Populistene i Høyre

Det er Høyres programkomité som nå har kommet opp med forslaget om at partiet skal gå inn for alkohol opp til 8,0 prosent i dagligvarebutikker.

Begrunnelsen er at det skal øke mangfoldet og gjøre det lettere for «folk flest» å få tak i spennende øl. De har neppe snakket med bransjen, og de har tydeligvis ikke satt seg inn i hvordan mekanismene i dagens marked er.
Dette er ren og skjær populisme.

Innlegget har tidligere vært publisert på Nettavisen Debatt / Norsk Debatt

Slik fungerer det

Før vi går videre må vi ta et par skritt tilbake og forklare hvordan innkjøpene til Vinmonopolet fungerer. Det mest grunnleggende her er at det ikke er Vinmonopolet som plukker ut og importerer varene de selger. Det var noe som skjedde før EØS-avtalen trådte i kraft (1994).
Dette har siden 1994 vært gjort av norske importører og norske produsenter.

Varene kan, noe forenklet, komme inn på to måter.
Via en «tender», der Vinmonopolet ber om at det frembys en vare etter gitte beskrivelse, som vin fra et distrikt eller øl av en gitt type. Dette følges som regel av et krav til prissegmentet produktet er tenkt inn i. Hvor bredt varene blir distribuert blir deretter avgjort via en så kalt sensorisk test.

Den andre veien inn er at importør/produsent selv melder inn et produkt for lansering i bestillingsutvalget. Produktet vil da være mulig å bestille via internett og alle polets butikker, men ingen utsalg er pliktige å ta det inn. Selger produktet godt nok vil det så bli listet som standardprodukt, og en del utsalg vil være pliktige å ha det i hyllene.

Et eksempel på denne veien inn er Nøgne Øs «The Sauce». Den var opprinnelig tenkt som et engangsbrygg da den ble sluppet i juli, men solgte så godt at den fra neste slipp blir listet i det faste sortimentet.

Seks ordinære lanseringer

Den sist beskrevne metoden garanterer at alle har en mulighet for å få sine produkter ut på markedet – og er derfor svært sentral i EUs godkjenning av fortsatt alkoholmonopol i Norge, Sverige og Finland. Vinmonopolet slipper produktene ut på markedet gjennom seks ordinære lanseringer, pluss månedlig lansering av spesialutvalg og bestillingsutvalg. I tillegg til dette kommer slippet av juleøl. Hver enkelt butikk står alltid fritt til selv å velge deler av sitt utvalg.

 

Fort inn, fort ut, tjene mest

Dagligvarekjedene har ikke noe pålegg om å ta inn produkter.

De plukker ganske enkelt ut produktene de mener selger best, og de forventer å tjene mest på. Kortest mulig tid i hyllene er viktig her. Det samme er lav pris. Utvalget besluttes sentralt av svært få personer. Produktene som har kommet gjennom nåløyet sendes så ut på markedet i tre (3) lanseringsvinduer. Dette gjelder uansett om det er et nytt øl, kjøttdeig i ny forpakningsstørrelse eller enda et forsøk på å lage pålegg av laks.

Når det gjelder lokalt utvalg varierer det sterkt fra kjede til kjede, men de har en ting felles. Dette er i all hovedsak styrt sentralt. Her kan nevnes at Kinn nå jubler over å ha fått hylleplass i lokale Remabutikker. Det de ikke har lyst til å snakke så høyt om er at det tok dem to år å få dette til. Vi snakker da om et av landets største og best kjente håndbryggerier.

Dette bekrefter noe både du og jeg vet fra før: Store aktører har mye makt i dagligvarebranjen. Ta for eksempel en kikk i kjøleskapene. Finner du øl fra småbryggeriene der? Salg av hylleplass er riktignok forbudt i Norge, men etter det jeg kjenner til er det ikke forbudt for leverandører å kjøpe kjøledisker og sette disse inn i butikkene.

Det burde allerede her være klokkeklart at Vinmonopolet parerer dagligvarekjedene solid når det gjelder muligheter for små leverandører å få sine produkter ut på markedet. Det blir neppe bedre om vi ser fremover.

Hva kommer til?

Vinmonopolet har i dag listet cirka 2000 produkter med en alkoholstyrke fra 4,8 til 8,0 prosent. Tre fjerdedeler av dette er øl, og cirka en fjerdedel er vin. Er du overrasket over at det allerede finnes så mye lavalkohol-vin? Det vil neppe bli færre varianter av «bordvin» om disse kan selges i butikkene og importørene begynner å lete opp disse rundt i verden. Kan du se pallen med trelitere med søt og god «husmorvin» strategisk plassert blant brus og øl?

Omtrent én prosent av utvalget i denne gruppen er brennevin. Da selvsagt ikke whisky og vodka, men ferdigblandede drinker. Dette er også en gruppe som vil kjempe om plassen i hyllene hos din lokale kjøpmann om det åpnes for sterkere saker. Tror du det blir færre varianter av mojito, mule, GT og annet om de kan pushe 8,0 prosent?

Det mest naturlige stedet for kjedene å lete frem nye salgsobjekter om det går slik gjengen med skylapper vil, er selvsagt blant bestselgerne på Vinmonopolet. Dermed skal TV-kjendiser som Paulaner, Erdinger, San Miguel, Duvel og Singha Lager utfordres av Amundsen Ink & Dagger, Kinn Vestkyst og Nøgne Ø Two Captains (og fem-seks til).
Jeg aner utfallet. Nei, jeg er overbevist om utfallet.

