Har dere bestilt festivalølet?

For få år siden var det bortimot utenkelig med eget øl for kun en festival. Joda, det dukket opp et og annet unntak, men dette var i all hovedsak rebranding av eksisterende øl. Det vil si at en tok et øl som allerede ble laget, puttet ny etikett på og vips – så hadde man et «eget» festivaløl. Fremveksten av flere bryggerier har gitt oss langt flere muligheter til å spesialbestille øl. Det at mange av de nye bryggeriene er forholdsvis små og den gode geografiske spredningen er også medvirkende faktorer til at dette har blitt lettere. Innføringen av Key Kegs og tilhørende små lette tappeanlegg, uten behov for CO2, har i tillegg gjort det enklere å servere øl produsert i mindre batcher.

Hvilke rammer?

Hvordan går en så frem for å få laget seg et eget festivaløl, til f.eks. den lokale musikkfestivalen?
Et greit utgangspunkt er å få med seg en passe ølinteressert person, dersom en ikke allerede har dette i organisasjonen. Passe er et nøkkelord her, for en er ikke ut etter noen form for ekstremøl og eventuelle øl-geeks (disse med skylapper for hva flertallet faktisk drikker) bør derfor holdes solid i ørene.

Neste trinn er å gjøre en nøktern beregning på hvor mye øl en trenger og hvordan ølet skal selges. Forvent ikke at hovedtyngden av pilsdrikkere øyeblikkelig konverterer bare fordi det har fått muligheten til å kjøpe et spesialbrygget øl. Forpakning er også en beslutning som bør tas i denne fasen. Fat er enkelt og greit å håndtere og billigere i innkjøp enn flasker. Ulempen er at det kun kan selges på selve festivalen. Ønsker en også å bruke ølet til markedsføring av festivalen, ved å ha det tilgjengelig i lokale butikker i perioden frem mot festivalen, bør en derfor velge flasker eller en kombinasjon. Butikksalg betinger selvsagt at ølet ikke er sterkere enn 4,7%. I den sammenheng bør en også huske et par andre ting. Et festivaløl skal nytes gjennom mange timer, gjerne av folk som ikke er vant til at øl er sterkere enn 4,7%. Folk som holder mer kontroll på inntaket ved telling av enheter enn å faktisk sjekke hvordan kroppen føles. Og ikke minst: Om festivalen har ambulerende (midlertidig) skjenkeløyve har ikke grossistene lov å selge ølet direkte til dere. Å få kjøpt det via Vinmonopolet vil være en svært kronglete vei. Vi anbefaler derfor at en holder seg til butikkstyrke. Om en har ambulerende skjenkeløyve kan innkjøpet da ordnes enkelt gjennom en lokal dagligvareforretning.

Hvilket bryggeri?

Når rammene er satt gjelder det å finne et bryggeri som kan, og vil, lage og selge dere det ølet dere ønsker. I tillegg til volum og forpakning spiller selvsagt øltype inn her. Går en for en pils er det greit å velge et bryggeri som allerede brygger pils og går en for en ale er det betryggende at det valgte bryggeriet har ale i sin portefølje (og det har jo de aller fleste i våre dager). Ta kontakt med aktuelle bryggerier i god tid, med spørsmål om de er interessert i å gjøre en slik avtale med dere. Ikke lås mengden helt så tidlig. Det er meget mulig at bryggeriet er interessert i å distribuere deler av en spesiallaget batch selv, direkte eller via grossist. Da gjerne på fat til utesteder med spesielt fokus på øl. Dette vil kunne gjøre det lettere for dere å finne et bryggeri som kan levere en passende mengde til festivalen. Det er selvsagt et pluss for interessen å velge et (forholdsvis) lokalt bryggeri. Det vil og gjøre både samarbeid og transport/distribusjon noe enklere og gi økt interesse ved butikksalg eller salg på lokale serveringssteder.

Å produsere en ale, frem til den er klar for salg, tar grovt regnet en måned. Lager kan gjøres på samme tid. Dere må imidlertid huske på at det ikke er gjennomløpstiden alene som avgjør når arbeidet må startes. Bryggeriene setter først og fremst av kapasitet til sine vanlige produkter. Det er tross alt dette som holder hjulene i gang fra deg til dag. Deretter prioriterer de sine sesongprodukter. Produksjon av disse, spesielt for landsdekkende bryggerier, kan gjerne føre til travle bryggeperioder. Etter dette vurderes det om det er plass til eksterne bestillinger. Alt dette skal gå opp med tid i bryggverket, ledige gjæringstanker og tid i tappeanlegget.

Hvilket øl?

