Damer i ølbransjen: Jannicke Espevik – Fra belgisk ølåpenbaring til mjødens verden

Veien inn i øl- og mjødverdenen er sjelden rett fram, og for Jannicke Espevik har den gått via både helsevesenet, bryggebutikk, hjemmebrygging og sauehold. Den 38 år gamle vestlendingen, som i dag bor i Bergen, ler litt når hun skal oppsummere bakgrunnen sin.

– Butikkmedarbeider med ansvar for håndverksøl, over tjue år i helsevesenet, rundt tolv år som hjemmebrygger, fire år som hjemme-mjødbrygger, flere år i Vestbrygg, omtrent like lenge som frivillig hos Mjøderiet før jeg nylig ble ansatt der. I tillegg er jeg øldommer, sitter i fylkesstyret til Norbrygg Hordaland. Og så er jeg tidligere sauebonde.

Interessen for øl begynte med en tur til Belgia, der hun oppdaget at øl kunne være langt mer enn butikkpils.

Omtrent samtidig skaffet faren hennes hjemmebryggerutstyr, og hjemme på gården ble ølbrygging en naturlig del av tradisjonene.

– Det ble ofte kombinert saueslakt, pinnekjøttlaging og ølbrygging.

Overgangen til mjød kom mer tilfeldig. Da matbutikken hun jobbet i skulle kvitte seg med noen kasser honning som hadde begynt å krystallisere seg, vekket det nysgjerrigheten.

– Jeg lurte på hvordan mjød var å brygge og ikke minst hvordan det smakte.

Kort tid etter flyttet hun tilbake til Bergen og kom i kontakt med Stian Krog, en av gründerne bak Mjøderiet, som ble en viktig mentor.

– Han har tatt meg under vingene sine og gått med på å lære meg alt han kan om mjød.

De som kjenner til mjødmesteren, vet at den kunnskapen er enorm.
Og det er nettopp nysgjerrigheten på mer kunnskap som har drevet henne videre inn i bransjen.

– En god blanding av nysgjerrighet og lidenskap, samt gleden av å få introdusere folk til denne fantastiske drikken.

At hun i dag faktisk kan si at hun jobber med mjød, hadde hun aldri sett for seg.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få være så heldig å si at jeg jobber med mjød, men nå er vi der, smiler hun stolt.

Mye glede og lite utfordringer
Hva som gir størst glede i jobben, synes hun er vanskelig å peke ut én ting ved. Kreativiteten, den stadige nye kunnskapen og menneskene betyr alle mye for henne. Ikke bare for å utvikle mer lærdom og mestring, men også gi gleden videre.

– Det er så utrolig gøy når folk som aldri har smakt mjød før, plutselig ser lyset. Hun lyser opp selv når hun forteller.

Utfordringene har heldigvis vært av den mer hverdagslige sorten. Den største er kanskje plassen hjemme.

– Det blir fort mye hjemmebrygging også. Kjøkkenet bærer preg av en ivrig hjemmebrygger og entusiastisk mjødmaker med litt lite impulskontroll.
Det er nok mange som kjenner seg igjen i Espevik sin beskrivelse.

Selv om kvinner fortsatt er i mindretall mange steder i drikkebransjen, forteller Jannicke at hun sjelden får spørsmål om hvordan det er å være dame i øl- eller mjødmiljøet.

Hun har heller aldri opplevd negative holdninger fra andre i bransjen. De få episodene hun trekker fram, handler om enkelte kunder fra tiden i bryggebutikken.

– Noen ville rett og slett ikke stole på svarene mine. De måtte få det bekreftet av en mannlig kollega først.

Likevel opplever hun at miljøet i Hordaland har kommet langt når det gjelder kjønnsbalanse. Hun peker blant annet på at det i årets NM for hjemmebryggere var hele fire kvinnelige øldommere i kåringen i Hordaland.

Mjød er mjød og øl er øl
En misoppfatning hun stadig møter, er at folk tror mjød er en type øl.

– Det er den ikke.

Hun mener også at uttrykket «dameøl» fortsatt lever litt for godt, selv om det ofte er kvinner selv som bruker det på festivaler. I bryggebutikken fikk hun ofte spørsmål fra kunder som ville brygge noe «damer liker».

Mjødmakeren tror arrangementer som «Damer & øl» har stor betydning, både for øl og mjød.

– Damer kan ofte tvile mer på egne ferdigheter. Jeg hadde brygget i mange år før jeg turte å tro at jeg var flink, og enda flere år før jeg sendte inn øl til konkurranser.

Men hvordan man får flere kvinner inn i miljøet, har hun ingen enkel oppskrift på.

– Ingen anelse. Jeg prøver å verve for harde livet når jeg er på jobb i butikken. Så til kvinner som vurderer en karriere i bryggeribransjen, er rådet kort og kontant: Do it! Det er fantastisk gøy!, deler hun entusiastisk.

Når praten går rundt kvinnerollen kommer vi inn på reklame og markedsføring, hvor hun påpeker at mjødverdenen har sluppet unna mye av seksualiseringen man ser andre steder.

– Der er det mer alver og vikinger enn bikinireklamer, sier hun med et smil, selv om hun innrømmer at muligheten til å reklamere litt mer enn det norske regelverket tillater, ikke hadde vært dumt.

Kvalitet over kvantitet
For Jannicke handler et virkelig godt bryggeri om langt mer enn innholdet i glasset.

– Godt arbeidsmiljø, gode brygg, kontinuitet og nye ideer.

Og dersom hun måtte velge én drikk å ta med seg til en øde øy, faller valget ikke på egen produksjon.

– Da blir det kanskje en Old Crafty Hen, spør hun noe retorisk.

Men når spørsmålet går fra øl til mjød, kommer svaret uten særlig betenkningstid.

– Kirsebærmjøden til Silje Flugheim, som vant Årets mjødmester i år. Den er noe av det beste jeg har smakt.

Ser Jannicke tilbake på reisen som startet med en ølopplevelse i Belgia og noen kasser krystallisert honning, er det tydelig at nysgjerrigheten fortsatt er drivkraften. Enten det handler om å lære mer, skape noe nytt eller åpne døren inn til ølet og mjødens verden for andre, er det entusiasmen som går igjen. Og som har gjort hobbyen til et yrke.

Les de andre portrettintervjuene i Damer i ølbransjen-serien:

Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Lidenskap for øl med innovativ bruk av gårdens ressurser

Siv Midtrød – Matteknologen som ble brygger

Gunnhild Tolleshaug – Drikkevareutvikler med håndverksøl i blodet

Liv Bogen – Fra malt til faktura

Astrid Elise Grov – En Grovskisse av virkeligheten

Anastasiia Taktarova – With Russia With Love (of beer)

Ester Marie Hansen – Med nese for øl og blikk for kvalitet

Stina Kildedal-Johannessen – Aldri en kjedelig dag på jobb

Maria Haavik Sørensen – Nyskjerrigheten førte til en livsstil

Jannicke Espevik – Fra belgisk ølåpenbaring til mjødens verden