Damer i ølbransjen: Astrid Elise Grov – En Grovskisse av virkeligheten

Astrid Elise Grov er 39 år, grafisk designer og gründer fra Grimstad. Hun beskriver seg selv som både kreativ og nerdete, med et like sterkt forhold til teknologi som til skissebøker. Og det gir mening. For der noen ser en etikett på en ølflaske, ser Astrid et møte mellom det visuelle og det tekniske. Et sted hvor idé og identitet smelter sammen.

– Jeg vokste opp med både spillkonsoller og tegneblokk, så det å kunne kombinere det visuelle med det tekniske i jobben i dag føles helt riktig, sier hun med et lite smil.
– Jeg visste tidlig at jeg ville gjøre noe kreativt. Det tok bare litt tid før jeg skjønte nøyaktig hva det skulle være.

Veien gikk gjennom utdanning som grafisk designer, flere år i trykkeribransjen i Kristiansand, før hun i 2016 tok det store steget og startet sitt eget firma,. passende nok kalt Grovskisse. Og det var her hun fant sitt kreative fristed.

– Det er en enorm frihet i det å være sin egen sjef, sier hun. – Men også en enorm usikkerhet. Jeg visste bare at jeg måtte prøve.

Design med ekte smak

Gjennom sitt firma har hun jobbet med både små og store merkevarer, og siden 2018 har hun hatt et tett samarbeid med håndverksbryggeriet Nøgne Ø. Hun har hatt kontorplass i bryggeriets lokaler og omtaler seg som en del av miljøet der.

– Det er en raus og kreativ kultur på huset, og jeg får mye tillit og frihet i det jeg gjør. Det setter jeg stor pris på.

Astrid beskriver arbeidsprosessen som organisk, ofte begynnende med en løs tanke eller en følelse. Det handler mye om tempo og hvor klart konseptet er i hodet til Astrid Elise Grov. Noen ideer må få litt luft på papir før de gir mening, mens andre sitter rett i muskelminnet og gjerne med skisser som får puste litt før de blir til vektorgrafikk (Vektorgrafikk består av tegn og figurer som er definert slik at det kan skaleres/forstørres ubegrenset uten tap av kvalitet. journ.amn.).

– Hos Nøgne Ø har jeg en ganske unik frihet, og det gir rom for ekte kreativitet. Ofte starter ideene i møter, i samtaler, eller på kjøkkenet over en kopp kaffe. Vi kaster ball i teamet og lar ting utvikle seg litt organisk.

Mønsteret de bruker på etikettene til Nøgne Ø er faktisk basert på en håndtegnet skisse, og det er et godt eksempel på hvordan det taktile og analoge fortsatt har en viktig plass i prosessen til Astrid. – Jeg liker å ha begge metodene tilgjengelig, og bruker dem etter hva som får frem idéen best, forklarer hun.

Et av prosjektene hun er aller mest stolt av, startet faktisk som en slik blyantskisse: bølgemønsteret på etikettene til Nøgne Ø. I dag er det blitt et slags ikon. Så gjenkjennelig at en turist en gang spurte om å få det tatovert.
– Da kjente jeg på en liten seier, ler den grafiske designeren.

På spørsmål om hvilket prosjekt som har vært mest utfordrende svarer hun kjapt. – Fatøl prosjektet har desidert vært det største og mest utfordrende, men også det gøyeste!

Det enkle, det ærlige og det ekte

Astrid jobber ikke bare med Nøgne Ø innen ølbransjen, men også andre store aktører. Likevel virker det som om hun ikke lar seg blende av størrelsen på navnene. Det er prosessen hun elsker.

– Det som gir meg mest glede? Å få jobbe med noe jeg genuint synes er gøy, sammen med folk jeg virkelig liker, er en enorm luksus. Det er en raus og kreativ kultur på huset, og jeg føler meg heldig som får så mye tillit og frihet i det jeg gjør. Når man i tillegg får jobbe med merkevarer som Nøgne Ø, Hansa, CB, Clausthaler og Heineken.
Hun smiler.
– Ja, da må man bare innrømme at man har truffet blink. Jeg minner meg selv på det ofte, og prøver å ikke ta det for gitt. Det er rett og slett skikkelig gøy.

