsalg på stadion.

Det er alvorlig at så mange barn skal utsettes for ruspåvirkede mennesker, men det blir feil å dytte barn frem som et hovedargument for at fotballsupportere på tribunene er de eneste som ikke kan oppføre seg der det nytes alkohol.

 

Fotballsupportere er ikke som andre mennesker

Det er ikke opprop og leserinnlegg mot salg i dagligvare, mot puber og heller ikke mot Vinmonopol, hvor de store delene av overforbruket selges. Det nevnes fra Arctis at det er mulig å få vin hos frisøren og musserende i klesbutikker, men jeg finner altså ikke leserinnlegg om dette, slik de har skrevet gjentatte ganger om fotballen over de siste årene. Og la oss la det være klinkende klart, det er flere som er hos frisør og i klesbutikker, til og med med barna sine, enn det er folk på fotballkamper i dette landet.
Barn som skremmes av å passere et øltelt på en fotballkamp, blir like skremt av utepils, øl i parken, drikke på matfestivaler, vin på kunstutstilling, boblende i et bryllup, cava hos frisøren osv. Å nekte øltelt på en fotballstadion, stopper heller ikke de skadende menneskene å drikke offentlig, på pub eller hjemme før og etter kamp.

Og skal man sette det på spissen, har man i det minste et håndfast antall berørte som nå kan måles, inn mot et meget nøyaktig område og tidspunkt, da det kun spilles etter oppsatt serierunde. Uten at man da kan måle inntak før kamp, siden det skjer allerede nå og vil fortsette om det er øl på stadioner eller ei.

«Nyter man alkohol diskre i parken uten at det er til sjenanse for noen, kan det være at politiet ikke ser det hensiktsmessig å håndheve eller påpeke forholdet» sier politimester Arne Nordtvedt til adressa.no.

Ressonementet fra lederen i Actis er at diskresjon kan et menneske gjøre i parken, på festival, kunstutstilling, hos frisøren, på utesteder osv, men det finnes ingen måte for diskresjon hos fotballsupportere på fotballkamp.
De mener at øynene er klistrert til ølglassene og den som utagerende drikker den alkoholholdige drikken, ikke fotballbanen, selv om ølglassene er i et avsperret område under/utenfor tribunen et sted.

 

Jeg føler at…

«Resonnementet bygger på forestillingen om at en fotballkamp uten en øl i hånda, gjør oppgjøret mellom for eksempel Vålerenga og Brann til en tam affære. Med litt promille i blodet blir opplevelsen en annen. Og supporterne vil strømme til neste kamp» påstår Hansen. Nei, resonnementet er at man slipper å gå på pub timer før kampen og med det, ofte bælmingen av øl for de som føler de må tylle i seg tre halvlitere siste kvarteret før de går inn. Man kan ta en øl eller to før/under kamp, som i andre land, hvor fotballen kan være like tam og opplevelsen ikke noe stort bedre av den grunn. Ingen har snakket om at et øltelt får ekstra folk til å strømme til. Og ignoransen Hansen viser over hva som trekker ‘bærmen’ til fotballarenaer, er dermed komplett.

Alvorlige og vedvarende alkoholproblemer som går ut over familie, jobb og økonomien, får man ikke ved å drikke èn stykk 4,7% pilsner på 15 minutter i pausen på kamp annenhver uke. Ølen før kamp inntas mer bedagelig på stadion, da man allerede er der og stress med køer for å komme inn i tide etc, allerede er løst.

For forslaget er egentlig rettet mot muligheten for å ta seg en øl i pausen eller før kamp. Innenfor et avgrenset område med 18-års grense. Det er ikke snakk om åpen bar for alt og alle, med masse ølbælming resulterende i rotbløyte og skremmende oppførsel på tribunen.

