Det svermer for norske mjøderier – Del 2 Mjøderiet

De første

I Ytre Arna, utenfor Bergen, startet Mjøderiet opp i 2016 som Norges aller første mjøderi. Fem karer som alle var hjemmebryggere av øl, hadde funnet felles interesse for mjød.
«Vi syntes det var en skam at en slik gammel tradisjon, som ofte blir assosiert med Norden og vikinger, ikke hadde en større plass i nåtiden. Dette motiverte oss til å starte kommersielt», sier Stian Krog, en av gründerne og pådriver for å få bevisstheten rundt mjød ut til det norske folk. ‘Mjød til folket’ er tross alt mottoet til Mjøderiet.

«Vi ønsker at mjød skal komme bredt ut og engasjere mange, og at folk skal kunne velge blant mange stiler og finne ut hva slags typer mjød de liker – på samme måte som ølbryggeriene har gjort de siste 20 årene» forteller Krog.
Derfor har Mjøderiet en vid appell. Tanken er at mjød er et nisjeprodukt, men at det allikevel skal tiltrekke seg folk fra ulike bakgrunner, på ulikt grunnlag.
Gründeren utdyper «Jeg si at vi appellerer til ekstremt ulike typer mennesker. Likevel tror jeg nok at vi per i dag er mest synlige i metal(musikk)- og vikingmiljøet, og blant folk som er over snittet interesserte i mat- og drikkekultur».

Han ser likevel at fremtiden er lys for mjøderiene. «Potensialet for mjød er i prinsippet enormt, siden så få engang vet hva det er, og det er langt fra utnyttet skikkelig – hverken i Norge eller internasjonalt. Det er imidlertid et langt lerret å bleke før mjød blir en vanlig del av folks mat- og drikkevokabular, og det kreves nok mange år med salgsaktivitet, konkurranser, festivaler og generell folkeopplysning før vi vil se en virkelig mjødrevolusjon» forteller han til V&B. Krog fortsetter «Likevel er jeg sikker på at det er rom for vekst (i varierende hastighet) både for oss og andre mjøderier – både i Norge og internasjonalt – i mange år framover».

Eksperimentelle, men folkelige

Krog og kollegaene har hele tiden eksperimentert med og utforsket grensene for hva mjød kan være, og det er også det som driver dem videre – nysgjerrighet, og jakten på spennende og varierte smaksopplevelser.

Mjøderiet lager alt fra sessionmjød (se faktaboks) til tunge, søte fatlagrede fruktmjøder, rene honningmjøder (såkalte tradisjonelle mjøder) og høyst eksperimentelle og nyskapende ting som surmjød – mjød lagret på surølfat. De har også laget tørre, vinøse mjøder, mjød i butikkstyrke, og mye annet. Mjøderiet er ikke redde for å tråkke opp nye stier «Vi elsker å teste ut ting! Vi var noen av de første i Europa til å lage sessionmjød tilbake i 2016, som var ukjent for de fleste, også innenfor mjødverdenen», ler han, før han får en mer seriøs mine over ansiktet. «Det viktigste er at produktene våre smaker godt, og at kundene våre alltid kan glede seg til smakfulle overraskelser av ulike formater».

Mange av mjøderiene har stort blikkfang med unike flasker og etiketter, for å løfte et produkt til å se eksklusivt og dyrt ut, noe det også er. Mjøderiet har valgt en mer folkelig vei. «Vi har valgt en ganske streit visuell profil, der vikingruner møter skandinavisk minimalisme. Vi har også vært bevisste på å ikke gå ‘full viking’ i uttrykksformene våre, selv om det selvsagt hadde vært lettvint – det er mange som flørter med viking-estetikk allerede, men vi har alltid vært tydelige på at vi ikke bare er for entusiaster av vikingtid og norrøn mytologi, historienerder, metalfans o.l.» forklarer Krog.

