
Manchester – en øldestinasjon i verdensklasse
Mye har skjedd i Manchester siden vi sendte et reisebrev derfra i 2017. Dermed slengte vi labben i været og meldte oss ekstremt frivillige til å gjennomføre nye feltstudier i byen hvor man tror at et bord er til for å bli danset på. Som de sier det selv: “This is Manchester. We do things differently here.”
Foto: Marketing Manchester
Dessverre har de færreste av oss tid til å bruke flere dager på å utforske barer og bryggerier i en ny by. Noen har heller ikke anledning til å lese et langt reisebrev. Derfor gjør vi det enkelt. I tilfeldig rekkefølge, her er 10 steder vi nødig forlater Manchester uten å ha besøkt:
Track taproom, Cloudwater taproom, Bundobust, Marble Arch, Mackie Mayor, Café Beermoth, Runaway taproom, North Westward Ho, Lower Turks Head, og Balance Brewing & Blending taproom.
Men dette er bare å skrape i overflaten. Alle stedene som er nevnt her anbefales.
Cottonopolis

Castlefield Basin. Foto: Marketing Manchester
Storbritannia nådde en topp på midten av det 19. århundre. Imperiet var på sitt mektigste; koloniene og deres slaver var en kilde til ufattelig rikdom. Manchester, den industrielle revolusjonens vugge, hadde 108 bomullsspinnerier på det meste i 1853. Byen ble kalt Cottonopolis og var sett på som en mal for europas urbane, industrielle fremtid. I Tyskland ble den nye frimarkedskapitalismen kjent som das Manchestertum.
Familieeide fristelser
I denne epoken, mens røyken stod fra fabrikkpipene og ingenting syntes umulig, ble det etablert fire familieeide bryggerier i Manchester: JW Lees & Co i 1828, Robinsons Brewery i 1838, Joseph Holt i 1849, og Hydes Brewery i 1863. Disse fire har motstått alle forsøk på å bli kjøpt opp, overlevd alle katastrofer og nedgangstider, og drives nå av sjette og syvende generasjoner av Lees, Robinson, Holt, og Hyde. (Det nærmeste vi kommer i Norge, er vel Aass bryggeri som ble etablert i Drammen i 1834 og fortsatt er ledet av Aass-familien).
Disse bryggeriene fokuserer på klassiske britiske stiler skjenket på klassisk britisk vis – de kaller det real ale – men de lefler også med det både de og vi kjenner som craft beer.
I tillegg til å brygge øl, driver bryggeriene en rekke skjenkestedet i Manchester og over hele Nordvest-England. Vil du forstå britisk øltradisjon, er de følgende fire puber vel verdt et besøk.
Lower Turks Head – Joseph Holt

Barsjefen på Lower Turks Head sjekker at IPA’en klarner som den skal. Foto: Ivar Aune
Lower Turks Head er en erkeengelsk pub, og også et lite hotell, sentralt plassert like ved Arndale kjøpesenter. Det var for øvrig ved Arndale at det skjedde noe stort lørdagen den 15. juni 1996. Stort vil i dette tilfellet si omtrent 1500 kilo. Sprengstoff. Pakket inn i en varebil som IRA hadde parkert i Corporation Street. Telefonen om at en bombe snart ville gå av ble tatt på alvor, og gjorde at politiet fikk gjennomført en evakuering. Ingen ble drept, men omtrent 200 personer ble skadet – de fleste av flyvende glass. De enorme ødeleggelse fikk gang på en storstilt og nødvendig gjenoppbygging, og modernisering av byen.
På Lower Turks Head er imidlertid alt slik man forventer av en engelsk pub fra 1745. Stedet har tre barer som til sammen byr på 30 tappekraner for kegs og 12 håndpumper for øl lagret på tradisjonelle fat (cask). Vår anbefaling er Trailblazer – en Dry Stout på nitro som har slått Guinness i blindtest, og er fløyelsmyk med aroma av kaffe, sjokolade, og lakris.
Når en keg forlater bryggeriet, så er ølet i prinsippet ferdig og klart til å drikkes. Slik er det ikke med real ale. Når et real ale ankommer puben, foregår det fortsatt en andregangsgjæring på fatet, derav begrepet cask-conditioned ale. Fatet blir lagt i kjelleren og det blir stukket hull i det slik at overskudds-CO2 kan slippe ut, og for at luft skal kunne slippe inn når man begynner å tappe fra fatet. Fatet ligger så i ro i et døgn eller to før det er klart til å bli tappet fra. Nå skal det helst tømmes i løpet av to til fire dager, ettersom det raskt blir oksidert. Vi drakk en blodfersk Joseph Holt IPA fra cask. Den ble satt på i det vi ankom puben. Bedre blir det ikke!
Abel Heywood – Hydes

Abel Heywood. Foto: Hydes
Vi befinner oss i Northern Quarter (NQ). Dette området i randsonen av sentrum har i flere år gjennomgått en storstilt gentrifisering. Nå fremstår det som en hipsters paradis med utallige barer, nattklubber, konsertlokaler, restauranter av alle slag, vinylbutikker, og klesbutikker som fører både vintage og nyeste gatemote. Man kan lett tilbringe flere dager bare i NQ. Det var her, i Oak Street, at Joseph Holt brukte konas penger til å etablere sitt eget bryggeri bak en pub.

