Ø | Meninger

Steamen gikk ut av Anchor Brewing Company

Steamen gikk ut av Anchor Brewing Company

Det en gang så revolusjonære bryggeriet ble et offer for sin egen suksess.

 

Dette er et debattinnlegg. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er ingen tvil om Anchor Brewing sin betydning for håndverksølrevolusjonen. Det er noen stiler amerikanerne trolig ikke hadde børstet støvet av på mange år om ikke Fritz Maytag og gjengen hans «prøvde å lage øl de aller fleste ikke liker», som Maytag selv sa til LA Times.

Fritz Maytag dro til England for å lære mer om stiler som porter og barley wine, samt tørrhumling. Gamle stiler og bryggemetoder som den gang var lite brukt i en ganske homogenisert ølverdenen, når han kjøpte opp konkurstruede Anchor Brewing company i 1965. Han innførte ølstiler og bryggemetoder som nesten var utryddet blant amerikanske bryggerier.

Reaksjonene på at Anchor Brewing co nå legger ned er ikke overraskende da bryggeriet er spekket med historie både for San Francisco og USA. Siden håndverksølboomen tok av i statene, så er Anchor og Fritz Maytag historisk viktige for den nye ølrevolusjonen.

Det kommer ikke som en overraskelse at de fleste skylder ene og alene på Anchor sine eiere de siste seks årene; Sapporo Brewing Ltd og underselskapet Sapporo USA. De aller fleste av de påstandene som er rettet mot Sapporo er derimot tynne unnskyldninger for å reflektere bort fra den virkelige sannheten. At tiden innhentet Anchor Brewing co. De ble et offer for sin egen suksess.

Mange meninger
Påstander som at bytte fra flaske til bokser, endring av etiketter, oppdatering av maskinparken, mangel på selgere, at en endret retningen bryggeriet var myntet på, kontraktsbrygging og stor etterspørsel har gjort at et sammensurium av pekefingre rettes en vei, selv om påstandene strekker seg til ting som skjedde lenge før Sapporo sin tid som eiere og uten særlig hold uten annet enn personlig synsing som bevis. Selvmotsigelsene hos ansatte og tidligere ansatte er slående.

De ansatte kritiserte Sapporo for å tvinge gjennom kontraktsbrygging av egne øl hos Anchor, da de mener bryggeriet egentlig ikke hadde utstyret til det type ølbrygging. Etter først å ha ønsket det velkommen i 2019 – da de ikke hadde behov eller brygget nok selv – slik at mer brygging, betydde mer jobb for de ansatte.
Noen år senere klager de samme ansatte fordi det lille volumet av kontraktsbrygging blir flyttet til Stone Brewing. Noe de mener betyr betydelige tap i inntekter som igjen fører til nedleggelsen.

Utstyret de mener ikke kan brygge visse Sapporo-øl, bruker de til å brygge samme type øl under eget merke, som de derimot mener er toppklasse, selv om de ikke selger like godt.
At det ble gjort utbedringer ved bryggeriet, slik at bryggeriet på Pottero Hill kunne ikke bare brygge Sapporo-øl, men forbedre bryggingen av Anchor sine egne øl, ble mottatt med stor glede i midten av 2019. Vanskelig å bli klok på hva de ansatte egentlig mener er feil og grunnen til nedleggelse.

Påstandene om at bryggeriet ikke hadde kapasitet til å brygge for Sapporo er også nonsens, da Anchor aldri noensinne har hatt maks kapasitet med sine ca 21 millioner liter (180.000 barrels), men makset ut på ca 17 millioner liter (150.000 barrels) under sine beste dager.
Det meste av Sapporo-ølet som selges i USA er brygget av Sapporo Brewing Company i La Crosse, Wisconsin. Det meste av Sapporo-ølet som selges i resten av Nord-Amerika brygges ved Sleeman brewery i Guelph, Ontario i Canada. Mengdene det antas brygget i Potrero Hill brygget er vilt overdrevet, som også kan bekreftes med mengden Stone Brewing brygget av Sapporo-øl.

