Beermakers Dinner på Skråplanet

Skråplanet er en gastropub liggende i kjelleren på Rebel, «et home-away-from-home for alle som digger teknologi, grenseløs kunnskapsdeling og heftige matopplevelser uten slipstvang og stiv bordsetting» som de kaller det selv. Rebel og Skråplanet åpnet dørene høsten 2021.

Det er ikke bare teknologien man nerder på her, men også mat- og drikkeopplevelsene, da de huser hele seks forskjellige konsepter i Universitetsgata 2 sirlig ledet av Executive Chef Andreas Cadelin fra Furset Catering som har en fortid som kjøkkensjef på bla Royal Gastropub på Oslo S.

Ølsmia Mikrobryggeri ble startet allerede i 2015, men ble ble flyttet inn i lokalene til Skråplanet på St.Olavs plass i 2021 etter seks år i Follo. Som navnet antyder så var det en smed involvert i bryggeriet, slik at endel av bryggeriutstyret har de smidd og laget selv.

Ølsmia bruker hovedsaklig norsk malt fra Bonsak gårdsmalteri i Trøndelag.

5-retters middag servert med øl

Lokalene er en blanding av stiler, men med et moderne tilsnitt. Hvitmalte betongvegger som er delvis dekket av bølgeblekk, noe rødlige tepper og litt sorte elektroniske duppedipper hengende høyt på veggen. Eksponerte vegger (men ikke ren mur) med kabelbroer og spiro-rør synlig, som er populær stil på flere utesteder.

Baren ser nymotens ut. Rene linjer og røft, brun trefarge, gullfarget tappetårn og mye glass. Får litt følelsen av et boutiquehotell, men allikevel et gammeldags britisk hus med øl i vitrineskap, dog disse er kjøleskap. De treffer på at det ikke er slipstvang, men ørlite stivt må man kunne si bordsettingen er. En elegant stil som er praktisk og velgjort.

Bryggerimester Lars K. Huse, som tidligere har jobbet på Crowbar og bryggeri, samt Amundsen Bryggeri & Spiseri, åpnet ballet med en kort fortelling om seg selv og stedet, samt forteller at ølene er ikke bare brygget på stedet, men med forskjellige firmaer som holder til på huset. Spennende og unike smaker venter.

Det er veldig hyggelig at både bryggmester og kjøkkensjef tar en tur gjennom lokalet etter hver rett for en jovial samtale etter hver rett er servert. Det skaper et tettere bånd til både maten og ølet.

Service og bestikk er moderne og fint, men det blir litt trekk for at ølen serveres i champagneflutes. Jeg brukte et tulipanglass for å sammenligne og det er stor forskjell, så et lite ønske om endring til neste gang for å gi ølet et bedre utgangspunkt.

Beermakers Dinner

Rett 1 (Amuse Bouche)
Toast med benmargsmousse, laksrogn og pisket rømme.
Servert med Pilsedirektoratet; en tysk pilsner brygget med Fairytale Pils- malt og Perle, Hersbrüker og Magnum humle. En fruktig og frisk pilsner med god, sødmefull maltkropp.

Velristet surdeigbrødblings som er knasende på utsiden og myk på innsiden. Bare brødet gleder en gammel kokk, men det blir ikke noe mindre smil av fyllet her. Veldig fint spill mellom den søtlige, fette beinmargsmoussen, de salte rognkulene og den friske, piskede kremen, i tillegg til et snev av de brente tonene fra brødet.
Ølet passer fint inn med en ren og frisk smak uten at den hverken faller igjennom eller ta bort fra de store smakskomponentene i retten.

Meget god start!

Rett 2 (Forrett)
«Knödel» med kremet soppsaus.
Servert med Batikk; en sour IPA med fremtredende smak av mango, aprikos og pasjonsfrukt.

Ærligheten som deles før neste rett er befriende og deilig. Altfor mye bortforklaringer og unnskyldninger kommer fra de hvitkledde kokkene om noe ikke går som det skal, men her er Executive chef Cadelin både åpen og ærlig på at de ikke helt fikk til knödelen, så det blir en liten tvist på den tyske dumplingen.

Resultatet er ingen dårlig tvist.
Gode teksturer i hele retten. Lett fritert ‘skall’ og fyldig, kremete potetfyll, svampaktig småsopp i en rik fløtesaus.
Knödel-tvisten har rene og fine smaker, sausen har rikelig med smør og fløte, samt en god blanding urter. Urteoljen er nok laget med stilker, som gir en lett beskhet, men det er mest ment som pynt og forsvinner i den tykke sausen.
Ørlite for mye salt i sausen, men det er uansett gode og fine smaker.

Ølen hjelper litt på den salte sausen, men funker særdeles godt til den feite sausen hvor de fruktige og syrlige innslagene gir en god kontrast.

Rett 3 (Mellomrett)
Reinsdyr goulash.
Servert med Weißtux; en ‘klassisk’ tysk hveteøl.

Vi blir introdusert til ølen med utsagnet «Ikke så mye banan, men mer aprikos», men det er mye banan i aroma og smak. Det er mer fyldig bananaroma, mot fritert banan, riktignok, men den er ganske fremtredende for det.