Alex Allan, General Manager på Abel Heywood. Foto: Hydes
Ikke langt fra Oak Street ligger Abel Heywood, et boutique-hotell og pub som eies og drives av Hydes. Salige Abel var bokhandleren fra NQ som ble borgermester i Manchester. Stedet som bærer hans navn ble nettopp gjenåpnet etter omfattende renovering. Over en periode på 12 måneder, har Hydes investert ca. 4.5 millioner kroner i oppussing av stedet.
Stedets General Manager, Alex Allan, forteller: “The Abel Heywood er et kjært samlingssted for folk som besøker sentrum, enten de kommer for en drink eller et særegent overnattingsopphold. Etter et tiår ved roret har jeg sett hvordan stedet har blitt en integrert del av Northern Quarters identitet. De nylige oppussingene har vært en ubetinget suksess, og jeg er trygg på at moderniseringen av hotellet vil ha en tilsvarende effekt og ytterligere forbedre opplevelsen for gjestene våre.”
Her er det 6 øl fra Hydes på cask og gjerne en Grand Central IPA på keg. Grand Central er Hydes merkenavn for moderne øl på keg. Gå heller for Lowry eller Original på cask.
Founder’s Hall – JW Lees

Baren på Founder’s Hall. Foto: Ivar Aune
JW Lees har sitt bryggeri i Middelton Junction, Greater Manchester. På Manchesters Albert Square, rett overfor Town Hall, ligger Founder’s Hall – flaggskipet blant JW Lees barer. Her tilbyr de smaksplanke med 3 øl. Deres mest populære øl er MPA (Manchester Pale Ale).
JW Lees har også et separat mikrobryggeri kalt The Boilerhouse hvor de produserer det som skal være mer innovative håndverksøl.
Nytt av i år er at JW Lees brygger Boddingtons Cask Ale – “The Cream of Manchester” – på lisens fra InBev. Boddies historie strekker seg tilbake til 1778 – femti år før JW Lees ble grunnlagt – da Henry Boddington begynte å jobbe ved Strangeways Brewery i Manchester. Strangeways ble senere solgt til Whitbread, som så ble kjøpt av InBev som la ned bryggeriet i 2005. Vi kan debattere hvorvidt det er positivt at små, uavhengige bryggerier driver med lisensbrygging for monsterbedrifter som InBev, men det er deilig at ølet som er en del av Manchesters historie endelig er tilbake der det skal være – på cask og brygget av byens eldste bryggeri. Boddies er å finne på Founder’s Hall. Det var en stund så populært at bryggeriet slet med å møte etterspørselen, men nå er det mindre pågang. Varemerket til tross, dette er ikke et øl som skiller seg veldig ut.
Castle Hotel – Robinsons

Castle Hotel, Northern Quarter. Foto: Ivar Aune
Castle Hotel er en pub med tilhørende konsertlokale som daterer seg fra 1776, altså det året USA ble grunnlagt. Det er Robinsons eneste pub i sentrum av Manchester – deres tyngdepunkt er i Stockport hvor bryggeriet ligger. Robinsons er kanskje mest kjent for ølet Trooper som er inspirert av Iron Maiden. Prøv også Unicorn på cask.
Vi ba Robinsons Head Brewer, Richard Edwards, reflektere over hvordan det oppleves å ha ansvaret for å bevare arven til et så gammelt og anerkjent bryggeri, og samtidig skulle balansere dette med behovet for å være relevante i et stadig skiftende marked:

