Damer i ølbransjen: Maria Haavik Sørensen – Nyskjerrigheten førte til en livsstil

Damer i ølbransjen: Maria Haavik Sørensen – Nyskjerrigheten førte til en livsstil

I serien Damer i ølbransjen, har vi nå tatt turen fra kommersielle bryggerier og forflyttet oss til der de aller fleste starter, nemlig hjemmebrygging og Ølbryggings Maria Haavik Sørensen.

For ti år siden hadde Maria Haavik Sørensen ingen interesse for øl. Faktisk likte hun det ikke engang. Planen var heller aldri å bli værende i familiebedriften Ølbrygging, nettbutikken som selger utstyr og ingredienser til hjemmebryggere. Da faren startet selskapet og hun var på jakt etter en ny jobb, takket hun ja til en stilling med tanken om at det bare skulle være midlertidig. Slik gikk det ikke.

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at øl er så uendelig mye mer enn bare en standard pils fra matbutikken, forteller hun.

Gjennom jobben ble hun introdusert for smaker, bitterhet, fruktighet og forskjellene mellom over- og undergjæring. Etter hvert lærte hun å kjenne igjen ølstilene, fant sine egne favoritter og oppdaget en lidenskap hun aldri hadde sett komme.

Bakgrunnen hennes er egentlig langt fra bryggekjeler og humlesorter. Hun har fagbrev i salg og service fra videregående, og hadde ingen planer om en karriere i ølbransjen. Likevel ble nysgjerrigheten vekket da hun skulle veilede kunder i butikken.

Da jeg først lærte prosessen, syntes jeg det var utrolig spennende. Det å forstå logikken bak mesketemperaturer, vannjustering og humletilsetninger ga mersmak. Da fikk jeg naturlig nok lyst til å prøve å brygge selv også.

 

I dag har Maria hovedansvaret for sosiale medier og webfronten i Ølbrygging. Den kreative friheten er noe av det hun setter aller mest pris på, men det er utviklingen av nye ølsett som virkelig engasjerer henne.

Hun er med fra de første idémøtene, deltar i arbeidet med å utvikle nye oppskrifter eller forbedre eksisterende, planlegger etiketter og det grafiske uttrykket, og lager både produktbilder og filmer som presenterer de ferdige ølsettene.

Det som gir meg mest glede er hele denne kreative og varierte prosessen. Det å få tenke ut forbedringer og hjelpe til med å dele bryggekunsten og budskapet vårt på en forståelig og inspirerende måte.

Inkluderende miljø
Arbeidshverdagen i en gründerbedrift har også lært henne å være allsidig. Hun beskriver hvordan alle må være litt «poteter», og hvordan det innebærer å sette seg raskt inn i nye fagområder og verktøy.

Som kvinne i en bransje mange fortsatt forbinder med menn, opplever hun overraskende lite motstand. Hun blir heller ikke ofte spurt hvordan det er å være dame i ølbransjen.

Min opplevelse er at det er lite fordommer. Folk virker heller oppriktig glade for at det er en dame som kan faget. Jeg føler vel heller at folk blir litt overrasket, men det er jo bare gøy å overraske med at man kan noe.

Likevel finnes det små situasjoner som minner henne om gamle forestillinger. Hun har opplevd at kunder automatisk henvender seg til en mannlig kollega, selv om hun står rett ved siden av.

Det kan føles litt som om jeg må bevise at jeg har kontroll før de stoler på at jeg har svarene de leter etter. Men det er til gjengjeld veldig gøy å kunne snu de forventningene når folk først merker at jeg vet hva jeg snakker om.

Hun beskriver ølmiljøet som inkluderende, og mener kvinner som viser interesse for faget blir tatt godt imot. Etter hennes erfaring handler den skjeve kjønnsfordelingen mer om tradisjonelle interesser enn om at kvinner blir holdt utenfor.

Samtidig håper hun å se flere kvinner finne veien inn i bryggemiljøene. Derfor er det viktig for henne å vise hvor tilgjengelig hjemmebrygging faktisk er.

Spennende mangfold
I Ølbrygging lager hun videoer som ufarliggjør prosessen og viser at det ikke trenger å være komplisert å komme i gang. Hun står ofte selv foran kamera, i håp om at det kan gjøre terskelen litt lavere for andre kvinner. I tillegg deler hun glimt fra egne hjemmebrygg på Instagram-profilen
@marialovesbrewing.

