Det svermer for norske mjøderier – Del 3 – Askheimer

Utfordrerne

Askheimer Mjøderi startet kommersielt opp i begynnelsen av 2020 etter at en mjødlagende vennegjeng fra Askim var på en ølfestival i København. Etter å ha laget mjød hjemme siden 2016, tok de med seg noen flasker til Danmark for å høre hva andre ølentusiaster syntes som blandingene deres. «Vi fikk litt selvtillit når Jeff Herbert fra Superstition meadery, kanskje et av verdens beste mjøderier, uttalte at vår bringebærmjød var den beste han noensinne hadde smakt» humrer Anders Riseng, en av gutta som startet Askheimer.

Som de fleste andre som driver med mjød, så er det interessen for håndverksøl og hjemmebrygging som dyttet nyskjerrigheten over til nye utfordringer innen fermentering. Interessen kom ganske spontant når Riseng fikk en flaske med solbærmjød fra polske Dziki Miod i 2016. Nyskjerrig på hva hans polske ølvenner hadde gitt han, skjenket han seg et glass og svelget unna. «Det var noe av det beste jeg hadde smakt, og jeg fikk en aha opplevelse om hva mjød faktisk kan være» forteller han entusiastisk. Dette tenkte han at han skulle begynne og lage selv, så han fikk med seg vennegjengen hjemme i Askim til prøve, lære, feile og prøve igjen, til de også lagde magiske dråper av mjød.

Det handler om pasjon

Selv om Askheimer mjøderi ble kommersielt for fire år siden, er mjødsalget i Norge fortsatt ikke stort nok til at de har noen fulltidsansatte i bedriften. Her gjøres alt på dugnad fra eierne, familie, venner og mjødnerder. «Vi er opptil 8 frivillige på det meste på samme dag. Alt ettersom hva som skal gjøres den dagen. Takk til alle – ingen nevnt ingen glemt» sier han ærbødigst. For det meste skjer ting på kveldstid eller i helgene, når timene ikke strekker til i midtuka. Og folk stiller opp når det skal settes basemjød, tilsettes og blandes inn frukt og bær, flasking, etikettering og ikke minst nøye nedvasking av lokalene etterpå. «Dette handler om pasjon» nesten brøler Riseng og hever knyttneven i begeistring.

«Vi lager som regel basemjød først og har dette stående i 1.000 liters tanker. Når denne er ferdig, tilsetter vi så frukt, bær, urter, krydder eller hva det måtte være, i sekundær kar. Alle trår til med hva de kan og gir seg ikke før vi er ferdige» hyller han sine medhjelpere.

Ofte kan ‘arbeidsdagen’ bestå i å sanke frukt eller bær ved en fruktgård i nærheten. De stiller opp hos lokale bønder for selvplukk av bær og frukt. Og når de kjøper inn ingrediensene som skal brukes i mjøden, er de sjelden langveis fra da heller.
Riseng ler når han forteller «Kirsebær og plommer er vel det vi har kjøpt av norske råvarer som er lengst unna Askim. Dette er da fra Hønefoss. Så det blir ikke så veldig langt unna det heller. Utover dette så kjøper vi det vi kan fra eget fylke».

Siden 2022 bruker Askheimer kun norsk honning, og da kjøper de helst fra lokale birøktere på Østlandet. De har tre birøktere de kjøper det meste av honningen sin ifra. Samtlige ligger innenfor en radius av 30 km fra Askim og produksjonslokalene til mjøderiet. «Vi kjøper helst sommerhonning og bringebærhonning. Vi har kjøpt noe annen honning også, men de utgjør en veldig liten prosentandel» utdyper mjødentusiasten.

Fra jord til bord

Mjøderiene i Norge har ganske så forskjellig tilnærming til hvilken profil de ønsker, både fra hva de produserer til design og uttrykk. For Askheimers del så ønsker de å lage produkter tiltenkt restaurantbransjen, gjerne på litt finere restauranter med fokus mot etterrettene, som kombinasjon med dessert eller ost. De mener helhetsinntrykket er viktig for å tiltrekke seg kunder. «Vi har designet våre flasker for å kunne ta seg godt ut på en hvit duk. Designet skal være delikat for å treffe det vi mener er det markedet vi tilnærmer oss» mener Riseng og retter seg opp i stolen før han fortsetter «Men vi lager jo forskjellige typer mjød vi også. Vi har jo mjød som passer bedre som en aperitiff for eksempel».

Han forteller at de forsøker å tenke hva en mjød-dommer vil mene om mjøden de lager. At mjøden deres derfor må være så nognelunde typeriktig ut i fra mjødstilen som settes, slik at det er smak, balanse og kvalitet i alt de lager. «Vi i Askheimer legger stor vekt på balansen mellom syre og sødme» understreker han med å sammenligne hvordan kokker jobber med å finne balansen i sine retter.
Slik at mat og drikke også komplimenterer hverandre.

«Siden vi ønsker å være en utfordrer til dessertviner og portvin, er nettopp balansen viktig. Vi har enkelte mjød som passer utmerket til både velsmakende lagringsoster og søte desserter» forteller han og spør så «Hva med å bytte ut franske dessertviner med norsk mjød? Prøv for eksempel vår mjød The Plum 2022 paret med en blåskimmelost, med eller uten honning til. Eller servèr en Blue Chaga med en vellagret hardost». Han lover at det vil være vel så godt, om ikke bedre, enn søte dessertviner. «Det hadde vært veldig gøy om restaurantbransjen hadde funnet ut at våre mjød passer godt dette. Flere uttaler jo at de omfavner det som er lokalt og kortreist» og viser til at innholdet i Askheimer sine flasker er sanket innenfor 3 mils omkrets.

Hjemme bra, men…

Mjødentusiasten tror fremtidsutsiktene for norsk mjød og mjøderier er formidable. «Det er utrolig mange nordmenn som enda ikke vet hva mjød er, eller kan være. Norge ligger fortsatt ganske så langt etter her. Så opplysningsarbeid er viktig» mener han.
Enn så lenge er Askheimer sine mjød kun på bestillingsutvalget til Vinmonopolet, men de har nylig sendt to paller med mjød til Systembolaget og håper omdømmet sprer seg såpass hos Søta Bror at det sprer seg tilbake til Norge igjen.
«Vi tror vekstpotensialet vårt ligger først og fremst utenfor Norges grenser, dessverre. Litt mer hylleplass på Vinmonopolet, så hadde vi vel også merket det på vekst» sier han uten et snev av fallitt. «Så her gjelder det å jobbe på videre, og få vår mjød ut i verden» smiler Riseng.

Askheimer
Askim, Viken
askheimer.no

Askheimer på Vinmonopolet

Mjød-serien sine neste artikler finner du her:
Del 1 – Historien om mjød

Del 2 – Mjøderiet

Del 3 – Askheimer

Fotokreditt:

Askheimer