Fortau i Northern Quarter. Foto: Ivar Aune
“Å jobbe for en familiebedrift som har brygget øl siden 1838, gir en unik følelse av stolthet og ansvar. Når bryggeriet har vært en sentral del av lokalsamfunnet i Stockport i nærmere to århundrer, og det ikoniske røde mursteinstårnet ‘Unicorn Brewery’ er blitt en del av bybildet, blir det mer enn bare en bedrift – det blir en levende arv.
“Vår nylige flytting fra Unicorn Brewery til vårt moderne brygge- og tappeanlegg bare fem kilometer ned i veien, var ikke en beslutning vi tok lett på. Stockport har vært en del av vår historie i 187 år. Men å bevare en arv betyr ikke alltid å stå stille; det betyr ofte å utvikle seg med omtanke. Ved å flytte bryggevirksomheten sikrer vi kvaliteten og konsistensen på ølene våre for fremtiden, slik at vi kan fortsette å møte etterspørselen – samtidig som vi opprettholder standardene William, Frederic og George Robinson satte for alle disse årene siden.
“Så hvordan føles det å være en del av å bevare denne arven? Det er en blanding av ære og ettertenksomhet, samtidig som vi fortsetter å innovere. Alle i teamene våre er bevisste på at vi er forvaltere av noe som er større enn oss selv – en tradisjon bygget på håndverk, familieverdier, og bånd til lokalsamfunnet. Samtidig er det en spenning og entusiasme knyttet til det å forme neste kapittel, å sørge for at Robinsons forblir relevant for fremtidige generasjoner uten å miste den karakteren som betyr så mye for så mange – og det er nettopp det som gjør det spesielt.
“På mange måter gjenspeiler flyttingen til vårt nye anlegg hvem vi er: Et bryggeri med dype røtter og et fremtidsrettet tankesett. Vi er nå inne i den sjette generasjonen Robinsons, og det er tydelig at vi ikke bare bevarer historien – vi bygger videre på den.”
Turforslag nr. 1: De eldste er fortsatt eldst
Det er kun 1.7 kilometer mellom disse fire ærverdige pubene, noe som gjør det meget overkommelig å svinge innom samtlige på en dag og fortsatt ha skosåler til overs samt tid og krefter til mer spas og løyer etterpå. Blir man fysen, er Mackie Mayor et ypperlig sted for en matbit skylt ned med noe leskende fra Blackjack som brygger ølet sitt fem minutter unna. De driver også puben Smithfield Market Tavern i nabobygget.
Et “pro tip” når man besøker et nytt bryggeri og raskt vil finne ut om det holder mål, er å be om en Table Beer. Det er krevende å brygge et øl med lav ABV. Det blir ofte tynn suppe. De som behersker den kunsten, de klarer også å brygge større øl.

Fra Abel Heywood. Foto: Ivar Aune
Tight Northern eller loose Southern head?

En sparkler på Founder’s Hall. Foto: Ivar Aune
De fire klassiske bryggeriene server mye av ølet sitt fra cask. Har du noen gang vært i London, bestilt deg en øl fra cask, og opplevd at det var dødt og kjedelig? Det var nok fordi man i Sør-England ofte ikke bruker sparkler.
En sparkler er en liten dyse som plasseres på enden av håndpumpas svanehals. Den har masse små hull som tvinger noe CO2 ut av ølet. Dette gir et tykt, fyldig CO2-skum – et såkalt “tight, Northern head” – og ølet oppleves smooth. Samtidig bringer prosessen frem aromaen av humlene, noe som gjør at ølet smaker friskere og ofte er litt mindre bittert. I Nord-England er det helligbrøde å skjenke en øl fra cask uten bruk av en sparkler.

High Street, Northern Quarter. Foto: Ivar Aune
Når man velger å ikke bruke sparkler, som man gjerne gjør i Sør-England, så vil de få boblene som dannes utelukkende komme av turbulensen som oppstår når ølet pumpes. Resultatet er et uappetittlig “loose, Southern head” med store, irregulære bobler som stort sett bare består av luft. Det er ikke rart at mange nordmenn styrer unna cask om de bare har smakt slikt i London!
Manchattan

ChrisClarke88, CC BY-SA 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0>, via Wikimedia Commons
Det moderne Manchester kan spores tilbake til 1987 da byrådet innså at private krefter måtte få slippe til om man skulle bli kvitt slummen og fattigdommen.
Storstilt eiendomsutvikling ble et av verktøyene. De siste årene har det reist seg over 50 bygg med 20 etasjer eller mer, og med det har byen fått en helt ny skyline.
Manctopia, kalles det. Eller Manchattan.
Fire storheter
Ikke bare har klassisk arkitektur måtte dele plass med moderne høyhus, men byens tradisjonelle bryggerier må nå dele ølkranene med nyere bryggerier som gjerne fokuserer på moderne, amerikanskinspirerte stilarter. De fire mest kjente av byens nye bryggerier er Pomona Island Brew Co, Track Brewing, Cloudwater Brew Co, og Shureshot Brewing. Alle finnes på Vinmonopolet, men det er noe eget med å drikke ølet der det er brygget.
Pomona Island – North Westward Ho

Baren på North Westward Ho. Foto: Ivar Aune
Pomona har ikke et taproom (i Manchester bruker man ofte begrepet brew tap i stedet for det amerikanske taproom) på bryggeriet sitt i Salford, men de driver to barer i Manchester: The Gas Lamp og North Westward Ho. Begge er verdt et besøk og kan friste med et enormt utvalg av Pomonas egne øl samt mange gjesteøl.
Pomona er i tillegg til svært godt øl også kjent for morsomme navn på ølene sine, f. eks klassikeren PEW PEW PEW PEWPEWPEW PEW PEW.
På bordet ved siden av oss, satt det tre menn som hadde tatt seg en pause fra kontoret for å tylle i seg en omfattende “liquid lunch”. Kan det bli mer britisk?
Cloudwater