Utfordringer på Vestlandet

Gjengen i Ytre Arne bruker primært økologisk honning fra Zambia, som først og fremst har med tilgjengelighet å gjøre, men med stadig økende innslag av lokal eller norsk honning. For hovedingrediensen er ikke en billig vare, når den skal være av den kvaliteten de ønsker å bruke i kreasjonene sine. I tillegg importerer Mjøderiet ulike typer honning fra utlandet for spesielle prosjekter. De har f.eks. brukt spansk kastanjehonning i flere av mjødene sine, som i jubileumsmjøden Batch #100.

Det er krevende å skaffe norske bær og frukter i et marked hvor flere og flere fruktbønder satser på å prosessere sine egne råvarer for salg av sider, saft, syltetøy og brus i stedet for å selge frukt og bær til andre.
I tillegg er mjødmakerne svært kresne på hva slags råvarer de bruker, og kjøper aldri inn frukt- eller bærsaft uten en grundig teknisk og sensorisk testing. «Siden vi har relativt dyre mjøder, er det viktig at folk vet at prislappen kommer av at råvarene vi bruker er ekte, smakfulle og naturlige» utdyper gründeren.

«På sikt har vi veldig lyst til å bare bruke lokale produsenter, men på Vestlandet er det smått med honningproduksjon, ustabile sesonger, og høye priser, så dette er noe vi må jobbe med på sikt» erkjenner mjødmannen.

Med et såpass unikt produkt er det ikke vanskelig for Mjøderiet sine arbeidsomme bier å jobbe videre med å utvikle honningdrikken sin for å treffe flere mat- og drikkeentusiaster. «Vi blir inspirert av mat, ulike drinker, og andres alkoholholdige produkter – enten det er mjød, øl, cider, sake, brennevin, gamle tradisjoner, drikkevarer uten alkohol, konfekt, desserter – listen er uendelig», sier han og lyser opp igjen. «Det er bare fantasien og smaksløkene som setter grenser, og det er noe av det som gjør mjødmaking så utrolig spennende – det er et format man virkelig kan dra svært langt, i mange retninger».

Mjød til mat

Søte mjøder, enten det er tradisjonelle mjøder, frukt- eller kryddermjøder, egner seg utrolig godt til ost og spekemat. Sessionmjød generelt, er kjempegodt til pizza eller burger.

De aller tyngste fruktmjødene er fantastiske til mørk sjokolade eller kraftige desserter, men fungerer også ekstremt bra til robuste oster.

«Vi har også begynt å utvikle en serie – Nordic Table Series – spesielt til matbruk, og her må jeg trekke fram Freyja, den første i serien, som fungerer ypperlig til sjømat, særlig av den litt mer «spicy» og kraftige typen. Prøv den f.eks. til blåskjell, torsk eller kveite, særlig dersom ingrediensene ellers er litt tyngre, komplekse og heller mot det søtlige» forteller Krog.

Den absolutt beste måten å få tak i de norske mjødene på, er via Vinmonopolets nettbutikk. De fleste mjøderiene har en god del typer som er tilgjengelige over hele landet via polets nettsider, mens småbatcher kun blir lansert i de store byene på spesialpolene noen få ganger i året.

«Det varierer kraftig fra polutsalg til polutsalg hva de tar inn fra av mjød, men generelt er polet det sikreste kortet når det gjelder mjød fra Mjøderiet, selv om norsk mjød finnes på stadig flere utesteder og restauranter i takt med at kunnskapen rundt mjødens fortreffelige natur sprer seg» avslutter mjødpionèr Stian Krog i Mjøderiet.

Mjøderiet
Ytre Arna, Vestland
mjoderiet.no

Mjøderiet på Vinmonopolet

Mjød-serien sine neste artikler finner du her:
Del 1 – Historien om mjød

Del 2 – Mjøderiet

Del 3 – Askheimer

Fotokreditt:

Mjøderiet