Nettsidene til Anchor har påstander som «Våre bryggere ligger i forkant av nye og innovative humlesorter» eller «Innovasjon er kjernen i Anchor Brewing Co.». Dette fortelles også på omvisningene på bryggeriet, som får mange til å heve øyenbrynene. Ansatte ser på seg selv som innovative og i spydspissen for fremgang den dag idag.
Ironisk nok, samtidig som de klager over at Sapporo har presset på for nøyaktig det samme, som eierne før også gjorde, men til en sterkere grad. Selv med eierene sitt press, så har ‘alle’ andre bryggerier allerede vært innovative og fremtidsrettet når Anchor etterhvert har gitt etter for eiernes krav og de produserer ‘nye’ ølstiler med humletyper som er langt fra nye eller innovative lenger.

Boks vs flaske
«Vi er begeistret over å endelig bringe Anchor-fans en av deres favorittøl, Anchor IPA, på bokser» sa bryggmester Mark Carpenter i 2015, en mann som jobbet hos Anchor i nesten fire tiår. Mer om ølet etterpå.

Økonomen David Oksenhorn, direktør i Marcum, mener overgangen til boks fra flaske er en av de største feilene Anchor gjorde. «Dette bryter med hva kjernekundene var vant til». Som betyr at det ikke var hipsterne og de nye øldrikkerne som sviktet bryggeriet, men den gamle garden. Og at boksingen startet i 2014, som er tre år før Sapporo kjøpte bryggeriet i San Francisco.

Når Sapporo kjøpte Anchor ville de oppdatere produksjonssystemene og pakkeprosessen. «Vi har en ganske ineffektivt bokslinje» sa Keith Greggor, daværende president og CEO i Anchor. «Sapporo vil investere i en mye bedre boksetappemaskin. Vi har også en ganske vanskelig, arbeidskrevende håndtering av flaskene. Automatisk palletering og slike ting, vil bli sett på» sa han etter salget.

Denne innovative og fremoverlente tankegangen fra eierne er kritisert av ansatte pga at den nye flaskelinja tok over et halvt år å få på plass (som antyder at det ikke var ny eier sin feil at det var desperat behov for å skifte ut dårlig eller gammelt utstyr), den var vanskelig å venne seg til (i forhold til det gamle systemet som var mer ‘hands on’), samt at den ble feilmontert slik at bolter ble revet ut av veggene og det tok tid før den ble fikset skikkelig. «Vi gikk fra 500 barrels om dagen, til bare 200 mens jeg jobbet der» forteller tidligere ansatt Nate Dias til Vinepair. «Fuck those robots» avslutter han intervjuet med.
500 barrels om dagen i 2021, når Dias jobbet på Anchor, betyr kun 130 arbeidsdager i året (vanligvis ca 260) for tappere og pakkere, om man vil se litt dypere bak de påståtte tallene. Man tapper ikke mer enn man produserer, roboter eller ei, så nedgang i salg betyr nedgang i produksjon, som betyr nedgang i nødvendigheten for å tappe samme mengde som før. 

At Anchor startet med ølbokser lenge før Sapporo tok over eierskapet, endrer ikke det faktum at det er kun Sapporo kritikken er rettet mot. Trolig fordi Anchor Steam kom på boks første gang i 2018. Mesteparten av ‘dampølet’ ble fortsatt tappet og solgt på flaske, men det ser ut til at det er lettere for de ansatte å irritere seg over små endringer og klage på ‘innovasjon’, selv om det er mottoet til bedriften.

Det samme gjelder påstander om at det ikke fantes et salgsteam. At Griffin Group ansatte flere selgere på landsbasis når salget økte, er en sak, men da burde man innse at det også er normalt å kutte i rekkene når salget uteblir.
Sapporo USA sitt salg har økt med over 24% de siste årene, som tilsvarer at det er noen der ute og selger ølet Sapporo USA har i porteføljen. Interessen for Anchor-øl derimot, er ikke slik nostalgikerne tror. Spesielt utenfor California.

