Det svermer for norske mjøderier – Del 4 Marlobobo

Høyest rangerte 

Alt startet med hjemmebrygging av øl. Marius Loktu fra Sande i Vestfold begynte i 2014 å hjemmebrygge sammen med Geir Magne Olsborg, og det gikk allerede da mye i fruktbaserte kreasjoner. Så utviklet interessen seg for mjød og det ble gradvis mer honning enn malt i gjæringskarene.
Uansett hva de lagde, var fokus på all den spennende frukten de hadde tilgjengelig i lokalområdet.
Det var begynnelsen til mjøderiet Marlobobo. 

«Bortsett fra den åpenbare grunnen – at mjød er en utrolig god, bred og spennende produktkategori – så var det en fascinasjon over at mjødproduksjon er et såpass uutforsket område rent produksjonsmessig, men også som kategori for markedet i forhold til andre drikkevarekategorier. Dette illustreres godt ved at vi er fire mjøderier i Norge, og alle har ulike innfallsvinkler til produktkategorien» forteller gründer Marius Loktu til Ølportalen. 

Øl-, sider- og vinproduksjon er allerede etablerte industrier, og forbrukeren vet som regel mye mer om disse drikkevarekategoriene. «Vi er fortsatt på et stadium der veldig mange tror mjød er en underkategori innen øl, når det egentlig ligner mer på vin i både produksjon- og smaksbilde» utdyper han. 

Fengslende produksjon 

Før de i det hele tatt hadde et produksjonssted eller lisens til å produsere kommersielt, kjøpte de et halvt tonn honning fra lokale birøktere og nærmere ett tonn ulike lokale bær som de vakuumpakket og frøs ned i påvente av å få på plass bevilling for produksjon. «Omgitt av noe av den beste frukten Norge har å tilby, fremsto mjød som den perfekte kategorien for å vise frem alt det harde arbeidet fruktbøndene rundt oss legger i å dyrke slike delikatesser» forteller mjødskaperen.
Og da bevillingen kom i januar 2020, bestod produksjonslokalet av et lite hjørne i et 25 kvm stort rom som en lokal vinprodusent (Ve Vingård) hadde bygget til sin egen produksjon. Siden har de leid kjøkkenlokalet i et nedlagt fengsel i Hof, før de sist sommer flyttet inn i splitter nye lokaler på 650 kvm i Sande.  

«Der har vi boltreplass i overskuelig fremtid». 

Som om 25 kvm ikke var trangt nok, ble Marlobobos første produkter klare for salg akkurat da covid-19 rammet Norge. Ettersom alle barer måtte stenge en periode, så måtte oppstartsbedriften justere på salgsstrategien og hvordan de skulle gjøre seg kjent og begynte derfor å slippe produktene sine gjennom Vinmonopolet fra starten av. Til stor glede for konsumentene.
«Siden da har vi prøvd å holde tritt så godt vi kan, mens vi gradvis øker produksjonen og kvaliteten på produktene» utdyper Loktu, som nå driver mjøderiet alene, med god hjelp av familie og venner.»

Ifølge appen Untappd, er Marlobobo rangert som fjerde beste ‘bryggeri’ i verden pga mjødene sine, inneklemt mellom fire amerikanske mjøderier. 

Ville gå egne veier 

Det som skiller Marlobobo fra de andre norske mjødprodusentene er at de sjelden bruker vann i mjødene sine, men bruker kun frukt og honning. De eksperimenterer også med mange ulike metoder av maserasjon eller gjæring, teknikker som ofte brukes til vinifikasjon, men som få, om noen andre, bruker i mjødindustrien, mener Loktu.  

«Produksjonsmetodene er ganske like som for vin, bare at vi bruker frukt og honning i stedet for vindruer. Vi følger frukt- og honningsesongen og får storparten av råvarene på sommeren og sensommeren. Årganger er derfor også oppgitt på produktene basert på innhøstingstidspunktet» sier han og legger til «Vi lager mjød og fruktvin med alt fra konvensjonell vingjær til ren spontangjæring, og eksperimenterer med ulik lengde på skallkontakt, cold macerations, carbonic macerations etc. 

I tillegg bruker vi ekstremt mye tid på å finne best mulige fruktsorter og at de er høstet til rett tidspunkt for optimal smak.
Hverken frukten eller honningen blir varmebehandlet». 

Ingrediensfokuset i Marlobobo tas enda lenger, ved at de som oftest gjærer all frukt separat, også ulike sorter innad en frukttype. Denne separasjonen og variasjonen av frukt og produksjonsteknikker gir Marloboboerne utallige blendingkombinasjoner. Dette gir dem stor kontroll over naturlige sesongvariasjoner, muligheten til å øke kompleksiteten og stadig forme det som skal bli det ferdige produktet. Mjøden produseres i små batcher fra 20-800 flasker per årgang. 

«Å lage vannløse mjøder er en veldig dyr prosess, både med tanke på ingredienser og arbeidskraft, men jeg synes sluttproduktene blir så interessante. Man får en annen dimensjon av konsentrasjon og kompleksitet, og produkter som kan lagres lenge i kjelleren». 

