Damer i ølbransjen: Siv Midtrød – Fra matteknologi til ølbrygging

Da den 19-år gamle Siv forlot hjembygda Eikelandsosen i Bjørnafjorden kommune på Vestlandet for å studere matteknologi i Trondheim, ante hun ikke at studievalget skulle føre henne inn i ølbryggingens verden. Men etter at ølbrygging ble en del av studien på NTNU, åpnet det seg en ny horisont av smaker og muligheter, og interessen for håndverksøl tok for alvor av.

– Da jeg begynte å studere, fikk jeg smaken på noe annet enn billig fatøl. Etter emnet «Brygging av håndverksøl» ble jeg nysgjerrig og begynte å utforske craft beer-verdenen, forteller Siv.

Som utdannet matteknolog fra NTNU var det naturlig for Siv å nærme seg øl fra en teknisk vinkel. Men det var ikke bare teorien som fascinerte henne – det var håndverket, kompleksiteten og de uendelige mulighetene.

Etter studiene jobbet hun noen år for strømforsynlingsbedriften Tensio i Trondheim, før eventyrlysten fikk henne til å pakke med seg samboeren og dra videre til Longyearbyen, hvor hun jobbet på Svalbard Bryggeri. Det var her hun møtte en tysk bryggmester som virkelig inspirerte henne til å satse på ølbrygging som karriere.

– Han viste meg hvor kompleks og teknisk brygging kunne være, og det var utrolig fascinerende. Da jeg flyttet tilbake til Trondheim, fikk jeg jobb som brygger hos Monkey Brew, og der har jeg vært siden.

Inkluderende miljø

Som kvinne i en tradisjonelt mannsdominert bransje, har Siv sjelden følt seg annerledes behandlet. Vi spør om hun har fått spørsmål om hvordan det er å være dame i ølbransjen, er det ikke et spørsmål hun er plaget av.
– Helt ærlig, jeg har ikke jobbet så lenge i bransjen, og jeg har ikke fått det spørsmålet så ofte, sier hun.

– Jeg føler meg likestilt i yrket mitt, og det synes jeg er bra. Men jeg vet at det ikke alltid har vært slik for alle. Hun tar et lite tankesukk, før hun fortsetter.
– Men det er jo ikke så mange av oss, så på en måte føles det unikt. Jeg ser på det som en prestasjon, svarer Vestlendingen stolt.

Hun håper og tror at kvinner i dag føler seg mer velkomne i bransjen enn tidligere, men ser også at det fortsatt finnes utfordringer – om enn mer praktiske, enn kulturelle.

– Fysikken kan være en utfordring, men det finnes alltid måter å tilpasse ting på. Ellers ser jeg ikke store hindringer for kvinner i bryggeribransjen.

Likevel merker hun at noen kvinner fortsatt blir møtt med stereotypier når de bestiller øl på byen.

– Det er nok fortsatt mange som blir tilbudt «dameøl» istedenfor å bli introdusert for hele spekteret av ølstiler. Men jeg tror utviklingen går riktig vei. Folk er blitt mer bevisste og åpne for craft beer, sier hun.

Veien videre for kvinner i ølmiljøet

En som har jobbet aktivt for å inkludere flere kvinner i ølmiljøet, er Hege Ramseng fra Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD), som har vært primus motor for «Damer & Øl» i over ti år. Siv mener slike initiativ er viktige.

– Hege gjør en kjempejobb! Jeg tror det har vært et springbrett for mange damer som vil føle seg mer inkludert i miljøet og tør å utforske mer, sier hun.

For å få flere kvinner inn i bransjen, mener hun at nettopp synlighet er nøkkelen.

– Vi må vise frem kvinnene som allerede jobber i bransjen. Det kan inspirere flere til å ta steget. I tillegg kan kurs, bøker og arrangementer for kvinner være med på å senke terskelen for å bli med.

Rådet hennes til damer som vurderer en fremtid i bryggeribransjen er klart:

– Ha troen på deg selv! Det kan virke skummelt i starten, men hvis du brenner for det, så er det absolutt verdt det. Tilegn deg kunnskap, snakk med folk i bransjen, og vær nysgjerrig! Dra på ølsmakinger, besøk bryggerier og still spørsmål, oppfordrer hun.

Midtrød reflekterer også over hvordan kvinners smakssans ofte blir diskutert i ølverdenen.
– Som kvinnelig brygger opplever jeg at mine synspunkter på aroma og smak blir akseptert på lik linje med menns. Det er bra, for variasjon i oppfatning er en styrke, ikke en svakhet, mener Eikeland og styrker sin overbevisning om at mangfoldet i ølverdenen – ikke bare ølstiler, men også ølfolket- er hva som gjør håndverksøl så unikt.

Alkoholreklameforbudet til besvær for norsk ølkultur

En av de store forskjellene mellom norsk ølkultur og resten av verden, er måten øl markedsføres på. Med alkoholreklameforbudet har vi også sluppet bikinidamer og «sex selger»-kampanjer, noe som er positivt, men forbudet skaper også problemer for bryggeriene.

– Det er en veldig stor forskjell. Det kommer nok av (drikke) kultur og som du sier at vi ikke har mulighet til det samme når det kommer til markedsføring som gjør at vi har måttet vært mer kreativ i promoteringen her til lands. Det gjør det litt vanskelig å nå frem i bransjen siden vi ikke kan reklamere, noe som jeg håper kan endres i fremtiden, så vi kan nå ut til enda fler, mener MonkeyBrew-bryggeren.

Som brygger har Siv naturligvis sterke meninger om ølstiler, og om hun måtte velge øl å være strandet med på en øde øy, er valget klart:

– Tradisjonell West Coast IPA med godt maltpreg, sier hun uten å nøle.

Men en spesiell øl ligger også hennes hjerte nær.

– Jeg er kanskje litt partisk, men White IPA fra Svalbard Bryggeri er en storfavoritt, innrømmer hun med et smil.

Med sin reise fra Vestlandet til Trondheim og Svalbard, og videre inn i bryggeriverdenen, er Siv et levende eksempel på hvordan lidenskap og nysgjerrighet kan føre til en karriere i en stadig mer mangfoldig bransje. Og selv om veien har vært uventet, er det ingen tvil om at hun har funnet sin plass.

Les de andre portrettintervjuene i Damer i ølbransjen-serien:
Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Fra geologi til gårdsmalt