For det er mystisk stille rundt forbedringene Sapporo gjorde og ikke minst hva den forrige eieren strevde med. Sapporo mente de gjorde alt de kunne. Flere ansatte mener eierne gjorde for mye. Og at de ikke gjorde nok. På en og samme tid.

The Griffin Group
Anchor Brewing hadde en jevn salgsstatistikk rundt tiden Griffin Group tok over i 2010, men etter fall det første året, økte Griffin salget, hvor brorparten var inn mot restauranter og barer, med promotering gjennom sine kanaler (Griffin hadde bla hippe og populære Skyy Vodka i sin portefølje, som åpnet et helt nytt marked for Anchor Brewing sine øl).
Populariteten til amerikansk håndverksøl skjøt virkelig fart på den tiden og salget fulgte deretter for de aller fleste bryggerier. Mange bryggerier vokste astronoimisk under denne perioden.
Oppgradering og modernisering av bryggeriet for å lage andre typer øl, innkjøp av utstyr som enten var manuelt krevende eller ineffektive, samt avgjørelsen og gjennomføringen av å tappe Anchor sin øl på boks, skjedde under Griffin sitt eierskap. Det meste av dette er det altså Sapporo som er anklaget og kritisert for å gjøre.

Et samarbeid med baseballaget San Francisco Giants om utvikling av Pier 48, inkludert et nytt bryggeri, ble også forespeilet i 2013 fra Griffin Group sin side. En oppgradering fra 180.000 til 680.000 barrels. Ca. 60 millioner liter øl mer, enn de allerede ikke kunne selge.
Prosjektet skulle først stå ferdig i 2015, så i 2016. Etterhvert viste det seg at økonomien i ideen ikke gikk opp på noen måte for Anchor Brewing co eller Griffin Group. Eierne lovte da å oppgradere bryggeriet på Potrero Hill, med bla ny flaskelinje. Den samme flaskelinjen Sapporo nesten to senere, 6 måneder inn i eierskapet sitt, fikk kritikk for at de ikke innstallerte raskere.

Det er også verdt å merke seg at rundt 2016 så var ‘going rate’ for kjøp av bryggerier i Statene på 1000 dollar per barrel med øl de brygget. Anchor brygget visstnok 135.000 barrels (ca 16 millioner liter øl) det året, men ble solgt for ‘fattige’ $85 millioner. Bare 2,5 ganger mer enn de $33 millionene de hadde i omsetning det året. Noen vil syns det er pussig at et historisk, ærverdig og, skal man tro nostagikerne, ekstremt vellykket bryggeri med verden for sine føtter, blir solgt på billigsalg.

Fra 1965 til 2010 brygget Anchor under ledelse av Fritz Maytag kun ti forskjellige øl. Fra Griffin tok over i 2010 til de solgte til Sapporo i 2017, lanserte de over 30 nye øl, inkludert ‘nymotens’ hazy IPAer, fruktøl, WCIPA, barley wines og pilsner/lagere. Innovasjon og nytenking Sapporo får skylden for å presse gjennom.

Men nye øl har også Sapporo sluppet, og det var de nye eierne som satt opp Anchor sitt taproom, Anchor Public Tap og et pilotbryggeri; The Potrero Project, hvor det har vært over 60 nye, spennende og eksklusive øl som er brygget i pilotbryggeriet og servert kun på APT. Som er et meget populært besøksmål i San Fransisco, med unntak av ansatte ved selve bryggeriet, om historiene fra bartenderne, gjester og ansatte ved bryggeriet der stemmer (de ansatte henger helst på baren Conneticut Yankee).

Ankre fast eller ri på bølgen
Problemet med forsøket på å ‘henge med’ i ølrevolusjonen, var at Anchor sitt bryggeri ikke var bygget for slike typer øl. I tillegg kan vel vi som har drukket endel Anchor-øl opp gjennom, alle innrømme at vi har hatt oksidert og metallisk øl fra bryggeriet. Det er fortsatt ingen mulighet til å unnslippe det faktum at Anchor brukte åpne gjæringskar i bryggeprosessen. Dessverre tillot dette utilsiktede mikrober til å trives til tross for bryggernes iherdige rengjøringsinnsats.