Hyperlokalt 

Storparten av ingrediensene er hyperlokalt sanket, og det meste andre er anskaffet innenfor fylket. Skogsblåbær og tyttebær høstes i utmark og rabarbra har funnet veien fra hager i området rundt Sande. I 2023 fant 550 kilo skogsblåbær plukket i området, veien til tankene i Sande. 

Det legges selvfølgelig mye vekt på honningen, selv om frukten er i forgrunnen i Marlobobos melomeler (se faktaboks i del 1). I Norge tilbyr birøktere vanligvis bare villblomsthonning eller lynghonning, men det er fortsatt store smaksforskjeller avhengig av hvor og når honningen er hentet. «Vi bruker villblomsthonning til de fleste av våre produkter, men smaken på honningen bestemmer hvilken frukt den brukes sammen med. Vi vil for eksempel pare en lys, floral honning med lyse frukter som plommer, og kanskje en senere høstet villblomsthonning med mer karamell- og maltaktige toner med ville blåbær for eksempel» forteller Loktu. 

Det blir også muligheter for å tilspisse nettopp hvordan honningen kan smake. «Vi samarbeider med en birøkter som plasserer bikubene sine på stedene hvor vi får frukten vår fra, akkurat når de skal til å blomstre, og høster honning fra nektaren biene har samlet fra hovedsakelig én kilde. For eksempel kirsebærblomsthonning. Vi gjorde nylig en serie med mjød som viser frem sortshonning, kalt «Punny Pollination», for å vise alle smaksforskjellene honning gir en mjød». 

Hovedandelen honning får de som regel fra Konnerud, som er et kvarter unna deres produksjonslokaler i Sande. «Vi får flere tonn fra enkelte birøktere, men kjøper helt ned til 20-40 kg fra mindre, lokale birøktere. Da har vi også et stort spenn med honning som varierer i smak, som vi kan matche opp mot ulik frukt og bær. Enkelte år har kanskje enkelte birøktere fått en dårlig avling, og da må vi se oss litt ut av nærområdet». Tre timers kjøretid er likevel den lengste avstanden de har anskaffet honning i Norge hittil. 

Kunstverk fra begynnelse til ende 

Når det legges så mye tid i innholdet, så vil Marlobobo også at utsiden av flasken skal være med på å underbygge totalopplevelsen av produktet deres, uten at det blir for seriøst eller pretensiøst. «Det er et kreativt utløp som vi har det mye moro med» ler Loktu. 

«Vi ønsket også å differensiere oss fra at mjød så ofte ble knyttet til vikingtida, da det føltes veldig begrensende for produktkategorien og ikke gjenspeilte de produktene vi laget.
Vi har lagt mye tid i design fra starten av, og har en super kunstner med på laget som heter Øivin Horvei. Han maler en stor andel av illustrasjonene på etikettene våre for hånd og har et veldig karakteristisk uttrykk som gjør at man forhåpentligvis kjenner igjen produktene våre i hylla, uten at man må snu flaska for å se at det står MARLOBOBO bakpå. Noe vi føler er verdifullt når vi ønsker å lage vår egen verden av mjød og andre drikkevarer» utdyper han. 

Fruktig fremtid 

Kategorien mjød vokser hvert år og omvender stadig flere. Marlobobo satset på eksport allerede fra starten, og eksporterer nå til rundt 15 land i Europa, Asia og Oseania. 

Mjødmakeren tror folk vil omfavne mjød bare de får smake hva ekte mjød er. «Fremtidig vekst for bransjen er noe betinget av at flere blir introdusert for mjød, og at kundegruppen øker, da det fortsatt er en produktkategori som mange ikke er kjent med både innenlands og utenlands. Det er fortsatt veldig, veldig mange som ikke vet hva mjød egentlig er, samt det brede utvalget av stiler produktgruppen inneholder. Mange tror det er en historisk øltype, at det må være sykelig søtt og tenker at det ikke er noe for dem» forteller han entusiastisk.

«I Norge har jeg ofte hørt mange si at de ikke liker Riesling eller dessertviner, fordi de kun har smakt de billige, altfor søte produktene som mangler syrebalanse. Det er litt på samme måte med mjød. Veldig mange sier at de hadde forventet noe helt annet, men at dette er jo dritgodt! “Hvorfor har jeg ikke visst om dette før?”» avslutter Marius Loktu med et stort smil.

 
PS! Marlobobo lager også sider under navnet MicroBubbles, der de blant annet bruker frukten fra mjødproduksjonen om igjen til å sette preg på produktene. I tillegg lager de øl som Marlobobo’s Megabear. 

Marlobobo
Sande, Vestfold
marlobobo.no 

Marlobobo på Vinmonopolet 

Mjød-serien sine neste artikler finner du her:
Del 1 – Historien om mjød

Del 2 – Mjøderiet

Del 3 – Askheimer

Photo credit:
Marlobobo