Damer i ølbransjen: Liv Bogen – Fra malt til faktura

Hun er daglig leder i et håndverksbryggeri, en rolle som spenner fra oppskriftplanlegging og etikettdesign, via tapping og utsending av fakturaer, til gulvvask. Det er nettopp dette mangfoldet av oppgaver som gjør arbeidshverdagen artig, mener Liv Bogen i Hogna Brygg.  
– Å jobbe i en liten bedrift forutsetter allsidighet, forteller hun oss, og det er også det hun setter mest pris på i rollen ved bryggeriet. 

Bak seg har hun en bakgrunn fra regnskapsfaget. Hun har drevet gård med kyr, jobbet i bank, butikk og på regnskapskontor. Det siste hun utdannet seg til var ølsommelier – et valg som kom etter at et hjemmebryggingssett dukket opp hjemme. 

– Sturla, my one and only, kom hjem med en «kakemix-pose» og sa at han skulle begynne å brygge øl. Jeg var litt skeptisk, men var med på bryggedagen, forteller hun. Etter en stund fikk hun smake; først en lett sprudlende pale ale, så en kremete sjokolade-porter. Da var hun solgt. 

Siden den gang har hun smakt på alt hun kommer over av ølstiler og liker det meste – unntatt finsk sahti, som ikke ble noen favoritt.  
På spørsmål om hvilket øl som har gjort størst inntrykk på henne, mener hun det må være en av førstegangsopplevelsene. 
 
– De forskjellige smakene jeg oppdaget som smakspanel for hjemmebryggingen gav meg følelsen av at jeg hadde gått glipp av noe. Variasjoner i smak som jeg ikke hadde klart å finne i vin, forteller hun.  
Det var spesielt stoutene som fanget oppmerksomheten til «sjokomanen», som hun omtaler seg selv som. 
– For meg var det Sippin Into Darkness, en imperial milk stout, som gjorde stort inntrykk. Nærmere flytende sjokolade kommer du ikke, erklærer hun.  
– Jeg lærte også hvor viktig det er med riktig serveringstemperatur for å få frem alle smakene i ølet. 

Da var det tent et lys som brenner like sterkt den dag idag. Før det levde hun i formeningen som altfor mange andre har fortsatt. 
– Jeg trodde øl var pils, punktum, innrømmer hun.  
Oppdragene i smakspanelet førte til at hun tok hull på sparekontoen, reiste til Oslo og tok ølsommelierutdanning.  
– Det var fantastisk! Selv om de andre deltakerne var «i bransjen» og jeg var der som privatperson med ca null erfaring, ble jeg kjent med mange hyggelige folk som jeg fortsatt treffer, men nå i jobb-sammenheng.  
Hun kan ikke rose den studietiden nok. 
– Supertrivelig gjeng, flinke lærere, og så mye smak! Og kombinasjonen mat og drikke, hva det gjør for måltidet å velge «riktig» drikke til maten!, sier hun entusiastisk. 
 
Etter endt utdanning i hovedstaden, kom muligheten for jobb hos Hogna Brygg. Hun tok sjansen, og har blitt værende. 
– Den positive opplevelsen med ølsommerierutdanningen er nok mye av årsaken til at jeg torde å hoppe i det da jeg fikk tilbud om å jobbe i bryggeriet, forklarer Bogen. 

Det beste med jobben i bryggeriet er møtet med folk. Glade gjester i utsalget og på ølsmakinger, og at de får dele opplevelsene sine rundt ølene hun er med å skape.  
– Det gir ny energi til å takle både papirmøller og gulvskuring, selv etter seks timer ved tappelinja, forteller hun og fortsetter – Eller når en smak gir en ide til nye øl, og gleden når den blir riktig. Det er ikke vanskelig å forestille seg gleden mens hun forteller. 