Det var ikke bare bryggeriets sammensetting som var vanskelig, men også bryggeriteknikkene som ble brukt. «Anchor IPA ble født i 2013, rett før jeg kom dit,» fortalte Scott Ungermann, den tidligere bryggmesteren ved Anchor, på podcasten Drink Beer, Think Beer. «Jeg kan ikke gjøre krav på det ølet, men jeg kan fortelle deg at en av tingene jeg skjønte veldig raskt var at vi ikke hadde den rette teknologien til å utføre tørrhumling».
Bryggemetodene de brukte var noe Maytag stort sett hadde oppfunnet selv i begynnelsen. Tørrhumlingen skjedde med det Ungermann karakteriserer som «gigantiske teposer». Med andre ord; hel, fersk humle.

«Og sånn lager man ikke en moderne IPA. Det fungerte ikke», forteller han og fortsetter «Den hadde altfor mye spesialmalt i seg, med altfor kraftig maltbase, samt at humlebitterheten ble kraftig dempet». Et av ølene Anchor under Griffin sin ledelse satset stort på, var ikke en god IPA, med andre ord.

Ølet støvet ned i butikkhyllene og en dårlig IPA blir ikke bedre med tiden. Andre forsøk på å komme inn på trender – som meksikansk pilsner, hazy IPA eller moderne vestkyst-IPA – kom for sent og hadde ofte ikke smakene eller stilen som øldrikkerne ønsket. Ølfolket fant bedre øl og riktigere stiltolkninger andre steder.

I California bor hele 95% av folk innenfor en rekkevidde på 10 miles fra et bryggeri, ifølge California Craft Brewers Association. I San Fransisco derimot, bor man bare noen få kilometer fra hele 25 bryggerier.

«Vi traff ikke de nye øldrikkerne» konkluderer Ungermann.

Støtt ditt lokale bryggeri
Tidligere kunne disse bryggefeilene tilgis, spesielt med tanke på det begrensede antallet bryggerier, som var færre enn 90 i hele USA på et punkt. Med den eksplosive veksten av håndverksøl i USA har imidlertid tilgjengeligheten av førsteklasses brygg økt betraktelig, noe som har ført til en nedgang i toleranse for middelmådighet blant forbrukere.

Det var 9 235 håndverksbryggerier i drift ved slutten av 2022 i USA, fordelt på 1 979 mikrobryggerier, 3 275 bryggeripuber, 3 723 ‘Tap room’ bryggerier og 258 regionale håndverksbryggerier, ifølge Brewers Association.

I Bay Area Brewers Guild er hele 146 bryggerier/bryggeripuber medlemmer, noe som gjør jevn kvalitet til en avgjørende faktor for å overleve i dette konkurranseutsatte landskapet.

I nyere tid har det også dukket opp et mer moderne drikkemønster, muligens påvirket av lokale mat- og drikkeentusiaster, som tar til orde for støtte lokalproduserte mat- og drikkervarer. Det fremstår utdatert, og ute av kontakt med forbrukernes nåværende preferanser, denne ideen om å kjøpe et øl som har blitt transportert på tvers av et kontinent for å bare stå på en hylle på ubestemt tid slik Anchor sin øl har opplevd i årevis.

Det er nok også grunnen til at man ikke lenger ser Anchor sine øl i Norge. De ca tusen flaskene som forsvant fra hyllene i hele 2019 var for det aller meste juleølet deres som solgte i oktober/november. Det vil si at resten av ølene solgte dårligere enn for eksempel Voss Fellesbryggeri som allerede hadde lagt ned i 2018. Vi så aldri de nye etikettene her hjemme da importøren kuttet ut Anchor minst et år før endringene ble gjort. Det var ingen avgjørende faktor her til lands iallefall.

Noen ganger er det alright
Anchor lagde IPAer, inkludert hazy IPAer, samt fruktøl, barley wine og stouts blant annet. Det vil si at de hadde et større spekter enn hva kritikere som mener at de bare hadde ‘gammalt øl’ påstår.