Synes du det var litt få norske?

GullMack, Hansa Sterkøl, Ringnes Gulløl og svenske Krönleins Stockholm Fine Festival Beer er allerede gjennom på walkover, sammen med danskene Faxe og Jacobsen (Carlsberg).

Sa de noe om «muligheter for små bryggerier»?

Hva skal ut?

Som du skjønner er det soleklart at det blir kamp om hylleplassen i butikkene. I mitt enkle hode betyr det at noe må ut. Tror du det er frokostblandinger, oster, forsøk på å selge laks som pålegg eller øl som må vike for flere øl, «bordvin» og ferdigblandede drinker?
Jeg setter mine penger på at brygg fra lokale aktører og lagerøl fra mellomstore aktører blir ofret. Hvorfor skal en egentlig ha Mack i Oslo og Aass i Bergen?

Det er ganske enkelt lettere for kjedene å forholde seg til noen få store leverandører. Disse som selv hevder de «har alt» – og for dagligvarekjedene blir det litt som når du kjøper TV-kanaler. Det er forbanna praktisk å få det i en samlet pakke, selv om du da går glipp av noe og får en del kjedelig og unødvendig på kjøpet. I tillegg er pris alltid konge.

Eller for å si det på en litt annen måte:
Når så du sist en TV-reklame for en dagligvarebutikk med «spennende utvalg»?

Hva sier bransjen?

Før jeg begynte på denne saken tok jeg kontakt med et lite utvalg av aktører i bryggeribransjen. Majoriteten er helt klart enig med meg:

Systemet vi har i dag er så innarbeidet at en slik endring som Høyre foreslår i stor grad vil bryte ned det mangfoldet av gode småbryggerier vi har fått her i landet fra årtusenskiftet til i dag.

I sannhetens navn fant jeg en aktør som «har tiltro nok til egen merkevare til å ikke være videre bekymret for dette». En rask sjekk viser imidlertid at ølet fra dette bryggeriet knapt er å finne i en butikk i Oslo sentrum. Samtidig som det er tilgjengelig på de minste polene i samme område.

Hvor langt ut på landet må en da for å finne det når konkurransen om hylleplass blir hardere? Vil det være like tilgjengelig om Høyre får sitt forslag gjennom? Ut fra dette flagger jeg Vetle Wang Soleim sin «denne justeringen gir vanlige folk en enklere hverdag og flere store og små bryggerier mulighet til å selge lokalt brygget øl» som rent svada.

Den vanligvis fornuftige Heidi Nordby Lunde viser også en total mangel på innsikt. Hun står på VG-TV og forteller hvor godt småbryggeriene klarer seg i Danmark. Det hun utelater er at dette ikke er på grunn av dagligvarebutikker. Der er utvalget stort sett temmelig kjedelig. Småbryggerienes beste venner i Danmark er vinhandlerene. Spesialbutikker det knapt er grunnlag for i de største byene her i landet. Og det er bare populismen igjen når hun lirer av seg floskler som:

opprettholde legitimitet til Vinmonopolet

og

.. opprettholde norske håndverkstradisjoner og gi disse aktørene en større mulighet til å nå ut til et bredere publikum

Om Nordby Lunde ikke tror meg på det jeg har skrevet her, bør hun ta kontakt med bransjen og få en realitetsorientering. En grei begynnelse der kan være et utdrag av meldingen Bryggeri- og drikkevareforeningens direktør Erlend Vagnild Fuglum sendte meg:

Foreningen har vært og er i mot å åpne for sterkøl (og vin) i dagligvare.

Polet er en langt viktigere og mer tilgjengelig salgskanal for de mange små og mellomstore enn hva dagligvare noen gang kan bli. Polet kan gi distribusjon over hele landet og gir forbrukerne et godt, bredt og variert utvalg – langt større enn hva selv de mest offensive dagligvarebutikker kan få naturlig nok. Polets ansatte har også god fagkompetanse på produktene og kan hjelpe folk å gjøre informerte valg.
En såpass vid distribusjon utenfor Vinmonopolet vil kunne svekke polets posisjon som alkoholpolitisk verktøy, og er en dårlig idé rent helsepolitisk også.

Vi mener derimot det er bedre ide å la bryggeriene selge egenprodusert sterkøl direkte fra bryggeriet. Det vil dreie seg om en liten andel av produksjonen og små volumer i liter. Det vil derfor ikke rokke ved hovedlinjene i alkoholpolitikken eller utfordre polets posisjon. Men det kan ha stor betydning for den enkelte bryggeris bunnlinje. Presset på marginer er betydelig når man skal distribuere gjennom andre kanaler. Med direktesalg sitter man igjen med hele verdiskapingen selv. Det vil også fort også handle om spesialbatcher med høyere slagspris osv.

Hadde Høyres programforslag vært begrunnet med liberalisme ville det vært en viss logikk i det, men med oppgitt begrunnelse er og blir dette ren populisme.

Kan dere ikke bare overlate slikt til Vedum og heller konsentrere dere om en nærings- og alkoholpolitikk som næring og folk vil ha?

PS
Angående Danmark; jeg har jobbet i Esbjerg og Kalundborg og sjekket litt mer nøye enn de fleste hva som faktisk er å få tak i på Brugsen, Bilka og Føtex. Jeg endte stadig hos de lokale vinhandlerne.
ds