Smak, mestring og fellesskap 

Når det gjelder spørsmålet om hvordan det er å være dame i bransjen, er hun ambivalent. Kjønnsforskjeller opplever hun i liten grad, men mener at respekt og samarbeid trumfer det meste.  
Hun mener at utdaterte holdninger fra menn på sin egen alder og eldre, er ganske vanlig for kvinner generelt. Det er ikke noe hun opplever som spesifikt for ølbransjen. 

Hun er stolt over at Norge, med sitt alkoholreklameforbud, har unngått mye av den seksualiseringen og objektifiseringen som finnes i ølmarkedsføring i utlandet. Det gjør veien lettere for kvinner som vil inn i ølbransjen og miljøet tryggere. 
 
Hun skryter heller av bransjens fellesskap og delingskultur, enn å fokusere på noe negativt. 
– Det som imponerer meg mest med bryggeribransjen er den utrolige åpenheten og samarbeidet. Da vi vurderte oppstart av bryggeri reiste vi rundt og besøkte både små og store i bransjen, og alle delte uhemmet av kunnskap og erfaringer. DET er unikt, forteller Bogen stolt. 

Hun mener at selv om noen foretrekker mannlige kolleger bak baren, lar de seg ofte avvæpne med fagkunnskap og spørsmål om ølpreferanser. 
– Jeg opplever vel at noen kunder venter på at mannlige kolleger skal bli ledige og ønsker å bli servert av dem. Da hjelper det ofte å ramse opp ulike typer ipa, og spørre hvilken stil de liker best, så blir det greit. 
Vi damer mangler bare skjegg, ikke øl-kunnskap, ler hun. 
 
En betraktning hun har gjort seg, er at håndverksølbransjen er inkluderende på alle nivå. 
– Jeg opplever ikke at det er så stor forskjell på damer og menn. Jeg opplever at kunnskap trumfer kjønn i denne sammenheng. Vi hjelper hverandre uavhengig av ståsted som kjønn, nasjonalitet eller omsetningstørrelse. Det er full fokus på øla som vi har jobbet hardt for å få fram. 
 
For det er ølene som er viktigst og får full fokus om man snakker med folk i utsalget til bryggeriet, på ølfestivaler eller messer. 
– Jeg kan øla mine, det er en forutsetning for at jeg skal trives i jobben, og for at jeg skal gjøre en god jobb. Har du den kunnskapen blir du møtt med respekt, fastslår trønderen. 
– Kan du ølet ditt, så får du gehør. 
 
Liv er en person som går «all in» i det hun holder på med, og noen ganger blir hun forundret i møte med andre selgere. 
– Noen vet f.eks ikke hva de enkelte gjærtypene har gjort med smakene i øla sine. For meg er det litt rart, det er jo blant annet denne typen kunnskap som gjør jobben så spennende, for meg i hvert fall, og som kan gi diskusjoner som gir ideer til nye smaker og øl. 
Det er lite å si på engansjementet til Hogna Brygg sin daglige leder. 

En Bordeaux-dame skal ikke ha samme øl som en Prosecco-dame 

Spørsmålet om kjønn gir henne også anledning til å synliggjøre kvinnene som finnes i ølverdenen.  
– Vi er få, men jeg er superstolt av alle damene som brygger rundt om i Norge! Jeg kom aldri så langt som til å bli brygger selv. Jeg jobber for mye med administrasjon og salg, som mange andre damer i bransjen. Men spørsmålet gir meg muligheten til å oppfordre flere til å bli en del av et flott fellesskap. 

Hege Ramseng og «Damer & øl» trekkes fram som særlig viktige for å inkludere flere kvinner i ølmiljøet.  
– Hege er kort sagt et unikum, hennes kunnskap og engasjement er en enorm støtte for oss damene i ølverdenen, sier Bogen ærefullt. 
 
– Arrangement som Damer & øl er veldig viktige! Det er stor forskjell på engasjementet fra damene når de er på Damer og øl, versus vanlige blandede smakinger. Spørsmålene hagler når vi er en damegjeng, adskillig færre fra damer på ordinære smakinger. 
For mange blir det en introduksjon til en ny smaksverden, konstanterer hun. 
Og med de mange deltagelsene på Damer & øl, taler hun med erfaring og viten. 