Veldig mye riktig i denne grytevarianten av goulasj. En mektig og rik tomatbasert saus som fungerer godt med reinsdyrkjøttet. Det er mye smak og kjærlighet i denne tomatsausen som har vin, urter og kraft med en sødmefull innkokt tomatbase som ville vært en vinner på enhver vintersdag.
Det er store biter og mye kjøtt for en slik rett, men den skulle kanskje fått stått litt til så hadde den falt fra hverandre nesten bare ved synet for å gjøre den helt perfekt.

Goulasjen serveres med pisket creme fraishe som gir en frisk og syrlig balanse, men også en smøraktig fylde som bringer ut enda mer dybde i retten.

Ølet faller nok litt igjennom med litt tørr karamell og bananpreget, hvor resten av hveteølet blir liggende litt i bakkant.
Her ville det vært fabelaktig med en touch av røyk. Ingen tung røykøl-affære, men en touch røykmalt i en pilsner feks. Eller en røykbokk i polstyrke, slik at røyken og maltsødmen kunne gitt retten enda en dimensjon.

Men for en goulash!

Rett 4 (Hovedrett)
Haxe (svineskank) med potetpure og ølsjy
Serveres med Mur; en Vienna lager med litt mørkere basemalt og spesialmalt.

Svineknoken er svorrutet og stekt mot med den nye trenden ‘black ends’, ser det ut som.
Svoren popper ikke på samme måte som med en ribbe, så noe er litt sprøtt, noe er seigt og noe er bløtt. Aberet med dette, er at fettet gir assosiasjoner til røkt kjøttpølse, som blir godt med sprø svor, men flytende pølsefett når svoren er seig og bløt.
Svoren er dog ikke hovedfokuset i denne retten. Svinekjøttet faller nesten av beinet og er rett og slett bare nydelig. Potetmosen har et godt anslag av muskat, som fungerer meget godt med det fete og sødmefulle svinekjøttet.
Det er et hint av røyk, men mangler litt salt og pepper for å løfte smakene enda litt mer.
Sjyen blir litt for lett mot kjøttet og potetmosen, men litt mer salt hadde kanskje balansert det enda bedre, eventuelt hatt den grovkornede sennepen i sausen og ikle a part. For sennepen er en herlig kontrast med den skarpe syrligheten og fungerer som alltid godt med svin, så også her med de gode smakene fra knoke og potetmosen.

Ølet fungerer godt til retten og komplimenterer smakene godt her.

Rett 5 (dessert)
Kaffepudding med vaniljeis, pisket krem og bær
Serveres med Me har lagt det sjøl; en fruktig amerikansk amber ale med Moonshiner-malt fra Bonsak, Caramunich 2 og lys sjokolademalt, samt Amarillo, Citra og Colombus humler og Verdant IPA gjær.

Kaffepuddingen har mindre kaffepreg enn fryktet, så den har en veldig fin balanse mellom kaffe, melkesjokolade og karamellpudding og funker meget godt for en ikke-kaffedrikkende synser som meg selv.
Vaniljeisen er ikke hjemmelaget, men den gode fløteisen fra Culinaris. Sjokoladecrumble er alltid godt, samt at både blåbær og jordbær har begynt å få riktige smaker, så litt søtt, litt frisk syrlighet og litt bitterhet fra kaffen fungerer godt sammen. Absolutt ikke for tung etter all den maten vi har fått servert, så en fin avrunding på måltiden.

Og amber alen fungerer med sin knekk og lett bitre karamellfremtoning. Den kombinerer godt med kaffe- og sjokoladesmakene i puddingen, der vaniljen og sødmen fra isen igjen kutter det beske i ettersmaken.
Hadde mulig gått for en litt mørkere eller sødmefull øl til denne desserten, men amber ale var en morsom tvist, selv om den kanskje ble ørlite tynn.

Mer av dette

Alt i alt er dette en meget god 5-retter og prisen på under tusenlappen er absolutt ikke til å kimse av.
Mett uten å være stappa, glad for gode mat- og drikkekombinasjoner, men ikke minst fornøyd med nivået på hva som blir servert.

Det er synd ikke flere omfavner øl til mat, da øl passer og komplementerer på så mange måter bedre til det meste av mat, enn hva feks vin gjør.
Og Beermaker Dinner lar ikke bare kokken skinne, men også brygger, bryggeri og ølene selv. Samarbeidet disse imellom skaper en forståelse for hverandre på en helt ny måte og det gir inspirasjon til alle parter.
Til og med gjestene.

Dette er en veldig kul greie de har begynt med på Skråplanet.
Om du er interessert i gode mat- og ølopplevelser, så er det verdt å unne seg en Beermakers Dinner, da man får nytt innsyn i hvordan nettopp brygger har tenkt med ølen som egen enhet, men også til maten.
Hvor kokken løfter både øl og mat sammen.

Og når kokker og bryggere danser i takt, da kan måltidet bli rett og slett magisk.

Vel verdt en tur for en god aften med mat og drikke, kanskje spesielt for de som ikke har funnet øl til mat interessen ennå.