Cloudwaters taproom. Foto: Cloudwater
Vi rusler gjennom det som er viden kjent som et av verdens beste bryggerier sammen med brygger Jay Krause. Samtalen dreier seg om hvordan Manchester er en by som alltid har fostret nytenking og at det kanskje er en av grunnene til at det er så mange innovative bryggerier her. Manchester oppnådde først global berømmelse som hjertet av den industrielle revolusjonen, og byen har en stolt historie innen vitenskap, politikk, musikk, kunst, og sport. Dette er byen der atomet først ble spaltet, der verdens første passasjerjernbane ble åpnet, og der den moderne datamaskinen ble oppfunnet. Det er her band som The Smiths, Oasis, Joy Division, og The Stone Roses fant inspirasjon til å skape musikk som fikk verden til å bevege seg. Manchester er fødestedet til moderne vestlig vegetarianisme, atomteorien, kvinners stemmerett, og termodynamikken. Og de brygger fantastisk øl her.
Rundturen avsluttes i bryggeriets taproom hvor barsjef Ben Cusick kan friste med 22 tappelinjer. Og det er 22 linjer med kvalitet. Bredden i utvalget er imponerende, og alt er brygget til perfeksjon. En ting som imponerer, er hvor dyktige Cloudwater er til å skjule alkoholen. En pale ale på 4% er like smaksrik og har omtrent samme munnfølelse som en på 7%. Det er farlig godt.
Track

Tappekraner på Tracks taproom. Foto: Ivar Aune
Track og Cloudwater holder til i samme gate. Dermed kan man enkelt teste de to opp mot hverandre om man skulle ønske det. Ja takk, begge deler, tenker vi.
Track har kanskje byens beste og største taproom. Mens noen bryggerier, som Shureshot og Cloudwater, har bryggeriet sitt skilt fra taproomet, har andre som Track alt i et rom. Det gjør at om du besøker dem på en hverdag, kan du både høre og lukte at det brygges. Man føler at man sitter i et levende bryggeri.
Utvalget er massivt, og det ene ølet smaker bedre enn det andre. Drikk klassikeren Sonoma – et av deres første øl – fra cask. Ellers anbefaler vi å smake seg gjennom så mange juicy IPA’er som mulig. Få gjør disse bedre enn Track.
Shureshot

Shureshots taproom. Foto: Ivar Aune
Shureshot sitt taproom ligger vegg i vegg med bryggeriet i en railway arch som tidligere huset Track. Folka der har erfaring fra blant annet Cloudwater. Shureshot er det yngste av disse fire bryggeriene, og selv om de enda ikke er helt på nivå med de andre, er de oppe og nikker med de beste på juicy IPA’er.
Hver fredag er “New beer day!” og hver onsdag er “New cask day!” hos Shureshot.
De kjenner nok litt på voksesmerter. De okkuperer allerede tre railway arches og må snart vurdere å flytte til et sted der produksjonen flyter lettere og de har litt plass til å ekspandere.
Turforslag nr. 2: I’d tap that
Shureshot, Track, og Cloudwater ligger like ved hverandre bare noen minutters gang fra Piccadilly, noe som gjør det lett å besøke samtlige taprooms på en dag. Da kan man også svinge innom Balance Brewing & Blending (les mer om dem lenger nede) som ligger i samme klynga. Det er kun 450 meter fra Balance til Track, og da passerer man de to andre på veien.
Bundobust, Balance og andre barer og bryggerier
Bundobust Brewery

Foto: Bundobust

Foto: Bundobust
Er det et bryggeri inne i en Bundobust? Eller en Bundobust inne i et bryggeri? Eller en kombinasjon – et Bundobust Brewery? Samma pokker! Dette er storveies og må oppleves.
Dette er en restaurantkjede som startet i Leeds. Konseptet er like enkelt som det er genialt: Utrolig god indisk vegetarmat, og fantastisk øl.

Okra Fries og Vada Pav. Foto: Ivar Aune
Bundobust Brewery åpnet i 2021, og de brygger øl designet for å passe til deres moderne meny inspirert av maten i Nord-India. Forvent en blanding av varme og kalde, sprø og myke, dippbare, dryppende, og intenst smaksrike retter. Du tror kanskje at vegetarmat ikke er din greie, men dette MÅ du prøve. Maten er alltid innertier, og lineup’en er sinnssyk. Bryggeriet har 16 keg-linjer og 2 cask-linjer med sine egne øl i tillegg til spesialutvalgte collabs og gjesteøl. I tillegg har de cocktails, alkoholfrie øl, chai, indisk brus, og vin. Det er et uformelt, åpent taproom med langbord i ølhall-stil, og huser ni tanker med Bundobust-øl som brygges og serveres under samme glasstak. Vil du forsøke flere – gå for en flight med tre øl. Har de Dhania – en pils med koriander – på kran, så er den et solid valg.
Book bord på forhånd, for her er det travelt!
Bundobust driver også en restaurant ved Piccadilly. Den har selvfølgelig også fantastisk øl.
Balance Brewing & Blending

Will og James på en foeder. Bilde: Balance Brewing & Blending

Gooseberry. Foto: Balance Brewing & Blending
Hva får du når du kombinerer en brygger fra Track med en brygger fra Squawk? Du får balanse. Balance holder til i en tre-fire railway arch’er fra Shureshot. De har tatt voer det som en gang var Cloudwaters fatlager og taproom.
Når du kommer inn døra, glemmer du at du befinner i en railway arch. Det føles som en parisisk kafé, med tepper på gulvet og små, runde bord.
Vi setter oss ned med Will Harris som sammen med James Horrocks står bak bryggeriet. Han forteller at Balance er unike i Manchester ved at de utelukkende fokuserer på fatlagrede øl fermentert på en “blandet kultur”, altså en mix av ulike ølgjær og bakterier. Britiske ingredienser, tradisjonelle metoder, inspirasjon fra blant annet Lambic, og en kjærlighet for fermentering ligger i bunnen. Ølene ligger minst ett år på fat før de blendes og gjerne får tilsatt frukt. Nylig var hele staben i Kent for å plukke krekeplommer (eng.: damsons) til en ny versjon av Jam.
Surøl – på mange måter ølets svar på vin – er utrolig matvennlig, og Balance har samarbeidet med flere av byens Michelin-restauranter. Surøl er også den forfriskningen man trenger etter litt for mange hazy IPA’er, så kombiner gjerne et besøk her med besøk hos Cloudwater, Track og/eller Shureshot som alle er så nære at du med godt trykk og i medvind nesten kan pisse på dem fra Balance. Balance byr på 10 øl fra kran (1 cask) og mengder av flaskeøl – både egne og fra bryggerier som 3 Fonteinen og Pastore. Foretrekker du vin eller noe alkoholfritt, så finner du det også.
Mackie Mayor og Jack In The Box
Mackie Mayor i NQ ble reist som en del av byens Smithfield-marked. Her ble det handlet i frukt, grønnsaker, og kjøtt. Markedet ble lagt ned i 1972, og siden forfalt bygget. I lange perioder stod det tomt, men i 2015 begynte restaureringen, og i 2017 ble det fantastiske bygget gjenåpnet som en mathall. Og for et sted det er! Driver du med people watching, så er dette stedet for deg. Liker du også god mat, god kaffe, god vin, og/eller godt øl, så er du i paradis. I ett hjørne ligger en liten ølbar kalt Jack In The Box. Den er drevet av Blackjack Brew Co. Sjelden er så mange tappekraner observert på en så kort bar.
Marble Beers og The Marble Arch

Marble Arch by N Chadwick, CC BY-SA 2.0 <https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0>, via Wikimedia Commons
Marble Arch er en fantastisk gammel pub hvor Marble Beers etablerte sitt første lille bryggeri. Gulvet er skeivere enn et Pride-tog, med bratt nedoverbakke fra inngangsdøra til baren. (Apropos Pride: Manchester er en svært inkluderende by med et meget populært “Gay Village” i området rundt Canal Street.)
Marbles Manchester Bitter ble brygget som et forsøk på å gjenskape den originale Boddingtons; Tørr, lys, humlerik, og bitter. Altså helt forskjellig fra det skvipet InBev fallbyr på boks i billigkroken på super’n. Et annet morsomt øl er Pint, som de ikke får lov til å kalle Pint når den kommer på boks fordi boksen rommer en halv liter. På boks heter den derfor Metric (Pint-ish).
Dersom du besøker The Arch på en søndag, kan du kose deg med en vaskeekte britisk Sunday Roast.
For oss ølinteresserte nordmenn er det gøy å vite at det er Ølportalens egen Lasse Lukacs som var kjøkkensjefen som gjorde Marble Arch om fra å ha en enkel matmeny i 2004 til gastropuben den er idag.
Blackjack Brew Co og Smithfield Market Tavern
Blackjack driver i tillegg til Jack In The Box på Mackie Mayor sitt eget taphouse – Smithfield Market Tavern. Stedet ligger vegg i vegg med Mackie, og har et rikt utvalg. Ølene brygges bare noen hundre meter unna.

Smithfield Market Tavern. Foto: Ivar Aune
Seven Bro7hers Brewing og Ancoats Beerhouse
I tillegg til sitt store Beerhouse i Ancoats, driver Seven Bro7hers også et Beerhouse og restauranten 11 Central i Media City, samt Amber Alehouse i terminal 2 på flyplassen. De har også et taproom på bryggeriet i Salford.
Port Street Beer House og Café Beermoth

Baren i Port Street Beer House. Foto: Ivar Aune
PSBH har snart holdt på i 15 år, og er sykt populære. Det er helt fortjent, for de har et enormt utvalg på keg og cask, mye lokalt, og kjører ofte krankupp. Basert på utvalg alene, er PSBH sammen med Café Beermoth, de beste ølbarene som ikke er tilknyttet noe bryggeri. Besøk minst et av dem. Personlig foretrekker vi Café Beermoth på grunn av deres utrolige utvalg av flaskeøl. Beermoth driver også en ølbutikk i Northern Quarter.
I 2024 var det en kunde som ga PSBH én fattig stjerne på Google Review og skrev “It’s a woke pub”. Da svarte de slik: “Dead proud to have received this review from what I can only expect is a lovely well-rounded individual. Anyone know where we should tell them to go next time they come in?”.
Andre anbefalte barer
Anbefalte barer i og nær NQ, utover de som allerede er nevnt, er:

Cask Ancoats ved Rochdale Canal. Foto: Ivar Aune
– The Crown & Kettle. Tidligere bank. Lyst og trivelig. Ta en titt på rosettene i taket.
– Sadler’s Cat som er drevet av Cloudwater (tidl. het den The Pilcrow Pub).
– Joule – Craft beer shop and tasting room i Salford. Varmt anbefalt bar og flaskesjappe
– Cask Ancoats. Godt utvalg. Svaner glir forbi på kanalen. Her finner du øl fra Big Trip Brewing. Big Trip er for øvrig i ferd med å åpne sitt eget taproom like i nærheten.
Anbefalte puber i andre deler av sentrum er:
– Peveril of the Peak. Svært populær. Her er det kamp om sitteplassene.

Green Arches. Foto: Ivar Aune
– Piccadilly Tap. Perfekt når du trenger “train cans” før togreisen
– Green Arches. Et lite bryggeri som kun hadde tre av sine øl på kran da vi besøkte deres taproom. Vi drakk en helt grei Kellerbier.
– Grey Horse Inn. En svært liten og svært gammel pub som er drevet av Hydes.
– Sandbar. Populær blant studenter, og et sted hvor du kan finne øl fra Manchester-bryggerier som ikke har egne barer, som f eks ShinDigger, Courier, og Big Trip Brewing.
– Arndale Microbar i Arndale kjøpesenter. Åpner klokken 11.
Outsiders
Fell Brewery som hører hjemme i Cumbria, er ett av flere utenbys bryggerier som har opprettet en utpost i Manchester – i deres tilfelle en bar i NQ. De andre bryggeriene er:
– BrewDog (Aberdeen, Skottland) har hele tre steder i byen; en bar, en brewpub, og et hotell.
– Vocation Brewery (Hebden Bridge, Yorkshire) har en bar på Society i bydelen Castlefield.
– North Brewing (Leeds, Yorkshire) holder til i Circle Square.
– Northern Monk (Leeds, Yorkshire) holder til skrått over gata fra Fell Northern Quarter.
I løpet av vinteren 2025 skal også Camerons Brewery (Hartlepool) åpne en av sine Head of Steam-barer i 16 Newton Street i Northern Quarter. Den vil ha 30 tappelinjer, 24 for kegs og 6 for cask.
Dirty Old Town
I 1949 kvesset Ewan McColl blyanten og satte seg ned for å skrive om sitt fødested. I låta som skulle bli udødeliggjort av The Pogues, forteller han at:
“Jeg fant min kjærlighet ved gassverkstunet.
Drømte en drøm ved den gamle kanalen.
Kysset jenta mi ved fabrikkmuren….”
Jada. Vi er i Dirty Old Town: Salford, Greater Manchester.
Lark Hill Brewery

Baren på Lark Hill Café. Foto_ Ivar Aune

En Helles på Lark Hill Foto: Ivar Aune
Lark Hill Brewery ble åpnet sommeren 2023 ligger i en gammel brannstasjon på historiske Albion Place i Salford – to kraftfulle steinkast fra Salford Lads Club, åsted for the ikoniske coverfotoet på The Queen is Dead av The Smiths. Lark Hill og søsterselskapene The Old Fire Station Café and Bakery eies av University of Salford, noe som gir dem en unik posisjon i Manchesters bryggerimiljø.
Head Brewer Jack Dixon forteller at siden han tok over Lark Hill i mars 2025 har han jobbet for å bringe Lark Hills øl ut på det bredere markedet i Manchester, i stedet for å kun servere det i bryggeriets taproom (kaféen vegg i vegg) og på sporadiske ølfestivaler. Dette har inkludert en rebranding og en fornyelse av bryggeriets tilbud, med et helt ny sortiment som spenner fra hazy pale ales til crispy lager, og maltpregede amerikanske red ales, og som snart også vil inkludere fruktige sours og fyldige stouts.
I tillegg til å levere øl til lokale barer samarbeider Lark Hill med universitetet og tar i bruk banebrytende teknologi for å utforske bærekraftige praksiser i bransjen. Dette inkluderer alt fra å dyrke hjernestimulerende sopp på brukt malt, til å bygge relasjoner med andre bryggerier og gjennomføre småskalaforsøk for å sikre finansiering til større prosjekter.
Kakene i kaféen er gode. Sausage roll’en også. Men det er jo ølene man er her for. De serveres fra kl 12, og er absolutt verdt et besøk.
Hideaway Brewing

Hideaway i Salford. Foto: Ivar Aune
Mens Manchester var nedstengt under covid, begynte Dan Wright å brygge øl i garasjen. Nå driver han Hideaway Brewing, med hovedfokus på amerikanske ølstiler. På spørsmål om hva som gjør bryggeriet unikt og verdt turen over elva, svarer han:
“Vi er et lokalt, familieeid bryggeri i hjertet av Salford. Vi produserer moderne øl, arrangerer fantastiske events, og samarbeider med Rusty’s Southern Style Barbecue for utsøkt mat. Vi er unike i området fordi vi er små, fleksible og setter fansen først – for å skape opplevelser gjennom øl og mat.”
Blant deres mest populære øl er Tailgate West Coast IPA (moderat bitter, granbar, såpe), Kansas APA (lettdrukket, steinfrukt), Maurice Brasserie Lager (med humler fra Alsace), og Heartland IPA (fyldig, moderat bitter, klassiske humler).
Andre i Salford
Flere andre bryggerier holder til i Salford, men ikke alle har taprooms der. Alle har dog puber i Manchester:
– Marble Beers finner du på puben Marble Arch i Ancoats nær NQ,
– Seven Bro7hers har et stort “Beerhouse” i Ancoats,
– Hydes – som flyttet til Salford i 2014 – driver flere puber i Manchester
– Pomona Island driver to puber i Manchester: The Gas Lamp og North Westward Ho.
One of the coolest little corners of the country
Overskriften er hentet fra en artikkel i The Sunday Times fra 2022. Den tok for seg Stockports reise fra å være en glemt forstad til å bli en magnet for små, selvstendige bedrifter. En slik liten, selvstendig bedrift som har flyttet fra Manchester til Stockport er The Runaway Brewery, og de utgjør et reisemål i seg selv. Reisen til Stockport tar under 10 minutter med tog fra Manchesters Piccadilly-stasjon.
The Runaway Brewery

Runaway Brewery ligger ved Mersey-elva. Foto: Runaway Brewery

Foto: Runaway Brewery
Runaway er litt annerledes – på en veldig god måte. De har hovedfokus på klassiske stiler, og andregangsgjærer ølet på flaske for å etterlikne prosessen som skjer med et fatlagret øl (cask ale) .
Det skader heller ikke at gründeren Mark Welsby og gjengen hans er blant de hyggeligste folka i bransjen. Dette er håndverksbrygg slik håndverksbrygg var ment å være; Inklusivt, lokalt, og innoverende med respekt for tradisjoner.
Runaway har brygget moderne britisk øl på sitt mikrobryggeri siden tidlig i 2014, og flyttet produksjonen fra Manchester sentrum til et nytt bryggeri og taproom i Stockport i 2024. Det lille (5.5 bbl) bryggeriet spesialiserer seg på naturlig karbonerte flasker og fatmodnede øl. Bryggeprosessen deres er dypt forankret i britiske tradisjoner, men ølene deres er ofte internasjonalt inspirerte og moderne i stilen.

Foto: Runaway Brewery
De produserer utrolig velbalanserte øl med fokus på smak og råvarer, ofte inspirert av klassiske ølstiler, steder, epoker og/eller sesonger. De brygger et bredt spekter av stiler – fra friske, humledrevne pale ales og IPA’er, til rike, maltpregede brown ales, bitters og portere; og fra gjærdrevne saisons og fruktige sours til eksperimentelle fatlagrede og blandede spesialøl.
Bryggeriet er også kjent for sine samarbeids- og tidvis eksperimentelle prosjekter, spesielt samarbeid med lokale produsenter, kokker, og restauranter, inkludert Hawksmoor, Umezushi og Pollen Bakery. De har også opparbeidet seg et rykte for å produsere kvalitets-husøl for blant andre Rudy’s Pizza, Honest Burgers, Grub, og Café Beermoth.
Nå er de kjent langt utenfor Greater Manchester, og har nylig blitt fremhevet i flere ølguider, inkludert Matt Curtis’ Manchester’s Best Beer, Pubs and Bars og Modern British Beer, samt Adrian Tierney-Jones’ Britain’s Best Beer in Bottle & Can. Runaways IPA ble tildelt Regionalt Gull og Nasjonalt Sølv i CAMRAs Champion Bottled Beer of Britain i 2022, og deres nye taproom i Stockport vant Stockport og South Manchester CAMRA (Campaign For Real Ale) “Pub of the Month” innen ett år etter åpning.
Crown Inn og Petersgate Tap

Crown Inn. Foto: Ivar Aune
Crown Inn ble gjenåpnet i august i år etter lang tids forfall. Til tross for at Crown er en “tied estate” tilknyttet Ipswich-baserte Red Oak Taverns, er mesteparten av pubens 22 tappelinjer frigjort for andre bryggerier. På 6 av linjene er det cask.
Petersgate Tap drives av samme gjengen som har renovert Crown. Her er detogså 22 linjer – 6 til cask, 6 til keg, og resten til sider og perry.
Robinsons Brewery
Når man er i Stockport, kan man også svinge innom Robinsons besøkssenter. De driver også flere barer i Stockport som Bakers Vaults og Swan With Two Necks.
Turforslag nr. 3: A proper English pub crawl in a proper English village
Stockport pub crawl! Bruk kartet som inspirasjon, og stopp på f.eks Se7en Bar&Grill eller Stockport Produce Hall om sulten melder seg. En kompis fra Stockport gjennomførte nylig lysløypa Wellington, Runaway, Midland, Petersgate Tap, Saints Club, Bakers Vault og The Underbank, og skrøt av hvor mye bedre “boozing in Stockport” har blitt på bare få år. Trikset for å overleve en god crawl, er å gå for session-øl som Table Beer eller liknende.
På Runaway Brewery sitt taproom traff vi på tre karer fra The Midlands som hadde tatt en dagstur til Stockport og håpet å rekke innom 20 puber i løpet av dagen. Ambisiøst! Samtidig sier det mye om Stockports renommé.
In memoriam
Siden forrige reisebrev i 2017 har en rekke nye bryggerier blitt etablert, men mange har også forsvunnet. Dem man ikke trenger å bruke tid på å lete etter inkluderer Manchester Brewing, Chorlton Brewing, Beer Nouveau, Alphabet Brewing, Strange Times Brewing, Carbon Smith Brewing, Wander Beyond, Beatnikz Republic, og Öl Bar & Brewery.
FAQ
Q: Sykt spennende! Vi sitrer av reiselyst etter å ha lest artikkelen. Hvordan kommer vi oss til dette paradiset av en by?
A: Fly til Manchester (MAN) og ta taxi til byen eller toget til Piccadilly Station, eller reis enkelt med tog fra andre britiske byer.
Q: Hvor bør vi bo?
A: Sentrum er svært kompakt og har hoteller for alle lommebøker. Vi bodde denne gang på Holiday Inn Manchester – City Center som har god frokost og er i gåavstand fra nær sagt alt. Sitter pengene løst, kan dere bo på The Midland – stedet hvor Rolls møtte Royce. Som alle kule byer, har Manchester også trikk dersom avstandene blir for store. Uber funker også fjell. Eller tog.
Q: Du anbefaler en masse fantastiske steder, men hvorfor gir du oss ikke adressene?
A: Litt fordi jeg er lat, mye fordi jeg har laget et kart over Manchester med alle stedene som er nevnt her pluss mange, mange flere – ca. 30 barer og puber, ca. 40 bryggerier, bryggeripuber, og taprooms, og ca. 40 kafeer og restauranter, samt noen severdigheter og butikker. Ikke alle bryggeriene har taprooms! Sjekk med dem før dere legger ut på tur.
Q: Finnes det flere steder å utforske?
A: Det finnes utallige bryggerier, barer, og puber i Greater Manchester, men her har vi fokusert sylskarpt på de beste stedene i Manchester, Salford, og Stockport, og alt er innenfor en radius på 9 km fra Manchester Piccadilly jernbanestasjon.
Q: Okay … hva med Stockport, da?
A: Jau. Jeg har laget et kart for Stockport også.
Q: Vi må jo ha mat også!
A: Teknisk sett ikke et spørsmål, men kartet inneholder en rekke anbefalinger fra vaskeekte Mancunians. Ute etter noe billig og godt? Ris med tre typer curry koster fra 6 til 8 pund på This & That – “home of rice & three curries”.
Q: Hva er åpningstidene til engelske puber?
A: Det varierer, så sjekk hvert enkelt steds webside. Kjernetiden for puber er typisk fra klokka 13 til klokka 22 syv dager i uka, men bryggerienes taprooms har gjerne helt andre åpningstider.
Q: Hva er en off-license?
A: Det er et sted som selger øl du kan ta med deg. Mange av Manchesters puber og barer er også off-license. Akkurat som restauranter der du både kan spise og hente takeaway, bare at øl. Et eksempel er Café Beermoth som opererer med 20% avslag på “takeaway” flasker og bokser.
Q: Hva med tips?
A: Det er ikke forventet, men blir satt pris på. Legg noe i tipsbollen, legg til tips før du tæpper, eller si “And have one for yourself” når du bestiller.
Q: Og hva annet kan man finne på i Manchester?
A: Masse – museum, fotball, arkitektur, parker og botaniske hager, eller shopping. Manchester leverer på det meste. Vær forberedt på litt regn.
Q: Da skulle vi ha det? Vi er i gang med pakkinga!
Aye! Bare husk at fries heter chips, mens chips heter crisps. Lunch heter dinner, og middag heter tea. Mancs hilser på hverandre med et “Alright?”, og søk om ETA før dere reiser, så unngår dere “mither”!
Bonusråd
Manchesters beste Bitter er Joseph Holt Bitter. Få steder er den ferskere enn på Hare & Hounds i Shudehill. Må oppleves.
































Skriv en kommentar
Skjul kommentarer