EUs forslag til ombruksemballasje og betydningen for norske bedrifter

Vi har forsøkt å få hodet rundt dette EU-forslaget om returordning med flaskevasking.
Det har vært hylekor og besinnede tanker rundt dette, men hva er det som egentlig skjer?

Det er ikke enkelt å skjønne om det er forslag som kommer, som blir implementert snart eller om det kan være løsninger hvor norske bedrifter ikke vil få unntak med vårt allerede eksisterende systemer.

EU jobber aktivt med utviklingen av et nytt regelverk som tar sikte på å redusere mengden av emballasjeavfall. Et sentralt element i dette forslaget er å pålegge bryggerier krav om å implementere ombruksløsninger.

Forslaget inkluderer mål som

• Å ha minst 10 prosent ombruk av emballasje innen 2030.
• Økende mål om å oppnå 25 eller 40 prosent ombruk innen 2040.

Disse ambisiøse målene er utformet for å bidra til en positiv miljøpåvirkning, spesielt i land hvor flasker og bokser ofte ender opp som søppel. Ved å introdusere ombruksløsninger, kan man redusere behovet for engangsemballasje og dermed begrense det totale avfallet.

Denne strategien har potensial til å føre til betydelige reduksjoner i emballasjeavfall og bidra til å fremme en mer bærekraftig tilnærming til forbruk og produksjon innen EU. Ved å oppmuntre til ombruk av emballasje, kan man skape en mer sirkulær økonomi som reduserer belastningen på miljøet og ressursene våre.

Men hvordan påvirker dette norske bedrifter?
Marius Aass ved Aass Bryggerier sa til E24 «Dette er en miljøomstilling som egentlig ikke er en miljøomstilling» og fortsatte «Når man har en panteordning som fungerer så sinnssykt bra som den gjør i Norge, så er jo dette helt meningsløst.

Bryggeri- og drikkevareforeningen sammen med panteselskapet Intinitum forklarte at de senere årene har det blitt «opparbeidet god dokumentasjon som viser at det er bedre for klima og miljø at vi resirkulerer og gjenbruker drikkeflasker og -bokser» i sitt felles høringssvar til EU-ordningen.

Nyere forskning fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) viser at et slikt tiltak vil være et kraftig tilbakeslag for den norske modellen,

Den åpenbare fordelen med et ombrukssystem er at du kan bruke de samme flaskene flere ganger. Det betyr at miljøbelastningen ved å produsere flaskene blir fordelt på alle gangene flasken blir brukt. Jo flere ganger en flaske blir brukt, jo lavere er miljøbelastningen per gang den brukes» sier Hanne Lerche Raadal, seniorforsker i NORSUS til forskning.no.
Hun fortsetter «Med resirkuleringssystemet har du miljøbelastningen ved å produsere hver flaske. Men jo høyere andel resirkulert materiale du har i flasken, jo lavere blir miljøbelastningen per flaske».

En av de største ulempene med gjenbrukssystemet er den nødvendige transporten av flaskene til vask og sortering på bryggeriene. Denne transporten krever betydelige ressurser og forårsaker en betydelig mengde unødvendig frakt av luft.

På den annen side har resirkuleringssystemet sin egen ulempe ved at det krever produksjon av en ny flaske for hver gang. Imidlertid gir fordelen med dette systemet muligheten til å presse sammen flaskene i panteautomater, noe som gjør transporten mer effektiv.

En studie viste at dagens resirkuleringssystem hadde en betydelig lavere klimapåvirkning sammenlignet med et tenkt ombrukssystem. Denne reduksjonen varierte fra 28 til 51 prosent avhengig av hvilken modell som ble anvendt.

Det må også bemerkes at belastningen fra transport var over sju ganger høyere i et ombrukssystem sammenlignet med resirkuleringssystemet.

Videre hadde resirkuleringssystemet også den laveste miljøpåvirkningen når det gjelder energiforbruk og forsuring på land. Dette understreker betydningen av å vurdere både miljømessige og logistiske faktorer når man utformer systemer for bærekraftig emballasje og gjenvinning.

La det være helt klinkende klart…
«Vi har utviklet verdens trolig beste pantesystem, så dette vil være katastrofe for Norge», sier Lene Westgaard-Halle, næringspolitisk talsperson i Høyre, i en av sakene til E24.
Ellers er det noen få enkeltpolitikere som har sagt sine personlige meninger i sosiale medier, men det er ennå ingen partier som har stått opp og imot forslaget man jobber med i Brussel.