Selv om de ofte kom sent igang i forhold til de fleste andre, kom Anchor med noen ‘nymotens’ øl, men de hadde aldri en ‘wow’-faktor. De var stort sett ‘bra nok’ og ‘helt grei’. De utfordret sjelden nye bryggerier i byen eller andre steder med å levere «helt alright» øl. Spesielt ikke når andre leverer spennende, gode eller knallgode øl.

Unnskyldningene kommer på rekke og rad fra ansatte og tidligere ansatte. Den eneste feilen er Sapporo, men folk i San Francisco forteller en helt annen historie – inkludert tidligere bryggmester Scott Ungermann. Det er for lett, og enkelt, å bare skylde på Sapporo.
Andre bryggerier som bruker pandemien, inflasjon og tøff konkurranse som argument, får en klem og et klapp på skulderen. «Vi drakk kanskje ikke ølet deres nok. Beklager».

Når vi ser på kommentarene her i Norge etter nedleggelsen ser vi at Anchor sine øl, som ikke har vært tilgjengelig i Norge på tre år, nå nesten får en høyere kvalitetsfaktor enn noe annet øl. Vi kjøpte og drakk det bare ikke. Om man da ikke var i California hvor har vært det eneste stedet ølet har solgt relativt godt, men ikke her hjemme. Eller fra Systembolaget.

Over 70% av salget til Anchor var til lokale restauranter og barer som var stengt under pandemien. Hvorfor er dette en gyldig grunn for samtlige andre bryggerier å bruke, mens det er løgn og fanteri fra Sapporo sin side?

Fordi noen har fått med seg noen oppslag om bytte av etiketter og design? To år før det faktisk skjer?


 

 

 

 

Nytt design og etiketter
Det som kommer mest frem som en av de største forklaringene på Anchor sin undergang, eventuelt Sapporo sin dårlige lederstil, er endring av etikettene og designet til bryggeriets 125-års jubileum i 2021. Til og med Anchor sin tidligere etikettdesigner fra 1974 til 2019(!), Jim Stitt, mente etikettene ikke var stygge, bare annerledes. Og 93-åringen fikk kritikk og hets for å ha støttet eiernes valg. 

Til sammenligning har feks ølet Mathilda fra Goose Island forandret etikett og design minst 8 ganger, men har ikke sett synkende salgstall i 11 år før endringene, slik Anchor sine flasker og bokser hadde sett.
Ei heller har hverken Mathilda eller Goose Island et snitt på 15% dårligere salg hvert år i detaljhandelen siden 2015.

Ironisk nok, pga oppmerksomheten rundt endringene, økte salget på Anchor sine øl for første gang på mange år. Ikke at historiene rundt designendringen forteller den siden av saken.
Røverhistorien går på at folk ikke kjøpte ølet pga etikettene, mens sannheten er at oppstyret rundt etikettene fikk enda flere til å kjøpe, for så å ‘aldri’ kjøpe igjen. 

Anchor er heller ikke i nærheten av å ha et ledende øl innenfor noen sjanger hos idrettslagene 49’ers, Giants eller Warriors sine stadioner heller. AT&T stadium (tilhørende baseballlaget Giants) serverer sågar cask-øl, men dette er fra Sierra Nevada, Russian River og Dogfish Head, hvor de to førstnevnte faktisk har hatt hjelp fra Fritz Maytag for å lage sine cask-øl. 49’ers sin Levi’s stadium (Santa Rosa) har over 1000 tappekraner, og 54 forskjellige øl å velge mellom, men allikevel er det kun 8 tappekraner tilegnet Anchor Steam og deres pilsner.

 

 

 

 

 

Synkende tall

I sin uttalelse peker Anchor/Sapporo på «utfordrende økonomiske forhold og en nedgang i salget siden 2016». Salgssituasjonen har tatt en alvorlig vending i det siste, med ferske data fra markedsundersøkelsesselskapet Circana som avslører at Anchor Steam solgte like mye nasjonalt som feks Lawson’s Little Sip IPA i samme periode, selv om Lawson’s kun har begrenset regional distribusjon (49 mot 1 stat).