Lik mange andre, så hæler hun ikke uttrykket «dameøl». 
– Vi har kunder, både i utsalget og på festivaler, som ramser opp hva de skal ha, og avslutter med; «og en dame-øl til fruen». Det er gjerne starten på en lengre diskusjon når jeg står bak baren, for da må vi jo først finne ut hva damen egentlig liker, forteller hun bestemt, men med glimt i øyet. 
– En Bordeaux-dame skal ikke ha samme øl som en Prosecco-dame. Det er mange damer som elsker en god stout! 

Kvalitet og integritet 

– Jeg ble henta inn i bryggerlauget hjemme nettopp fordi gutta hadde lest seg til at kvinner har flere reseptorer enn menn. Vitenskapelig grunnlag trumfer det meste, også den opprinnelige «gutta»-kulturen i hjemmebryggermiljøet. Nå er det mange dyktige damer også i dette miljøet som har ført til større aksept for våre synspunkt. 

Hun mener ulike smakspreferanser bidrar til å utvikle nye ideer hos Hogna, og at de tjener på å ha ulike synspunkter. 
– I bryggeriet er det en styrke å ha forskjellige oppfatninger fordi kundene våre er forskjellige. Der bryggeren vil kjøre på med humle eller chili holder jeg gjerne litt igjen, og så langt har det vært en god kombinasjon, erkjenner Bogen. 

Så hva mener hun gjør et bryggeri eksepsjonelt? Hun nøler ikke før hun svarer.  
– Det handler om kvalitet og integritet. Alle ølene skal smake forskjellig. Evnen til å levere stilriktige øl uansett type. Evnen til å tweake akkurat nok til å gi ølet en kvalitetsforbedring, men også klare å si nei, dette var ikke bra nok, det går i renna. Kvalitet først!, proklamerer hun. 

Ja, takk. Begge deler 

Og om hun en dag skulle strande på en øde øy, uten noen av sine egne øl, hva ville hun ha lesket strupen med av norske håndverksøl?  
Igjen er hun omtenksom og tenker på klimaet. Der de fleste tenker strand, palmetrær og stekende sol, har Bogen to tanker i hodet samtidig. 
– Hvor er øya? Er det en sydhavsøy, velger jeg Kinn sin Solsnu. Er det Nord-Norge, tar jeg med Demon Box fra Monkey Brew, svarer hun bestemt. 

Til slutt spør vi om hun har noen råd til damer som vil inn i ølbransjen. 
Bogen er raus med hvilke plasser damene kan bekle. 
– Ølbransjen har alle typer jobber, her er det plass til alle typer utdanning og yrkeserfaring. Er du i tillegg nysgjerrig, ønsker å utvikle deg og lære nye ting, er dette en fantastisk bransje å prøve seg i fordi alle er så villige til å dele kunnskap. Vi er enkle å komme i kontakt med, fordi vi brenner for det vi gjør. 
 
Rådene for å utvikle seg videre og bli i bransjen er like klare: 

– Vær stolt av, og del kunnskapen du har. Vær åpen for å lære nye ting. Som jeg sa tidligere, kunnskap trumfer det meste, også i denne bransjen, avslutter hun.  
 
Ølbransjen har rom for mange slags mennesker.  
Det er ekte. Det er delende. Det er inkluderende. 
Det er også en dyp respekt for smak og ikke minst en forkjærlighet for det gode håndverket. 
Og det er nettopp derfor hun trives så godt her.  
Liv Bogen, en ambassadør for det gode ølet.  

Les de andre portrettintervjuene i Damer i ølbransjen-serien:

Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Fra geologi til gårdsmalt

Siv Midtrød – Fra matteknologi til ølbrygging

Gunnhild Tolleshaug – Fra bryggmester til drikkevareutvikler