For å være helt ærlig, så har vi lite kultur for dette, slik at jeg personlig tror det blir et blaff på de fleste stadioner. Noen klubber vil nok prøve øl før kamp, samt pauseåpning av barene, men det er tross alt kampen folk kommer for å oppleve og barene vil holde stengt mens kampene foregår.
Da er drikketiden minimal og den forespeilede blodfylla med påfølgende psykisk og fysisk vold mot store og små, er sterkt overdrevet. Bare se til de ti årene man har fått øl til hockeykamp i Stavanger.

 

Det bunner i fordommer

Hansen er tredje lederen i Actis som går ut imot NFF og fotballen sin opptøying av reglene. Reglene er heller ikke nye av året, de kom tilbake i februar 2020. Daværende leder i Actis, Pernille Huseby, forkynte i Nettavisen at idrett og alkohol ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Uten at pekefingeren ble løftet lenger enn til den vanlige tribunesliteren den gang heller.

For la oss løfte frem elefanten i rommet; hvorfor har de velstående og de med høyere status enn oss vanlige dødlige på tribunen et adskillig bedre forhold til sitt alkoholinntak? At alkoholproblemer, alkoholmisbruk og ikke minst byrden med disse 90.000 barna som lider med en alkoholisert og voldelig hverdag, har ingen verdens ting med fiffen sitt alkoholinntak å gjøre?
For det har ikke vært noe opprop imot øl, vin og sprit på VIP-arrangementene som har foregått i årevis. Og ved flere av disse pampe-treffene er det ikke snakk om at penger bytter hender heller. Gratis alkohol (ok, forhåndbetalt alkohol, men det er like fullt gratis for gjesten som forsyner seg). Noen må da svare hvorfor eliten kan utsette seg selv og andre for dette inntaket, uten at det påvirker på noen som helst grad, slik den tilsynelatende gjør om fotfolket drikker. Det er en argumentasjon eller vitenskap jeg gjerne vil ha innsyn i.

Den pekefingeren man viser fotballsupportere er skinnhellig fjas. Det er kunnskapsløs nonsens basert på antagelser og forhåndsdømming av mennesker. Det er et underliggende klasseskille og fotballsupportere er ikke verdige til å ha kontroll på seg selv, slik pampene er.
Det disse forstå-seg-påere stadig glemmer å nevne, er at her på bjerget er det ikke bare rusproblemer i de lavere samfunnlagene, men ganske mye blant de som står med kursiv i banken og lever et liv i sus og rus.

Ser man til de britiske øyene, er det enda klarere. For mens det er forbud mot øl på tribunene på fotballtribuner, er det lovlig på feks cricket- og rugbykamper.
Da de kuttet ut øl på fotballtribunene på 90-tallet, hadde man store problemer med hooligans. Denne kulturen har endret seg drastisk og nå ønsker de igjen å bringe tilbake muligheten for å ta med øl ut på tribunen igjen.
Og ved å peke mot øyriket, ser man også at det er åpent salg av øl på britiske fotballbaner, uten aldersrestriktive områder som salget foregår i.
Man kan bare ikke ta med ølen på tribunene (man skal ikke kunne se gresset med øl i hånda).

Andre land som Danmark og Tyskland har man lov til å se gresset med øl i hånda. Her har de enda flere tilskuere på sine kamper enn vi har i Norge, de drikker generellt mer, men uten at det er bevist noe mer utagerende oppførsel fra supportere, eller noe mer magisk spill, flere mål eller sugende taklinger fra spillerne, som lederen i Arctis har ment kan demre opp for det forespeilede ekstreminntaket av øl på fotballstadioner.

 

Vi viser til undersøkelsen….

Både Hansen og forgjengerne i Actis refererer veldig ofte til sine spørreundersøkelser. «3 av 4 fra (sett inn stedsnavn) ønsker at flere kultur- og idrettarrangementer bør være alkoholfrie. De vil ikke bli møtt med alkohol hvor enn de snur seg», er gjenganger for Hansen, Huseby, Hansen igjen og forgjengeren Gerhardsen tilbake i 2016.

