La London komme til deg

Men renta er høy, krona synker og uansett hvor lite vi vil er det gjerne besøket i en europeisk by som må bøte med livet for å holde familieøkonomien på fote. En av de byene vi nordmenn besøker flittigst er selvsagt London, og jeg vil hevde at om en da ikke går på pub kunne en like gjerne dratt til Trondheim.

Men fortvil ikke, det er mulig å gjenskape en del av den engelske pubstemningen i egen stue, og de uten å legge mørkt vegg-til-vegg teppe og montere pissoar i kjelleren. En lager ganske enkelt litt typisk engelsk pub-mat, som fish & chips (med beer batter), sett frem noen skåler med salt & vinegar chips og server litt skikkelig engelsk øl.

Øl som kan være aktuelle for en hjemlig pub kveld kan være:

Fullers ESB
Extra Special Bitter

For å ta det med en gang. Engelsk Bitter heter ikke Bitter fordi den er bittter. Den har fått navnet sitt fordi kunder ba om «bitter» i stedet for Mild, som var søtere og svært populær før bitteren tok over. Når du har kommet deg over dette er det bare å nyte en ølstil som i handler om god maltkropp og ballanse i smaken.

Fullers ESB ble tilgjengelig for ølglade i 1971 og har vært der siden. Mye har skjedd i ølverden på de over 50 årene som har gått siden ’71. Hovedtrekkene er at antall bryggerier først gikk kraftig ned, mens noen vokste solid, før det eksploderte med småbryggerier. At Fullers ESB har vært der hele tiden mens dette pågikk kan neppe betraktes som noe annet enn bekreftelse på kvalitet.

Amber på farge, selv om det er en ESB og ikke en amber ale.
Lite men tett og fint skum.
Duft av røstet malt, brødskorpe og lys «knekk» (karamell)
Maltfull og fruktig kropp. Humlen er der uten at den prøver å ta over. Den kommer først hovedrollen i ettersmaken, der den gir en behagelig fruktaktig og tørsteslukkende bitterhet.

Kr. 66,90 / 0,5 l / Vinmonopolet (2083702), ABV 5,9%

Fullers London Pride
Amber Ale

Et øl som første gang så dagens lys i 1959, med så gode kvaliteter at det har overlevd til våre dager. Det er i tillegg en favoritt blant de ekte ølnerdene, som gjerne tar en London Pride (eller en Guinness) etter en runde på ølfestival der smaksløkene har fått kjørt seg på all verdens nyheter og spesialer.

London Pride brygges på Fullers Griffin Brewery, ved Themsen bredder i Chiswick. Det skal med andre ord noe til å bli mer londonsk enn dette ølet. Om du skulle ta turen til London i stedet for å ta London hjem melder kyndige ølfolk at bryggeriet har en meget bra omvisning.

Siden det er en amber ale er nok den enkleste beskrivelsen av fargen ganske enkelt amber. Skummet er tett og fint og har omtrent den fargen som alle som skal slege boliger maler med. Det vil si et sted mellom av-hvit og latté.

Duft av malt, med solid innslag av karamell og grovbrødskorpe. Humlen er med og bygger opp om det hele til en fin symfoni som er jordnær, men samtidig floral.

Smaken er så malttung som en vil forvente og bred nok til å gi en solid munnfølelse. Et par pints med London Pride kan greit erstatte brødskiven du skulle hatt mellom lunch og middag.

Ettersmaken er lange behagelige døninger av det som tidligere har truffet nese og gane.

Kr 59,30 / 0,5 l  / Meny / AVB 4,7%

Timothy Taylor’s Landlord
Classic Pale Ale

Dette er et øl jeg forbinder med puber i mer rurale strøk, men den er garantert å få mange steder innenfor Londons vide grenser også. Timothy Taylor er noe så sjeldent som et familieeid bryggeri med lange tradisjoner. De ble grunnlagt i 1858 holder til i West Yorkshire.

Fargen er et sted er mellom gul, med et solid steg mot amber. Skummet er tett og fint, men sparsomt. Frisk og god lukt av malt, korn og tørket gress. Jeg settes i sommerstemning og befinner meg mentalt i en pubhage et sted i England. Mild malt spiller hovedrollen i smaken. Den får følge av milde lett sitrus og et hint av karamell. Ettersmaken har en markert typisk engelsk bitterhet, som gjør at jeg ikke har det veldig travelt med å ta neste slurk.

Det kan knapt bli mer engelsk og nedpå enn dette.

Noen-og-søtti på Gulating (når de har den inne)

Jeg hadde rett og slett glemt hvor forbanna god dette ølet er og må se til å komme meg en ny tur på Gulating og få kjøpt et par flasker til.

Flere og flere norske bryggerier har funnet plass til en Enggelsk Ale, Engelsk IPA, Engelsk lavalkohol Porter eller en Bitter i utvalget sitt. Som med de importeret variantene er det umulig å nevne alle, men her er et par av mine favoritter.

Nøgne Ø, Old Salty Tavern
Extra Special Bitter

Brygget i den gamle sjøfartsbyen Grimstad med lokalt vann, East Kent Goldings humle og (antagelig) engelsk malt.

Fargen er lys brun og ølet er klart og gjennomsiktig med en lys fin skumtopp.

Smaksprofilen er basert på den runde fine maltsødmen, slik det sømmer seg i en ESB, men her er det nok en smule mer bitterhet enn i de som er nevnt over. Kall det gjerne en litt mer moderne tolkning. I tillegg til den omtalte maltsødmen kan du forvente korn, grapefrukt, karamll, ristet brød og litt tørket frukt.

Kr. 49,90 / 0,5 l / Vinmonopolet (12540502) / ABV 6,0%

Kinn, Bitter
Extra God Bitter

Gjengen som gjer det på gamlemåten har sjølvsagt ein bitter i utvalet sitt. Denne er brygga med Maris Otter Pale Ale og lys krystallmalt og humla med Target, Fuggles, East Kent Goldings og Amarillo. Dei vakne vil då ha fått med seg at det har sneke seg inn litt amerikansk humle her. Dette er ikkje det tradisjonsbrotet enkelte vil tru at det er. Engelskmenna har importert amerikansk humle i hundrevis av år når eigen humlehaust ikkje har vore stor nok til å dekke behovet.

Bitteren frå Kinn er passe disig i glasset og gulorasje, mot amber, på farge. Tett og fint skum.
Duft av korn, karamell og brødskorpe.
Frukter og korn i smaken kan få tankene mot fruktkake, men bitterheten hindrer at det blir så søtt at dette er hovedtanken. Her finnes også tofee-aktig karamell og solid brød.
En føler at en sitter på en brun engelsk pub, mens ettersmaken av brød og karamell koser seg i munn og svelg.

Kr. 99,90 / 0,75 l / Vinmonopolet (1610201) / ABV  5,0%

Så er det bare å dempe belysningen, lage til maten, finne frem suvenirglassene fra tidligere besøk på engelske puber og instruere partneren om å kalle deg «darling» eller «love» i annenhver setning, mens du vurderer om taket burde få et strøk med vinrød maling.

Gud Løck.

PS
Husk at det ikke skal egg i beer batter. Det gjør det seigt i stedet for sprøtt.