E24 hadde en sak hvor Klima- og miljødepartement ikke akkurat får noen til å forstå hvor situasjonen egentlig står. Departementet sitt tilsvar på om dette vil implementeres i norske lover, selv med vårt pantesystem, lød svaret «Det må foreligge tredjepartsverifiserte analyser som viser noe annet enn EUs konsekvensanalyse for at vi skal fremme norske posisjoner på området». Javel. Nettopp. Men da, så….
Dette er uforståelig politisk svada for de aller fleste og beroliger ikke en eneste ansatt eller eier i norske bedrifter.

Etter forsøk på å nå politikere med våre spørsmål, er det liten vilje til å stille opp eller mangel på noe mer vettuge svar. Da var det bare å henvende seg til Erlend Vagnild Fuglum fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen, som alltid er behjelpelig når Ølportalen tar kontakt.

Her er hva direktøren for BROD broderlig bedlte med oss:

Hvordan jobbes det nå med norske interesser inn mot disse forslagene fra EU?

Det er fortsatt et åpent spørsmål hva som blir EU-systemet sin endelige konklusjon. I snart halvannet år nå har vi jobbet for å påvirke nettopp der slaget står, i de ulike EU-institusjonene som har noe å si i saken. Som ikke-EU-medlem har Norge ingen egne parlamentsmedlemmer, kommisjonærer eller medlemmer i EUs ministerråd.
Derfor har det i grunnen heller ikke så mye å si hva den norske regjeringen mener om saken, og av samme grunn har vi brukt energien på samarbeid med våre nordiske naboer (i og med at de nordiske pantesystemene ligner så pass mye og i grunn vil rammes på mer eller mindre samme måte), og på å sørge for at de europeiske paraplyorganisasjonene våre (Brewers of Europe og UNESDA) jobber for å ivaretar de nordiske pantesystemene.

Så langt har vi i all beskjedenhet lyktes ganske godt med den strategien, blant annet fikk vi til slutt bred støtte i EU-parlamentet. Men alt er fortsatt på bordet, og ingenting er avgjort.

Finnes det åpning for at Norge (m.fl) kan få særbehandling fordi pantesystem, retursystem og gjenvinning allerede er på et så høyt nivå?

Foreløpig er enda ingen dører stengt. Det er en veldig reell mulighet for at det ikke åpnes for slike unntak. Men det er også fortsatt mulig at det går vår vei.

Da EU-parlamentet vedtok sitt syn på saken, støttet til slutt alle partigruppene ulike former for unntaksordninger – fortsatt med basis i høye miljøkrav. Et stort flertall samlet seg også om flere unntaktmuligheter, blant annet dersom man med en livsløpsanalyse (LCA) kan dokumentere at man har system som er bedre for miljøet enn vaskeflasker, eller om man kan dokumentere høy innsamlings- og resirkuleringsgrad. Men – parlamentet bestemmer ikke alene. De må klare å bli enige med EU-kommisjonen og EUs ministerråd, og ingen av dem gikk opprinnelig inn for å gi unntak. De tre organene forhandler nå, as we speak, om hele pakken med tiltak. Her skal det snekres kompromisser. Og enn så lenge er det derfor åpent hvordan det ender.

Er det vilje eller motvilje hos norske politikere til å kjempe for våre interesser allerede i Brussel, før det kommer på bordet her hjemme?
Og er det vilje til å kjempe for eller mulighet for å stoppe en innføring av disse lovene?

Vi ser ikke noen direkte motvilje, men regjeringen har vært ærlige og sagt at dette ikke har vært en prioritert sak for dem. Vi vet at noen folkevalgte på Stortinget har tatt opp spørsmålet med kolleger i EU-parlamentet. Ideelt sett skulle vi helst sett at alle de nordiske miljøministrene gjorde en felles front for å forsvare de nordiske pantesystemene, men det har de ikke gjort. Jeg må være ærlig å si at vi er skuffet over at den norske regjeringen ikke har stått opp for pantesystemet.

Er det forståelse for hvilken ødeleggende kraft dette kan ha på norske bedrifter og hvis så, er det åpent for å subsidiere maskiner ol. for å gjennomføre disse stegene bakover for norske produsenter?

