Det svermer for norske mjøderier – Del 1 Historien om mjød

Mens historien til vin strekker seg tusenvis av år tilbake, ser mange historikere på mjød som den første alkoholholdige drikken skapt av mennesket. Laget av honning, vann og gjær, omtales mjød ofte som en type øl eller «honningvin». Denne betegnelsen er imidlertid noe misvisende, da mjød er forskjellig fra vin, øl eller sider.

Der øl oppstår fra gjærende sukkerarter som finnes i maltet korn, og vin kommer fra det gjærende sukkeret ifra druer, ligger mjødens magi i å gjære sukkeret som finnes i honning.

Den eksakte opprinnelsen til mjød er ukjent, men man har funnet arkeologisk bevis for mjødproduksjon i Jiahu, i Henan-provinsen i det nordlige Kina, som dateres ca 9000 år tilbake.
I gamle tekster indikerer det at grekerne konsumerte en blanding av honning og vann for å ære gudinnen Afrodite, noe som ga mjød kallenavnet «gudenes nektar». Det antas også at våre nordiske vikinger feiret slag og reiser med mjød. Mer nylig har historikere antydet at mjød kan ha oppstått for mellom 20 000 og 40 000 år siden i Afrika, hvor stammer drakk væsken produsert av bier som bodde i uthulte trestammer eller forlatte termitt-tuer.

Flere steder i Europa ble mjød gjerne tilsatt urter for å hjelpe fordøyelsen eller lindre ulike lidelser, altså som en måte å innta urtemedisin på. I middelalderen var honningdrikken en viktig del av ekteskapsfeiringer, spesielt på de britiske øyer, hvor begrepet «mead moon» ble brukt om fullmånen i juni og derav «honeymoon», som stammer fra tradisjonen med at nygifte skulle drikke mjød for å øke lysten og dermed fruktbarheten.

Norrøn mytologi er spekket med referanser til ‘gudedrikken’ mjød. Odin stjal Suttungs mjød, som skulle gi inspirasjon og skaldskap. Geita Heidrun spiste fra Lærads blad, som var utgreinet fra Yggdrasil, og ga de falne heltene i Valhall mjød fra sine spener. Det er trolig herfra myten om at det er melk i mjød kommer fra.
Mjød er også et godt alternativ til glutenfri drikke, med sin base av honning.

Enkelt, men intrikat

Den tradisjonelle oppskriften på mjød er elegant enkel: Honning og vann. Selv om rå honning, med sin naturlige gjær, kan kickstarte gjæringen, foretrekker moderne produsenter en mer kontrollert tilnærming. Mjødprodusenter ønsker jevne og forutsigbare resultater, noe som får moderne håndverksmjøderier til å bruke kommersiell gjær for å sikre like høy kvalitet på produktene deres hver gang.

Selv om prosessen kan høres enkel ut, kan mjød være ganske kompleks. For å skape en god mjød, er det ikke bare behov for å ha gode ingredienser, men det er nødvendig med en god kunnskap om fermentering og et dyktig håndverk.

Smaksprofilene til honning varierer mye avhengig av typen blomsterpollen som er nær bikubene, akkurat som samme typer vindruer som skiller seg ut med terroir. Selv om mjød kan fremkalle tanken om sødme, kan den produseres i ulike stiler, fra tørr til halvsøt til musserende. Som eksklusive viner kan mjød lagres i flere år og utvikle nye lag av kompleksitet pga lagringen.

Interessen for mjød har eksplodert de siste årene, og det startes flere og flere mjøderier, spesielt i Europa og USA. I «The Land of the Bee» var det ca. 30 mjøderier for 15 år siden, mens det nå finnes over 500 produsenter i Amerika. 
Tv-serien Game of Thrones har også fått litt av æren for oppsvinget for honningdrikken, da mjød er stadig vekk fremstilt som nytelsesdrikke bland karakterene i den populære serien.

Her hjemme har vi kun fire mjøderier, selv om det er vært laget mjød fra bryggeri, destilleri og saftprodusenter. Til gjengjeld har disse fire mjøderiene har plukket mange medaljer for sine mjøder, deriblant prestisjetunge, internasjonale utmerkelser i konkurranse med mjøderier fra hele verden.
For ikke å snakke om at vi har et av verdens mest ettertraktede mjødprodusenter, ifølge den populære drikkeappen Untappd. Med andre ord så svermer det for norske mjøderier for tiden.

Fakta om mjød

• Mjød burde serveres omkring 8-12°C.
• Det brukes ikke malt (korn) i mjød, som gjør den til et ypperlig glutenfritt alternativ av alkoholholdig drikke.
• Sessionmjød ligger på ca 4-6% alkohol, mens tradisjonell mjød og mjød tilsatt frukt, krydder eller bær, ligger vanligvis rundt 8-15%, men kan være så høyt som 21%, spesielt med fatlagring.
• Mjød med over 10% alkoholinnhold kan lagres uåpnet i romtemperatur. Det er anbefalt å lagre mjød, lik øl og vin, på jevn temeratur, om den skal lagres lenge.
• Åpnet mjød på over 10%, kan oppbevares i en uke eller to i kjøleskap, om den er korket. Mjød med lavere alkoholstyrke og/eller er karbonert, vil ikke holde seg så lenge og burde drikkes etter åpning.
  

Her er noen av de vanligste mjødstilene:

• Tradisjonell mjød/basemjød: Mjød laget på honning, gjær og vann.
• Sessionmjød: Mjød med lav alkoholstyre, som også kan ha karbonering
• Melomel: Mjød som er tilsatt frukt og/eller bær.
• Metheglin: Mjød som er tilsatt urter og/eller krydder.
• Braggot: Mjød laget med korn/malt, eller tilsatt øl.
• Cyser: Mjød laget med eplesaft, eller tilsatt sider.
• Pyment: Mjød laget med druesaft, eller tilsatt vin. (Pyment med urter og/eller krydder kalles Hippocras, men ligger under kategorien Metheglin).
• Bochet: Mjød som er laget med karamellisert honning.
• Acerglyn: Mjød tilsatt lønnesirup.
• Rhondomel: mjød tilsatt nyper, nyperoser eller roseblader

Stian Krog fra Mjøderiet har tidligere laget en introduksjon til Hvordan du kan lage din egen mjød for Ølportalen.

Mjød-serien sine neste artikler finner du her:
Del 2 – Mjøderiet

Del 3 – Askheimer

Photo credits:
Mjøderiet
Askheimer
Mythology Mead
Vecteezy <a href=»https://www.vecteezy.com/free-photos/mead»>Mead Stock photos by Vecteezy</a>