Hjemmebryggerne i Europa organiserer seg

Det europeiske samarbeidet mellom hjemmebryggerforeningene startet ved at kontakten til Norbrygg i FlavorActive, som selger bruspulverpiller med eksempler på vanlige feil man gjør i ølbrygging, hintet om at de polske hjemmebryggerne ønsket å se om det var mulig å få til noe samarbeid. Etter en del planlegging møttes så representanter fra hjemmebryggerforeningene i Norge, Sverige, Italia, Tyskland, Bulgaria, Slovakia og Polen i Warszawa i en helg i september. Intensjonen med samlingen var å bli kjent med de ulike landene og se om det er felles interesser for å få til noe sammen. Jeg var med sammen med lederen av Norbrygg, Jens Davidsen, og vi ble tatt imot av den polske initiativtakeren Pawel Leszczynski.

Polen som ølland

Du har sikkert hørt vitsen med at nordmenn kjøper øl i Sverige, svenskene kjøper ølet i Danmark, danskene i Tyskland og Tyskerne i Polen. Prismessig kan det nok stemme, i alle fall når det gjelder industrilager. Håndverksbryggeriscenen i Polen er ikke mer enn et par år gammel, og vokser fortsatt voldsomt. Det er nå 132 bryggerier i Polen, så langt har det kommet 19 nye i 2015. Det er 41 aktive gjøkebryggere, 17 større ølfestivaler og rundt 100 «multitaps» – det polske navnet på barer som har mer enn 10 tappetårn – i landet.

Kvalteten på øl varierer sterkt. Folk flest vet lite om øl, og selv om de store lagerbryggeriene holder jevn kvalitet er det mye hummer og kanari blant de mindre. En del av ølene smaker rett og slett dårlig hjemmebrygg og varierer sterkt fra batch til batch, men noen perler er det definitivt. Finner du noe av typen Grodziskie bør du kjøpe det, det er en type røkt weissbier som er ca 300 år gammel.

Det er nok mange som satser sterkt – øl selges i barer for ca dobbelt innkjøpspris, og serveringspersonalet får betalt rundt åtte zloty (22 kroner) i timen pluss driks. Det fører til mange cowboyer både på bryggeri, distributør og severingssiden.

Store forskjeller blant hjemmebryggerne

Hjemmebrygging er en hobby som tar av også i resten av Europa, men det er påfallende store forskjeller blant landene. Det er ikke alle land som har nasjonale hjemmebryggerforeninger, og i noen land har man ikke brygget i mer enn et par år. De forskjellige landene fikk presentere litt om hvordan det sto til hos de ulike, her kommer hovedpunktene.

Norge

Den klart største og mest profesjonelle foreningen med 4.200 medlemmer, sterkt økende medlemsmasse og god økonomi. Det er kurstilbud til medlemmene, rabatter i bryggebutikker, aktive nettforum og mulighet for medlemmene til å få pakker med usmakepiller. Dommerutdanningen fungerer, og man forsøker å få til lokallag på medlemmene. Som en utfordring til de andre deltagerne presenterte vi at målet må være få til et europeisk mesterskap i hjemmebrygging i 2017.

Sverige

Svenskene lider også under et sterkt regulert ølmarked. Mye har riktignok blitt åpnet de siste 20 årene, i 2008 var de 32 bryggerier, nå i 2015 har di 191. Det er varierende kvalitet også på disse.

Den Svenska Hembryggareföreningen (SHBF) har rundt 2.500 medlemmer, og mange konkurranser. De har imidlertid ikke lov til å selv gi premier, dette må komme fra sponsorer. Svenskene er godt godt organisert, med blant annet en rekke komiteer for konkurranser, opplæring og IT-løsninger. De svenske konkurransene er godt besøkt, og publikumskonkurransen deres har 300 bryggere og 1.800 besøkende. Flaskekonkurransen deres hadde i fjor 729 øl.

Danmark

Danskene var ikke med på oppstartsmøtet, men de er verdt en omtale for det. De har ikke en landsdekkende hjemmebryggerforening (de danske Ølentusiastene har noe av denne rollen), men de har en aktiv øldommerforening som tar seg av utdanning og sertifisering av dommere til konkurranser.

Polen

Av rundt 35.000 hjemmebryggere i Polen er 600 medlemmer i den nasjonale hjemmebryggerforeningen PHA. De ble opprettet for fem år siden, og har en rekke regionale konkurranser. Polakkene har lov til å brygge øl hjemme, men ikke lov til å hverken selge det eller gi det bort, da det også regnes som salg. De har vært flinke til å få sponsing fra store bryggerier, og det var litt støy fra medlemmene da de ble sponset av Heineken. De har et eget medlemsblad som holder høy kvalitet, i alle fall ifølge det lille jeg skjønner av polsk. Det er også noen eldre forening, blant annet i Wroclaw, som ble startet for å kjøpe inn malt (akkurat som hvordan Norbrygg startet).

De har utdannet øldommere siden 2011, og det ble opprinnelig holdt som et kurs på universitetet i Warszawa. De har rundt 100 aktive dommere, der dommerne får poeng for å være aktive. På den siste, store konkurransen deres deltok 700 øl, der vinneren får navnet sitt på en vandrepokal.