Når det gjelder valg av øltype må en selvsagt ta hensyn til hva slags festival ølet er ment for. Selv om stouts og porters er aldri så gode egner de seg ikke spesielt godt til utendørs musikkfestivaler midtsommers. I tillegg gjelder det å finne et øl som flest mulig av festivalgjestene setter pris på. Det vil si at det ikke bør være for ektremt når det gjelder f.eks. humle eller belgiske gjærtoner. Typiske valg vil da gjerne være pale ale, american blonde, kølch eller en lett saisson. Session IPA, amber, bitter og andre kan også vurderes, men da skal en kjenne sitt publikum. Om ølet skal lages til en vinterfestival blir selvsagt rammene litt andre. Vi anbefaler at valget av øltype diskuteres med bryggeriet. De vet hva de selger mest av gjennom året og dermed en del om hva som kan passe best.

Dette er også en passende tid å lodde interessen hos dagligvareforretningene for å få festivalølet i sine hyller. Disse legger inn det aktuelle ølet, som lokal vare, i kjedens datasystem, når valget av produktbeskrivelsen er klar fra bryggeriet. De må også registreres som kunde hos bryggeriet/grossisten. Dette krever at hver enkelt butikk som skal bestille ølet fremlegger salgsbevilling. Erfaring viser at butikkene ofte er litt vel forsiktige i sine overslag over hvor mye de kommer til å selge og dermed ønsker å ta inn. Kunderegistrering må selvsagt også gjøres for evetuelle utesteder som dere avtaler at skal ha ølet tilgjengelig i periode rundt festivalen. Ikke glem å sjekke med eventuelle sponsorer av festivalen om de er interessert i øl til interne arrangementer. Dette salget ordnes i så tilfelle gjennom en av de lokale dagligvareforretningene.

Hvilken oppskrift?

Når det gjelder oppskrift har en i utgangspunktet tre valg: Rebranding, som var nevnt i innledningen. Komme til bryggeriet med egen oppskrift, som de justerer til sitt oppsett. Ta tak i en av oppskriftene bryggeriet har og tweake denne. Vi anbefaler siste variant, som i realiteten er det bryggeren antagelig også vil gjøre om dere gir ham helt frie tøyler. Dette gjør at bryggeren er helt på hjemmebane og minimerer mulighetene for misforståelser og uventede resultat. Oppskriften kan justeres ved diskusjon med bryggeren eller ved at en rett og slett beskriver hva en ønsker mer eller mindre av i et av bryggeriets øl.

Hvilket navn?

Et godt øl må selvsagt ha et godt navn. Legg derfor hodene i bløt og finn noe som er knyttet til festivalens profil og gjerne geografiske tilholdssted. Ta høyde for at det kan komme andre varianter av fetivalølet i fremtiden. Eventuelt kan en gjøre det enkelt med Festivaløl 2015 etc. Det kan her være greit med et søk på Ratebeer.com eller Untappd, for å sjekke at en ikke har kommet opp med et navn som allerede er brukt.

Hvilken etikett?

Om ølet kommer på flaske er etiketten en viktig del av identiteten. Den enkleste, greieste og rimeligste varianten er gjerne å få laget etikett som er i tråd med bryggeriets grafiske profil og integrere festivallogo i dette. Dette vil også være en fordel for bryggeriet ved at aktuelle nye kunder for dem vil prøve produktet på festivalen og det ikke vil være tvil om hvor ølet kommer fra. Har festivalen en egen grafisk profil kan det være greit å få denne frem på etiketten.

Hvilket tidspunkt?

En kan selvsagt velge å kun ha ølet tilgjengelig på selve festivalen, men en sitter da med muligheten for å brenne inne med en del øl. Både på grunn av dette og som en del i markedsføringen av festivalen kan det være greit å ha ølet tilgjengelig i butikker noen uker før festivalen. På eventuelle utesteder kan det være greit å holde litt igjen, slik at ølet ikke er tilgjengelig før f.eks. i festivaluken.

Når alt dette er klart er det egentlig bare å sette bestillingen og be andre som skal ta inn ølet gjøre det samme.

Hva gjør en videre?

Om bryggeriet ligger i nærheten og det er greit for bryggeren kan det være spennende å være med på selve bryggingen. Når ølet er klart er det på tide å samle de ansvarlige for prosjektet for en liten smaking. En av disse små sammenkomstene som virkelig gjør det verdt innsatsen å være jobbe for en festival.

På selve festivalen gjelder det å gi eget øl en sentral plassering og sikre seg at de som serverer det vet litt om det. Sørg også for at det er tilgjengelig back stage. Musikere, og andre kunstnere, er i alle fall ikke mindre interesserte i å utforske nye smaker og varianter enn snittet av befolkningen.

Det første en gjør etter festivalen er selvsagt å gjennomføre en «vel blåst» fest, der restene av festivalølet er tilgjengelig for alle frivillige. Når det så har gått en stund og en begynner å planlegge neste festival må en bestemme seg for om en skal gjenta prosjektet. Blir dette bestemt blir det å starte ovenfra igjen. Nå med litt mer erfaring og et langt bedre grunnlag for å beregne mengder. En kan da velge en annen øltype eller rett og slett justere oppskriften, f.eks. ved å skifte humletype(r) eller en kan rett og slett få brygget det samme ølet på nytt.
Valgene er mange og det er bare en hovedregel en skal ha: Dette skal være gøy.