Det er ingen tung opplæringskanal, men forhåpentligvis et lite bidrag til å vekke nysgjerrighet og bryggeglede hos flere.

Hun mener mange fortsatt har et forenklet bilde av øl.

For de som ikke kan så mye om øl kan man fort tro at lys øl er pils og mørk øl er stout. Det er så uendelig mange retninger man kan gå når det gjelder øl.

Også forestillingen om «dameøl» mener hun fortsatt finnes enkelte steder, men opplever at den raskt forsvinner når folk viser interesse.

Bare man viser ørlite grann interesse eller spør hva de har på tappeveggen, blir man raskt invitert inn i hele det spennende mangfoldet.

Når det gjelder smaksvurderinger, opplever hun at hennes perspektiv blir tatt på alvor.

Tilbakemeldingene mine blir ofte ekstra verdsatt, kanskje nettopp fordi jeg av og til er den eneste kvinnen i rommet som kan gi en faglig vurdering. Jeg opplever ingen motstand, tvert imot føler jeg at mennene i bransjen heier på oss og ønsker at enda flere kvinner skal engasjere seg.

Hun har ennå ikke deltatt på arrangementet Damer & øl, men beskriver det som et fantastisk lavterskelinitiativ og håper å få muligheten en gang.

For kvinner som ønsker å begynne med hjemmebrygging, er rådet enkelt:

Start enkelt og senk skuldrene. Du trenger ikke kjøpe det største utstyret med en gang. Begynn med et ekstraktsett eller ferdigbrygget vørter for å lære deg gjæringsprosessen. Får du mersmak, er veien videre mye kortere.

Et av de viktigste minnene hennes er fortsatt det aller første ølet hun brygget selv; en red ale. Siden hun allerede likte rødvin, tenkte hun at et fyldigere og mer maltdrevet øl kunne være en god inngang til ølverdenen.

Det viste seg å stemme.

Den opplevelsen ga mersmak, og etter det fikk jeg lyst til å utforske og prøve mange flere stiler.

Utfordrende regelverk
Hun mener også at alkoholreklameforbudet har bidratt til å gi den norske ølbransjen en annen profil enn mange land i utlandet.

Bryggeriene må fokusere på selve produktet, ingrediensene og bryggingen. Det gjør at ølmiljøet i Norge føles veldig ryddig og profesjonelt, og det er ganske deilig at vi slipper den typen utdaterte reklamekampanjer som man av og til kan se i utlandet.

Samtidig legger hun ikke skjul på at regelverket gjør markedsføringen utfordrende.

Siden produktene våre oppfordrer til å lage alkohol, er det en hårfin balansegang for hva vi har lov til å vise frem og annonsere for.

Så kommer spørsmålet om hvilket øl hun skulle hatt, om hun havnet på en øde øy. Hun innrømmer at favoritten stadig skifter, og at hun sjelden kjøper øl, fordi hjemmebrygget som regel frister mer.

Men om hun velge?

Da måtte det blitt en moderne, fruktig IPA, men uten altfor mye bitterhumle. For mye bitterhet kan fort bli litt voldsomt i lengden.

Maria Haavik Sørensen er damen som gledelig guider deg gjennom jungelen av malt, gjær og humle både på nett og i butikken i Grimstad. Med kunnskap og erfaring ut til fingerspissene, er du i trygge hender hos damen fra Ølbrygging.

 

 

Les de andre portrettene i Damer i ølbransen- serien:

Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Lidenskap for øl med innovativ bruk av gårdens ressurser

Siv Midtrød – Matteknologen som ble brygger

Gunnhild Tolleshaug – Drikkevareutvikler med håndverksøl i blodet

Liv Bogen – Fra malt til faktura

Astrid Elise Grov – En Grovskisse av virkeligheten

Anastasiia Taktarova – With Russia With Love (of beer)

Ester Marie Hansen – Med nese for øl og blikk for kvalitet

Stina Kildedal-Johannessen – Aldri en kjedelig dag på jobb

Maria Haavik Sørensen – Nyskjerrigheten førte til en livsstil

Jannicke Espevik – Fra belgisk ølåpenbaring til mjødens verden

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises