Historien om Folkeaksjonen for pilsen

Et statssekretærutvalg hadde fått den idéen at pilsen skulle selges på Vinmonopolet, sammen med alt annet øl som hadde en alkohol over tre prosent.

En slik tanke var absurd og fikk umiddelbart noen til å reagere. Noen mente at dette var for dumt til å la passere, det var for viktig å stoppe det før det gikk for langt. Denne notisen ble starten på en revolusjon, en folkelig bevegelse som skulle bli kjent som «Folkeaksjonen for Pilsen».

Det var en aksjon som skulle være annerledes enn alt annet. Vanligvis var folkeaksjoner mot noe, som atomvåpen eller EU. Men denne gangen skulle det være annerledes, denne gangen skulle det være for noe. Det skulle være for livsgleden, for smaken, for det gode vennskapet rundt en halvliter øl.
Ideen ble unnfanget av Børre Werner, en mann med en lidenskap for øl og en overflod av kreativitet. Han så straks behovet for å handle og ringte sin tidligere kollega, Ståle Melvær, for å starte aksjonen.

«Møt meg i badstuen på Vestkantbadet om en time. Vi skal starte en folkeaksjon. Du skal få vite mer der!» sa en ivrig Børre Werner til sin kompis.

Og en time senere møttes de i badstuen på Vestkantbadet, og derfra begynte den utrolige reisen. Sammen med Hans Gunnar Skarstein, en freelance journalist fra NRK, og en rekke andre engasjerte personer, ble ideen til virkelighet.
De visste at de trengte et ansikt utad, noen som kunne personifisere aksjonen. Valget falt på Kåre Siem, en mann kanskje mest kjent for rolle på Barne-tv som matros i den første norskproduserte tv-serien for barn; På tokt med Mathilde. Musikeren var et sjarmfullt vesen med kjærlighet til godt øl, noe han fikk Bryggeriforeningens pris som Årets ølhund i 1975 for.

Etter at de første plassene var besatt, ringte Werner til Bryggeriforeningens informasjonssjef, Øystein Øystå og forklarte hva de hadde startet opp. «Kan det være nødvendig det, da!» var svaret fra informasjonsjefen. Da visste Børre Werner at alvoret i situasjonen ikke hadde nådd viktige personer som jobbet for ølet.

Med Siem som president begynte aksjonen å ta form.
Den 12. oktober arrangerte Folkeaksjonen for pilsen sin første pressekonferanse. På Engebret Café i Oslo var lokalene fulle av engasjerte deltakere og journalister. Stemningen var høy da en journalist stilte Siem, for anledningen drapert i Folkeaksjonen sin t-skjorte, et direkte spørsmål «Har De problemer med alkohol, Kåre Siem?» Uten å nøle svarte han med et glimt i øyet «Nei, jeg har ikke problemer med alkohol, men jeg har problemer uten.» Den spontane og selvsikre responsen fikk latteren til å fylle rommet og understreket Siems karismatiske tilstedeværelse. Pressekonferansen havnet som toppoppslag i aviser over hele landet.
Ut av egen lomme rasket de sammen penger til en annonse i Aftenposten, VG og Dagbladet.

Annonsen lød:
Folkeaksjonen for pilsen

Dette er ingen spøk. Statssekretærutvalgets forslag om å forby alle kjente ølsorter kan være ramme alvor før vi aner det. Dette vil vi ikke finne oss i. Folkeaksjonens mål er å samle alle ølets venner for å vise Storting og regjering at vi vil ha Pilsen i fred. Nå gjelder det å si fra – om en måned kan det være for sent. Vil du støtte folkeaksjonen økonomisk, send inn penger i dag. Pengene vil uavkortet bli brukt til opinionspåvirkning (opplysningskampanjer, annonser, plakater o.l.).

Støtt folkeaksjonen – nei til utvanning.

Bare et par dager etterpå var det noen få hundre som hadde betalt de 15 kronene det kostet for et medlemskap. Samme prisen som for en halvliter pilsner på den tiden.
De var usikre på om Folkeaksjonen for pilsen virkelig kom til å bli særlig større, men når helgen var over, hadde de fått brev fra 5000 til som ville bli medlemmer. Tre små annonser og 5000 medlemmer på bare fire dager. Ved hjelp av venneverving var de oppe i over 70.000 medlemmer på en måneds tid!

De kjempet ikke bare mot politiske motstandere, men det var også interne stridigheter. De hadde ufrivillig fått inn avholdsfolk i styret (!) som ville bringe inn avholdsforeningen, slik at de to sidene kunne ha en seriøs debtt om temaet.
«De ville gjøre folkeaksjonen saklig!

Det gikk på tvers av den opprinnelige idéen om kreativitet og sprudlende glede. Og viser hvor fort slikt kan drepe et prosjekt» forteller Børre Werner til Kreativt forum.

«Pils er kultur»

Det ble kamp innad i organisasjonen. «Du kan ikke diskutere sak med avholdsfolket. Hele meningen med denne aksjonen er basert på å vise glede, vise kreativitet. Vi skal være et plussfenomen. Det er jo derfor vi kaller det Folkeaksjonen FOR pilsen» fortalte Werner resten av styret og avslo selv tanken med å være seriøs og alvorlig.

Siem og Werner stilte styret et ultimatum: enten gjør vi det slik de hadde planlagt, ellers var Folkeaksjonen for pilsen historie. Og de vant frem uten diskusjoner eller motsigelser.
Så da kom det fargeannonser med «Pils er kultur» på helsider i landets aviser. Kampanjen ble en kjempesuksess og aksjonen var snart oppe i over 110.000 medlemmer. Werner humrer «I løpet av tre måneder hadde vi klart det samme som avholdsbevegelsen hadde brukt 100 år på».
Til og med i danske Ekstrabladet, ikke mindre enn på selveste grunnlovsdagen, 17 mai, rykket de inn en annonse «Danske venner. Hjelp oss til ikke å bli like dumme som svenskene». Humoren hadde de ut i fingerspissene. Like etterpå hadde de 5000 danske medlemmer!

I slutten av mai, hadde de rundet 170.000 meldemmer. Politikerne kunne ikke ignorere dem lenger. Formannen i statssekretærutvalget, Arbeiderpartiets Per Nyhus, hadde merket presset og meddelte «akkurat den delen av forslaget kan vi kanskje se litt nærmere på»

Til slutt, etter en lang kamp og utallige annonser, ble seieren deres. Forslaget om å flytte pilsen til polet ble trukket tilbake i juni, like etter at Folkeaksjonen hadde rundet 200.000 medlemmer.
Og dermed hadde folket vunnet.

Folkeaksjonen for Pilsen ble nedlagt 10. juni 1980, men minnet om den ville leve videre. Bøker ble skrevet, priser ble tildelt (Børre Werner fikk Årets Ølhund i 1982 for arbeidet med Folkeaksjonen for pilsen), og en nasjon takket dem for deres innsats. De hadde bevist at demokratiet fungerte, og at folket kunne gjøre en forskjell når de sto sammen.

Børre Werner sin reaksjon på en notis i avisen den 21. september 1979, ble begynnelsen på en historie som ville bli husket i generasjoner som en seier for livsglede, god smak og fellesskap.

Så skål og takk til Folkeaksjonen for pilsen!