Han vandret stille,
men har satt sine spor

Vi ølinteresserte kjente først og fremst Jonatan som en av de mest sentrale personene bak Bergen Ølfestival, men også som en av de to som startet Ekangersmuget, Bergens minste bryggeri, uten andre vyer enn å brygge godt lokalt øl. Det ikke alle vet er at Jonatan var like aktiv på mange arenaer. Han var alltid på plass i kulissene når Nattjazzen gikk av stabelen. Han stod i vinden da Bergen Kystlag ble torpedert av kommunen, og han krummet ryggen og var med å bygge opp et nytt tilholdssted for Kystlaget. En av hans nærmeste kommenterte en gang at Jonatan ikke var en ølnerd, men en organisasjonsnerd. Dette bekreftet han langt på vei ved å vitse om at han ikke deltok på folkefester han ikke hadde vært med på å stelle i stand. De som observerte ham i festivalsammenheng så en mann som stortrivdes når han kunne la andre kose seg og når han kunne sette andre i et godt lys.

Vi kommer til å huske Jonatan som den som holdt roen når det blåste som hardest på Bergen Ølfestival, som den som smilte og hadde et godt ord uansett hvor trett han var, men han var så mye mer både for oss og andre.

Jonatan var Bergen Ølfestival. Jonatan var Nattjazz. Jonatan var Bergen Kystlag. Jonatan var brygger. Jonatan var den som svarte ja. Jonatan var den stødige. Jonatan var definisjonen på medmenneske. Jonatan var nybakt far. Jonatan var den som alltid hadde godt humør. Jonatan var den som hadde tid. Jonatan var den som gav andre rom til å blomstre. Jonatan var et vandrende bevis på at godhet finnes fristilt fra religion. Jonatan var den som så noe godt i alle og som alle så mye godt i. Jonatan var, men er ikke mer.

Han vandret så stille, men har satt sine spor.
La oss hedre Jonatan med å være litt mer som Jonatan.