I Brussel, der slaget står, har det etter hvert gått opp for en del parlamentarikere at man her risikerer å kaste barnet ut med badevannet. Men her på hjemmebane er det nok fortsatt mange som ikke har forstått hvilken gedigen omlegging gjeninnføring av vaskeflasker vil være.

Vagnild Fuglum oppsummerer saken i en kortversjon (ja, vi ventet med kortversjonen til slutt .joun):

• Vi gikk over fra vaskeflasker (ombruksemballasje, det som i EU-verdenen kalles «reuse packaging») til resirkulering for ca 15 år siden.

• Vi samler inn om lag 97 % av all drikkevareemballasje i Norge. Alt som pantes blir resirkulert. Etter byggingen av et resirkanlegg for plastflasker i Lørenskog så resirkulerer vi også flaskene våre selv her i Norge (før ble plasten sendt til utlandet). Vi er det nærmeste man kommer en «faktisk lukket sirkulærsirkel».

• I store deler av Europa er imidlertid emballasjeavfall et problem som ikke håndteres like godt. EU-kommisjonen foreslår derfor store endringer i reglene for emballasje og emballasjeavfall.

• For mange europeiske land vil det være et langt skritt i riktig retning, men for Norge som allerede har verdens beste pantesystem på plass kan det ironisk nok bli satt tilbake i tid.

• Ett av tiltakene innebærer nemlig som du har skjønt/lest at vi må gjeninnføre den gamle ordningen med vaskeflasker, der vi kjører brukte flasker i kasser til og fra vask og produksjon.

• Det vil føre til betydelig økt transport, mer bruk av vann og kjemikalier og i sum en betydelig negativ miljøeffekt sammenlignet med dagens moderne pantesystem.  

• Vi har vært opptatt av at EUs ambisjoner ikke må svekkes (Europa og verden trenger bedre politikk på området!), men land med velfungerende pantesystemer må kunne få unntak så de slipper å gjeninnføre vaskeflasker.

Viktig å skjønne angående forskjellen på dagens system som resirkulerer, og den gamle måten å gjøre det på med å kjøre rundt på tomflasker til og fra sortering, vask og produksjon:

• I dag komprimeres plastflasker og bokser allerede i panteautomaten. Emballasjen tar da 14% av volumet som vaskeflaskene gjorde.

• Resirkulerte flasker for brus er også betydelig lettere fordi de er tynnere og bruker mindre plast enn vaskeflasker som må være mer robuste.

• Vaskeflasker krever komplisert logistikk og mye mer transport til og fra produsent, sorterings- og vaskeanlegg og butikker. 

• I tillegg krever vaskeflasker veldig mye mer bruk av vann og kjemikalier (pga vaskingen, naturlig nok) med påslipp til kommunale avløpsanlegg.

• Gjeninnføring av ombruksflasker, selv om det bare er delvis, vil kreve ombygging og nytt utstyr i nesten alle bryggerier, hos alle brus- og flaskevannsprodusenter og i alle butikker. Man må blant annet ha nye tappekolonner, mer lagerplass, installere vaskemaskiner og bygge sorteringsanlegg, installere nye panteautomater og utvide til større bakrom.

• En fersk livsløpsanalyse/LCA (den grundigste jeg har lest på feltet) dokumenterer at dagens system i en norsk kontekst er langt bedre enn ombrukssystem/vaskeflasker. Den viser at en omlegging vil medføre

  • Sju ganger så mye lastebiltransport med vaskeflasker som med dagens system

  • Klimagassutslippene opptil dobles sammenlignet med i dag

Konklusjon?
Det vi kan slå fast, er at det jobbes iherdig i EU for å finne løsninger for miljøproblemene med flasker og bokser.
At de ikke ser til Norge, med vårt pantesystem og suksessen det er på så mange plan, hvor produsent og forbruker betaler og gjenbetales for egne flasker og bokser slik at de også kan gjenvinnes og spare miljøet på en bedre måte, er uforståelig.

Ideen og tanken bak idologien til EU sin ordning er god, men det finnes altså løsninger som er bedre enn de mulighetene de jobber med.
Og håpet er at fornuften seirer, hvor et bedre gjennvinningssystem av plast og aluminium vinner over et resirkuleringssystem av glass.

Så får vi se om fornuften seirer for norske bedrifter, samt lokal og verdensomfattende miljø.