Det svermer for norske mjøderier – Del 5 Mythology Mead

Nykommeren

«Jeg smakte min første mjød et sted i 2012, tenker jeg» forteller Vidar Halvorsen fra Mythology Mead. Han og kona var på et vikingmarked hvor de fikk smake på en polsk mjød. Søt og gode saker, men hans bedre halvdel tenkte at husbonden kunne lage bedre mjød selv, utdannet kokk som han var. Som bestilt, så var det bare å sette igang med å teste ut mjødlaging.

Som hos flere andre, endte første batch i toalettet, men leksjonen lært og siden gikk det bare bedre og bedre for Halvorsen.
«Siden den gang har det bare blitt mer og bedre mjød, til alle mine venners store glede. Det aller meste drikkelig, noe svært godt, og en og annen har forblitt et eksperiment» humrer han.

Halvorsen vant NM i 2022 med Spirit of the Ottoman Empire, en mjød med karamellisert honning, røstede fikener og dadler, så eksperimentell og innovativ kan man si at han er. Mjøden har skiftet navn siden det og er tilgjengelig som Miklagard. 

Annerledes merkevare

Mythology startet kommersiell mjødproduksjon i 2022. Konseptet er å lage mjød og bruke de lokale råvarer våre forfedre hadde til rådghet eller dokumentert gjennom handel de gjorde.
Forankringen er norsk jernalder og tidlig middelalder, men vikinghistorien som bakteppe for ingredienser og design.

«Nå har vi laget merkevaren VIKINGR, som jo helt klart er endel av designet og uttrykket vi vil fremme. Vi henvender oss jo til et relativt ung marked, ikke i kundenes alder, men i det at det er et marked som ikke har mye erfaring med mjød som drikkevare.
Da er det klart at vi må skille oss ut i forhold til for eksempel vin, som generelt kommer på mørkfarget flaske med firkanta etikett.
Vi har gått for en annen type flaske, med en annen type etikett, og hvor vikinghjelmen og skriftfont alle er spesifikt laget for mjødtypen og varemerket VIKINGR».

«Det som nok skiller oss fra de andre norske mjødbryggeriene i dag er nok den historiske forankringen vår. Man vil nok aldri se eksotiske frukttyper som pasjonsfrukt eller pepper og chili. Smakene er gode, men de passer rett og slett ikke inn i konseptet vårt» sier han og understreker at han på ingen måte snakker ned de andre mjøderiene. «Norsk mjød holder generellt særdeles høy kvalitet» kommenterer Halvorsen fra produksjonslokalet på Tveit utenfor Kristiansand.

Nyere smaker så som vanilje, forsøker de heller å omgås ved å finne mer historiske kilder på smaker som er langt på vei liknende. «Et eksempel er et eksperiment vi forsøkte i fjor, hvor vi brukte rognebærskudd for å kopiere marsipansmak. Det ble veldig likt, men vi kom ikke helt i mål, derfor er det en av flere eksperimenter vi skal fortsette med i år».
Og ingrediensene det må være økologiske, forteller han og smiler «Akkurat det er noe som jo avgrenser mulighetene våre, men vi har et stort nettverk innen logistikk, så må vi, så får vi det til».

«Eksempelvis er vår AUSTRVEG, en Rhodomel (se faktaboks) som bruker damaskus-rose, kombinert med råsaft av norske blåbær vi har plukket selv. Dette har gitt denne mjøden en kompleks smak som kan ligne en rødvin, men hvor fruktighet og tanniner likevel sitter».

Han påpeker at de ikke handler hos en grossist, men får honningen sin rett fra bigård, enten norsk eller dansk, alle leverandørene Mythology bruker er velkjente birøktere med ‘sertifiseringer opp og ned i mente’. «Dette gjør vi både fordi det skal være skikkelig god honning, men også fordi briøktermiljøet er så lite at er der noen som blir tatt for fusk, så vet hele miljøet om det umiddelbart, dermed er det en kvalitetssikring i seg selv».

Håndplukket frukt og bær

Eplene får de fra en bekjent som har en eplegård i Hardanger, men de ser nå mot en lokal gård med nok epler, slik at de kan bevege seg enda dypere inn i kortreist og lokale produkter fo rmjødproduksjonen sin.
«Nå har vi en kirsebærbasert mjød på vei, for eksempel. Der kjørte vi egenhendig i en time inn i fjellheimen her, og plukka direkte fra bondens trær.
Det er jo også litt av poenget vårt, at det vi driver med skal være håndtverk – vi skal bli skitne på hendene med det vi gjør. Håndverk krever arbeid!» sier han med stolthet i stemmen.

De har brukt sommeren på å sjekke rundt med lokale gårder og bønder med frukttrær for å øke det lokale tilsnittet og kvaliteten på ingrediensene, om mulig. Mjød tar tid å utvikle, noe som nok er en av grunnene til at storindustrien ikke har eller har hatt mye interesse av å lage mjød. «Vi skal også få noen gode prøvebatcher, slik at vi kan sjekke neste år om det er godt nok for det kvalitetsnivå vi ønsker å ha. Der vi finner at den prøvebatch vi har satt nå til sommeren er god, så kjører vi pilotbatch på kanskje 200 liter, og tester i markedet, før vi eventuelt tar setter den ut i full produksjon».

Hustrell

Vidar Halvorsen kaller seg selv hustrell, da mjøderiet ennå ikke har noen ansatte. Det blir mye frivillig jobbing for han selv, kona, forretningspartneren Tom Aguirre og venner som stiller opp når det er nødvendig.
Han er fortsatt ikke bekrymret for hva som ligger foran dem «Såfremt vi ikke går i fella og vokser for fort, eller for sakte, så skal det gå greit fremover.
Vi har planer, og vi har et marked som sakte men sikkert ser mjød som en reell alkoholdrikk som kan omsettes».

Han, som de andre mjødmakerne, ser at det må utdannes i hva mjød egentlig er. «Det er litt av problemet som vi mjød-bryggere møter – det er et ungt og umodent marked, som langt på vei må lære om mjød, før de ser verdien for pengene».
Han forteller om mange som har møtt de med «Nei, vi kan ikke ta inn mer øl nå» når de kommer med smaksprøver til et nytt sted, men som har snudd helt når dem har lært hva mjød er. «Det er ganske imponerende» utbryter han. Så veksten ligger i å komme seg ut til kundene, banke på dører og lære kundemassen om hva mjød er, hvor det kommer fra og hvorfor mjød er en viktig drikke i norsk kultur, er viktig for alle bak Mythology.

Han fremhever at mjød er et fantastisk fleksibelt produkt, men selv om de ønsker å treffe alle, er det nå slik at mjød er mer et vinprodukt, og da treffer man oftere et mer voksent marked, mener mjødmakeren. «Selv om jeg kjenner flere 18-25-årige mennesker som elsker mjød, så er det nok 30-75 som er mer innafor aldersgruppen vi treffer med mjødene våre. Utover det er det nok personer som er opptatt av kvalitet først og fremst, og gjennom det, personer som ikke har noe i mot å spandere det det koster for en serveringsstørrelse på en restaurant – da gjerne i sherry/portvins- prisklasse».

Mythology Mead
Tveit, Agder
mythology.no

Mjød-serien sine neste artikler finner du her:
Del 1 – Historien om mjød

Del 2 – Mjøderiet

Del 3 – Askheimer

Del 4 – Marlobobo

Photo credits:
Vidar Halvorsen
Mythology Mead
Oleg Korzh/ Vecteezy <a href=»https://www.vecteezy.com/free-photos/mead»>Mead Stock photos by Vecteezy</a>