Norsk malt del 1 – Hva skjedde med norsk malt?

Norske malterier begynte å stenge dørene på 1900 tallet, men i dag ser vi en global trend for små håndverksmalterier. Hva skjedde?

Siden malt er ølets sjel, og kunnskapen om dette fantastiske håndverket har blitt glemt gjennom årene her i Norge, er målet til denne serien og gi deg som leser innsikt i en spennende verden om sjelen til det du liker aller best. La oss ta et lite historisk dykk før vi ser på hva håndverksmalting er i dag.

Norge har en rik historie med maltproduksjon, men denne tradisjonen opplevde en nedgang gjennom 1900-tallet. I kontrast ser vi nå en økende interesse for norsk håndverksmalt, inspirert delvis av trender i USA og diversiteten vi har sett i ølmarkedet de siste 20 årene.

Tradisjonell malting var en essensiell del av norsk bryggekultur, og i mer enn tusen år maltet og brygget bønder og folk sitt eget øl. Over tid kom bryggerier på plass, og salg av øl ble mer vanlig. I Norge ble det naturlig at bryggeriene hadde sine egne malterier. Dette for å passe på at den viktigste råvaren var tilgjengelig. I det 20. århundre opplevde denne praksisen en nedgang, markert av lukkingen av det siste kommersielle malteriet hos Ringnes i 1986. Denne tilbakegangen kan tilskrives industrialisering, mer effektiv korndyrking på kontinentet og globalisering av ølmarkedet, og en preferanse for kommersielle bryggemetoder.

Parallelt til industrialisering av maltproduksjonen, valgte noen få malterier å opprettholde den tradisjonelle metoden for gulvmalting for å bevare særpreget som denne metoden gir på smak og kvalitet. Deres vedvarende engasjement for tradisjonelle maltingsmetoder utgjorde en motvekt til industrialiseringens ensartethet, og stod som et vitnesbyrd om håndverkets betydning i maltingen. Til tross for den økende effektiviteten og kostnadseffektiviteten ved moderne produksjonsmetoder, klarte disse malteriene å bevare en del av bryggerihistorien og
tilby et unikt produkt.

Da mikrobryggerier oppstod ble det et økende søkelys på råvarer med unike og komplekse smaksprofiler, og det ble en økende interesse for bruk av malt fra mindre aktører og dens historie. Dette var hovedsakelig de tradisjonelle gulvmalteriene som hadde klart seg tross industrialiseringen og kostnadsfokuset, og som ofte hadde lange tradisjoner. Vi kjenner til noen av dem som bla Warminster Malting, Thomas Fawcett og Crisp malting med Maris Otter (kornsort) og Weyerman floor-malted Bohemian pilsner malt etc.

Med en bransje i endring oppstod håndverksmalteriene, drevet av en økende interesse for lokal råvarer med særpreg og kvalitet. Disse malteriene bidrar til å fremme mangfold i ølbransjen ved å eksperimentere med forskjellige kornsorter og maltingsprosesser. De støtter også småskala landbruk ved å kjøpe direkte fra lokale bønder, og er ofte lokalisert på gårder med opphav som en tilleggsdrift. I Norge er alle de tre håndverkmalteriene også gårdsmalterier, hvor deler eller alt av kornet kommer fra egen drift og jorder:

• Bonsak Malt – Skogn, Trøndelag
• JærMalt – Klepp, Rogaland
• Malteriet – Kongsberg, Buskerud
  

Så hvorfor norsk håndverksmalt? Godt øl starter med de gode råvarer. Og Norge har unike forhold til å dyrke maltbygg av høy kvalitet. Bygg trives i tempererte klima, og trenger en god del fuktighet. Begge deler har vi mye av i Norge, og sammen med historikk og god kunnskap om bygg-dyrking, har vi et fantastisk utgangspunkt for å lage unik malt med særpreg av naturen, malteprosessen og landet vårt.

Og sist, men ikke minst, med kvalitet som er fylt på høyde med det kjente aktører i utlandet klarer. Følg de neste artiklene så får du være med på en reise i hvordan vi lager kvalitets malt med særpreg i Norge!