Anchor genererte et driftsunderskudd på 12 millioner dollar i 2020, etterfulgt av et tap på over 9 millioner dollar i 2021 og 2022. Om Sapporo elsket Anchors øl og ansatte eller ikke, likte de uansett ikke hva merkevaren gjorde med bunnlinjen deres. I en skriftlig uttalelse sa Sapporo at de tar et tap på 6 milliarder japanske yen (ved en valutakurs på 140 per dollar) eller 43 millioner dollar relatert til nedleggelsen. Sapporo har «i årevis» forsøkt å kvitte seg med Anchor Brewing co, uten at det har vært interesse fra investorer om å ta over det historiske bryggeriet.


«Sapporo kjørte Anchor i dass»

Griffin Group rapporterte om store svingninger når de drev Anchor mellom 2010 og 2017.
Når de kjøpte ut Maytag, falt produksjonen fra 110.000 barrels (ca 13 mill liter) til 90.000 barrels (10,5 mill liter) i 2010.
2013 brygget de 15,6 millioner liter øl, som tilsvarer 74% kapasitet. Når Sapporo tok over var kapasiteten nede mellom 55 og 60% (ca 12 mill liter) ifølge Keith Greggor, daværende president og CEO i Anchor.

Produksjonen under Sapporo USAs ledelse falt hvert annet år med unntak av 2021 – året da denne skandalen med design og etikett inntraff – da volumet økte med hele 45%, til 72.500 fat (8,5 mill liter), det høyeste produksjonen på tre år, siden de 90.000 fatene (10,5 mill liter) produsert i 2018, ifølge Brewers Associations New Brewer Magazine. I 2022 falt Anchors volum igjen med 10%, til 65 000 barrels, som tilsvarer 7,6 millioner liter (San Diego Union Tribune melder om at fallet er helt nede på 35.000 barrels, som er akkurat over 4 mill liter).

Anchor Brewing co. har aldri solgt mer enn 23% av sitt flaske- og boksøl utenfor California, et tall som toppet seg under pandemien i 2020.
Senest i 2022 var minst 82% av ‘packaged beer’ salget sporet til utsalg i den solrike staten alene. Det betyr at den lokale fanbasen har stått for ca 80% av butikksalget gjennom alle år.
Som tyder på at den synkende trenden i innkjøp av Anchor sine øl har proporsjonalt falt lokalt, som nasjonalt.

89% av deres Tropical IPA er solgt innenfor Californias grenser. Tilnærmet lik alt av Crisp Pilsner er solgt i The Golden State. Det eneste ølet som gjør et annet utslag fra deres portefølje er Anchor Christmas Ale hvor hele 67% er solgt utenfor California, ifølge Circana, et firma som driver med markedsundersøkelser. Da er det også greit å legge til at Sightlines+ kom nyling med en undersøkelse som viser at California er blant de vanskeligste statene å få solgt senhøst- og vintersesongrelaterte ølstiler.

Det er alltid synd når et bryggeri må legge ned, men noen bryggerier er det ekstra vemodig pga deres historie og betydning for bryggeribransjen og oss øldrikkere.

Få varemerker har vart så lenge som Anchor gjorde i sin bransje. Legenden vil sannsynligvis vokse etter at den siste tanken er tømt. Men Anchor Brewing company ble offer for egen suksess når de ikke greide å holde følge med endringene i landskapet.

Man kan kanskje si at dampen gikk ut av bryggeriet.

 

 

Vis 2 kommentarer

  1. Et imponerende, velargumentert og bra forsket innlegg!

    1. Takk! Det ble mer forskning enn forventet, men det kom endel indikasjoner fra venner og kjente i SF på at det ikke var så enkelt som å bare kaste all skyld mot Sapporo USA, så da ble det enklere å finne dokumentasjon på at det er flere sider til en sak.

      Takk for at du følger Ølportalen!

      Mvh,

      Lasse L

Din e-postadresse vil ikke vises