Å rette brygger for bonde

Søndag 8. februar hadde NRK.no hentet en sak fra NRK Sørlandet opp på sin forside. Saken har tittelen «– Øltrender har en bakside» og handler kort oppsummert om at forsker ved NTNU i Trondheim Steinar Krokstad mener at «Øltrendene kan skape et folkehelseproblem». I artikkelen kobles økningen i antall bryggerier, og den tilhørende økningen i salg av sterkøl, med økningen i alkoholforbruk de siste 20 år. Forbruksøkningen blir påstått å være på 40%, målt i mengde ren alkohol per person over 15 år.

For å ta det siste først. 40%, nevnt i artikkelen, kommer fra ca. 40%, som Folkehelseinstituttet har oppgitt. Disse spiller igjen på forholdet mellom 6,21 liter (2012) og 4,75 liter (1993). Med andre ord en økning på 36% og ikke 40%. Videre var 1993, som her er brukt som utgangspunkt, det året med lavest forbruk fra 1970 til dags dato.

En faktor en også kan anta spiller inn når det gjelder totalforbruk er befolknings-sammensetningen. I den forbindelse kan det nevnes at andelen personer i gruppen 45-66 (de med voksne nok barn til og god nok økonomi til å ta seg et glass midt i uken) har økt med 6,5 prosentpoeng, målt mot totalen fra 16 til 99+.

Når det snakkes om nasjonalt alkoholkonsum og endringer er det også viktig å huske at vi er blant landene i Europa med lavest konsum. Noe som gjør at sammenligning på kun prosentvis utvikling, eller det forenklede opp eller ned, egentlig ikke sier noe som helst.

«Ifølge professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Krokstad, finnes det ingen tegn til at konsumet vil bremse opp. Øltrender er med på å øke forbruket, mener han, noe som igjen skaper flere alkoholavhengige mennesker.»

Det eneste en kan si til professorens forsvar her er at han mener og ikke påstår han vet, for dette er oppspinn fra ende til annen. Tallene fra SSB og Folkehelseinstituttet taler da også rakt mot hans uttalelse. De forteller f.eks. at målt i ren alkohol, omsatt her i landet, gikk forbruket ned med 0,53 liter per person fra 2008 til 2014. I prosent utgjør dette 8%, eller som Folkehelseinstituttet ville beskrevet det: Ca. 10%.  Videre viser tallene fra SSB at i den omtalte 20-årsperioden har alkoholforbruket i form av øl ikke endret seg i det hele tatt. Det lå i 2012 på 2,67 liter, som det også gjorde i 1993. At det i 2008, før håndverksøl tok av, var oppe i 3,01 liter underbygger ikke hans uttalelse, snarere tvert imot.

I den omtalte 20-årsperioden har alkoholforbruket i form av vin økt med 1,37 liter, brennevin med 0,15 l. Under dette ligger at omsetningen av sterkvin går ned, mens svakvin øker og Vinmonopolets salg av brennevin har gått ned de siste årene og var i 2014 14% lavere enn toppåret 2009.

Så langt er dette innlegget basert på tall. Det som følger vider er basert på løsere kilder og ting jeg har leste eller hørt, uten at jeg nå nødvendigvis kan finne kildene igjen. Kall det gjerne synsing om du vil.

Det første gjelder selve bruken av alkohol og hvordan den har endret seg her i landet. Det blir påstått at vi går mot et mer kontinentalt drikkemønster, uten at vi legger fra oss det skandinaviske, med «fyllafester» i helgene. Det kontinentale drikkemønsteret passer godt med økningen i omsetning av håndbrygget øl, da dette er øl som nytes flaske for flaske og ikke sekspakning for sekspakning eller halvkasse for halvkasse. Om det passer like godt med 3-liters bag-in-box som storselger på Vinmonopolet vet jeg ikke. Hvorvidt fyllafestene fortsetter kan en for så vidt sette et spørsmålstegn ved, når det er rapportert en så markert nedgang i alkoholkonsum blant ungdommen.

Det er også ungdommen som står i fremste rekke når det gjelder å interessere seg for håndbrygget og spennende øl, fremfor «dusinvare» med minimale smaksforskjeller fra merke til merke. Det serveres håndbrygget øl i studentforeningenes barer og studenter og studiner er hjertlig til stede på festivaler og andre former for samlinger rundt håndbrygget øl. På sikt bør dette føre til at forbruket blir ytterligere vridd fra brennevin til vin og videre fra vin til øl, slik politikere og alkoholforskere/synsere i årevis har hevdet er bra for oss.

Nå når denne vridningen er så tydelig i gang er jeg forundret over at Steinar Krokstad, SIRUS, Actis og andre går til frontalangrep på dem som produserer disse alternativene, i stedet for å oppmuntre allmuen til også i fremtiden velge det mest alkoholsvake alternativet. Jeg tar gjerne en diskusjon om dette med Steinar Krokstad, eller andre, over en kopp kaffe eller en øl ved anledning. Da kan vi også diskutere forskjellen i kostnad for samfunnet mellom konsum av importert vin og brennevin og øl med alkoholinnhold på 5-7%, som er produsert her i landet, med det det medfører av skatter, avgifter og arbeidsplasser. Får vi tid kan vi fabulere litt over hva forskjellen i 3 liters og 1/2 liters emballasje medfører når det gjelder tilgjengelighet i øyeblikket og egenkontroll.