Men det er ikke alltid like lett. Som selvstendig næringsdrivende møter man alltid utfordringer. Den største er ofte at mange firmaer involverer for mange personer i designprosessen. – Da blir det fort kompromisser på kompromissene, og det er sjeldent alle blir fornøyde, mener Grov.

Hun er tydelig på at god design ikke handler om pynt. Hun vil ha design som gir deg lyst til å stoppe opp, kjenne, tenke. Noe som kommuniserer, ikke bare dekorerer.

– Et godt design er gjennomtenkt, ærlig og sanselig. Jeg liker løsninger som tør å være annerledes, som gir deg noe ekstra. ENten det er en tekstur du vil ta på eller en typografi som får deg til å stoppe opp. Og det viktigste: det må snakke med målgruppen konkluderer hun.

Og mens mange designere uttrykker frykt for AI og automatisering, møter Astrid det med åpne armer. Så lenge man vet hva man vil si, kan teknologien være en hjelp, ikke en trussel.

– Jeg elsker det. If you can’t beat it – join it! Det er et verktøy som, brukt riktig, gjør meg både raskere og mer kreativ. Det frigjør tid til å gjøre mer av det jeg faktisk brenner for. Men man trenger fortsatt folk som kan se det store bildet og ta de riktige valgene.

Brygg, bølger og balanse

Selv om hun i dag kjenner ølstiler og smaksnotater som enhver ølentusiast, var det ikke alltid slik.

– Før jeg begynte hos Nøgne Ø hadde jeg knapt smakt på øl, innrømmer hun lattermildt. – Nå har jeg lært ekstremt mye og faktisk blitt ganske god på smaksanalyse, om jeg får si det selv.
Men det er ikke alt øl som er like populært hos grimstaddama
– Jeg liker ikke så godt humledrevet øl, det blir ofte for bittert. Men gi meg et av Edvard sine surøl, så er jeg solgt. Og mørke, fatlagrede stouts? Yes, please.

Det er ikke akkurat hva man anser som «dameøl». Det skal liksom alltid være rosa og lettdrikkelig. Hun sukker lett.

– Ja, dessverre. Jeg er overbevist om at flere damer hadde likt øl dersom de hadde kjent til mangfoldet. Øl er ikke bare pils, det er jo en hel verden av smaker. Har arrangert damer og øl en gang, og der tror jeg absolutt alle fant øl de likte godt.

Så hva er hennes favoritt, den hun ville tatt med seg til en øde øy? Astrid nøler ikke et sekund før hun svarer:

– Rosé de Gambrinus fra Cantillon. Frisk, funky, fruktig og ekstremt kompleks; akkurat som livet bør være.

Åpenhet og respekt

I møte med kjønnsroller i ølbransjen, er Astrid like avvæpnende som hun er ærlig.
– Jeg har aldri følt meg utenfor. Det er aldri blitt gjort noe nummer ut av at jeg er kvinne. Og det tar jeg som et godt tegn.

Hun peker på at mye av bransjen, i hvert fall der hun selv ferdes, er preget av åpenhet og respekt.
– Vi trenger ikke rope høyere enn mennene. Vi trenger bare å få rom. Og det får vi.

Det oppsummerer den norske ølbransjen ganske bra.

Astrid Elise Grov har skapt seg en plass der design møter identitet, og hvor samarbeid og kreativ frihet skaper produkter som både smaker og ser godt ut. Hun tenker helhetlig, kommuniserer tydelig, og lar både papir og piksler få plass i prosessen. En designer som kjenner verdien av det gjennomtenkte, og som stadig finner nye måter å tolke virkeligheten på. Hun er et levende bevis på at god design ikke begynner på papiret eller skjermen, men i samtalen. Og kanskje over en kopp kaffe på et bryggeri i Grimstad.

Les de andre portrettintervjuene i Damer i ølbransjen-serien:

Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Lidenskap for øl med innovativ bruk av gårdens ressurser

Siv Midtrød – Matteknologen som ble brygger

Gunnhild Tolleshaug – Drikkevareutvikler med håndverksøl i blodet

Liv Bogen – Fra malt til faktura