Tyskland

I Tyskland var utstyr til hjemmebrygging ulovlig å selge til fram på 80-tallet. Ingredienser til ølbrygging var lov, men ikke å si at det kunne brukes til hjemmebrygging. Det hele ble endret etter mye oppstandelse da en rikskjendis i 1982 viste på TV hvordan man kunne brygge øl hjemme. En tysk hjemmebrygger har lov til å brygge 200 liter øl i året. Grensen håndheves ikke, men alle bryggere må rapportere inn at man skal følge reglene. Mange rapporterer heller ikke, men er man aktiv på f.eks nettforum eller i konkurranser gjør man lurt i det. De som vil brygge mer 200 liter får som regel beskjeden om at «nei, du kan umulig brygge mer enn 200 liter i året». Det er faktisk de samme reglene i Tsjekkia, men der registrerer ingen seg.

Det er ingen nasjonale hjemmebryggerforeninger i Tyskland, men en del mindre. VHD er av de større med 500 medlemmer, og følger reinheitsgebot til punkt og prikke. De har mange eldre medlemmer, og vil egentlig ikke snakke med noen eller ha konkurranser.  Andre igjen, slik som forumet hobbybreuer.de er mer aktive, og har pr nå 3200 nettmedlemmer (dette er dog gratis, så hvor mange som er aktive er litt ukjent). Hobbybreuer Hamburg er også veldig aktive, med 150 hovedsakelige engelsktalende medlemmer. I tillegg er det en rekke mindre foreninger, spesielt rundt Bayern og Franconia.

Reinheitsgebot er en kilde til mye krangling. Den er veldig striks for undergjæret øl, men for for ale er den mye friere (selv om folk ikke vet dette). Loven gjelder ikke for hjemmebryggere, men straks man starter med salg slår den inn. Det er allikevel mulig å søke kommunen om dispensasjon på loven. Renhetsloven har 500-års jubileum neste år, og en del forventer at den kommer til å bli gjort noe med den etter dette.

Italia

Italienerne har en utfordring: nesten ingen kan engelsk. Det betyr at bøker om brygging, nettforum, artikler, blogger, oppskrifter, programvare og hele floraen med informasjon som finne på Internet om hjemmebrygging er utilgjengelig for de fleste. En del har derfor begynt å oversette artikler og bøker til italiensk for å gjøre det tilgjengelig for folk, bloggen brewingbad.com er et eksempel på dette.

Ølrevolusjonen startet i 1996 i Italia med Italiano og Baladin, så kom Lambrate, Toccalmattog de andre. De hadde 600 bryggerier i 2014, i år er de oppe i rundt 1000. Mesteparten er riktignok brewpubs, med årlig produksjon under 400  hektoliter.

Tradisjonelt sett har også italienerne en tendens til å ville organisere seg, men ikke på nasjonalt nivå. De har derfor en rekke små foreninger. De har en egen øldommerforening med 1000 medlemmer, der hjemmebryggere, kommersielle bryggere og dommere er med. De har en del sertifiseringer og kurs for dommere, som igjen får kjørt seg på en del lokale konkurranser. De har en landsdekkende konkurranse som foregår i ti byer med litt over 200 deltagere, i tillegg har hver av de minst 60 regionale foreningene sine konkurranser.

Bulgaria

Tre store bryggerier dominerer ølmarkedet, men de har også end el vin og brandyproduksjon. Hjemmebrygging finnes ikke ifølge lovverket, og nesten heller ikke i praksis. De har ett mikrobryggeri som lager to øl, men av de få hjemmebryggerne i landet er det en del som har planer om å starte bryggeri.

Det er rundt 400 hjemmebryggere i hele landet, og den største hjemmebryggerforeningen ble startet i 2012 og har 60 betalende medlemmer. Det å få tak i ingredienser til å hjemmebrygging er nesten umulig. Det er stor interesse for konkurranser, og den siste konkurransen hadde 47 deltagere. De får inn utenlandske dommere til å hjelpe seg, da de ikke har noen dommersertifiseringer selv.

Bulgarerne er veldig innstilt på å lære av de andre landene; øltypedefinisjoner, hvordan arrangere konkurranser, trene dommere, når sagt alt. Slik så det også ut i Norge for noen år siden.

Slovakia

Slovakernes representant kan ikke engelsk, men Google Translate fungerer passelig bra. Pawel leser opp foredraget for ham, og vi får vite at slovakerne har nesten samme miljø som i Tsjekkia. Det er ikke veldig mange hjemmebryggere i landet, men de siste 10 årene har det begynt å spre om seg. Den første konkurransen ble holdt i 2008 med 62 deltakere og mye maltekstrakt, men nå er det større og større konkurranser og mange utlendinger som er med. Lovverket er visstnok litt tricky, men mulig å komme seg rundt. De største konkurransene har ca 200 deltagere.

Den nasjonale bryggeriforeningen holder kurs for hjemmebryggerne, samt at et av universitetene tilbyr noen fag i brygging.

Veien videre

Samlingen var et første oppstartsmøte, nettopp for å se om de ulike landene kan finne på noe sammen. For å få litt starthjelp holdt Bo Jensen fra European Beer Consumers Union et innlegg om hva som kan være lurt å gjøre når man starter en interesseorganisasjon på tvers av landegrensene i Europa. EBCU har gjort det samme, og hva som har fungert og ikke er kjekke innspill.

Jan Lichota er en polsk ølinteressert journalist som har jobbet mye når det gjelder EU, og han hadde også en rekke innspill på hvordan en organisasjon kommer i gang. Ting som å definere målet til organisasjonen, hva  slags type organisasjon, hvordan styre og regler bør organiseres når det gjelder EU, hvordan økonomi bør organiseres, etc er nyttige erfaringer å ta med på veien.

Veien videre blir spennende. Representantene for de ulike landene var enige i at de må få til noe, og har nå tatt med resultatet av møtet tilbake til sine organisasjoner hjemme. Dette blir spennende. Noen mumlet noe om «europeisk hjemmebryggerkonkurranse i 2017». Vi får se.