De glemmer å utdype at det aldri noensinne har vært stilt spørsmål om folk ønsker seg alkoholservering i avsperrede avdelinger under pausene på en fotballkamp. Spørsmålet man stiller er spurt meget generellt. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Det er viktig med flere alkoholfrie arenaer for både barn og voksne, som idrettsarenaer, kinoer og kulturarrangement.

Forskjellen er at med å være vag, kan man bruke statistikken for å føre sin egen agenda. Selv om personen som ble spurt kanskje tenkte på familiens ukentlige kinotur, et teaterstykke eller 6-åringens håndballkamp, brukes svaret som at avsperret øltelt på Eliteseriekamp er sterkt uønsket av de ca 1000 som Sentio pleier å spørre på vegne av Arctis (2011, 2016 og 2019).

Siden vi er inne på statistikker, så drikker 3 av 4 voksne kun i helgene og alkoholinntak blant ungdom har vært nedadgående siden 1997. Allikevel er det mer og mer alkoholholdige drikkevarer å se i dagligvarebutikkene. Også midt i ukedagene.
Det var enda to statistikker hvor man kan gjøre meget lokale og tidspresise statistikker rundt fotballarenaer, om man ønsker.

Hvis alkohol ikke har noe på en idrettsarena å gjøre, er det vel først og fremst der det faktisk alltid blir servert som skal kritiseres, ikke en potensiell mulighet for at 467 mennesker i Ålesund tar seg en halvflat pilsner i plastglass mens spillerne får beskjed at de burde gjøre ting bedre.

Det er ingen som betaler 200 kroner for å se en fotballkamp, eller reiser 480 kilometer i en buss for å komme seg på bortekamp, men blir stående i kø gjennom kampen for å drikke dyrt, flatt øl fra plastglass i 90 minutter pluss tillegg.
Da blir de heller på puben eller hjemme for å se kampen og bruker de pengene på flere øl, drukket ifra skikkelige ølglass.

 

Den edruelige sannheten

Om dette hadde vært så populært at klubbene hadde tjent usømmelige summer og publikum flokket til, så ville det vært øltelt på hver arena, til enhver kamp.
Men det er det ikke.
Om man da ikke er en veldig viktig person. Da er man fritatt for problemene med alkohol, kritikken og påvirkningen på barn og andre rundt seg.

DNB Arena i Stavanger fikk skjenkebevilling allerede i 2013, uten at siddisene har fått mer problemer med alkohol den ene eller andre veien.
Om harde fakta er noe å lene seg på, selvfølgelig.

Som nevnt tidligere, så følger Hansen opp med floskler som «La heller spillerne skape magisk stemning gjennom godt spill, mange mål og sugende taklinger». Jeg kan garantere at det som skjer på banen ikke er påvirket av alkoholinntaket til supporterne fra hverken hjemme- eller bortelag («selv om det kan virke sånn innimellom», vil noen supportere sikkert galgenhumoristisk skyte inn). Man ville heller ikke påvirke spillet om man tok med ølplastkoppen til plassen sin. Hadde alkoholinntaket styrt antallet mål et lag får, skal jeg garantere dere alle at samtlige supportere hadde holdt nøyaktig den promillen hele kampen gjennom. Men det gjør det altså ikke og derfor gjør ikke supporterne det heller.

Så til alle de som vil snakke om alkohol og idrett: ta fiffen og pampene først. Når VIPen stenger alkoholtilbudet og de kun får mineralvann og juice i pappkopper, da kan dere komme og peke finger på midlertidige, avgrensede øltelt som en styggdom for mental og psykisk helse for store og små. Og vi supportere og klubbene vil nok lytte.

Skal man ta tak i skremmende og dårlig oppførsel fra supportere pga inntak av drikke, så burde man kanskje heller bannlyse kullsyreholdig sukkervann av typen som ble kastet på dommer Rohit Saggi i slutten av mai. En flaske som ble kastet av et barn, vel og merke.

Disse fotballsupporterne, altså.