Øl, ǫl og bjor. Hva er ordet øl sitt opphav

På det gamle, vanlige germanske språket ca 500 f.Kr til 200 e.Kr, het øl for aluþ (der þ står for lyden th- som på engelsk). På gammelnorsk ble aluþ til ǫl og senere øl, fordi a-en i alu- var påvirket av u. Det ble den såkalte u-omlyden, som til slutt ble ø’en vi har i dag.Fra det fellesgermanske språket lånte finnene tidlig aluþ og forvandlet det til olut.

I tidlige og sene versjoner av de indoeuropeiske språkene har lingvister også funnet ord som må være forfedre eller relatert til ordene øl og ale.

Øl kan spores enda lenger tilbake til den eldste stammen i den europeiske språkfamilien – nemlig det indoeuropeiske språket, som forskere anslår at europeere snakket mellom 4000-3000 f.Kr.

Alu- i det indoeuropeiske urspråket ca. 4000-3000 f.Kr.

Her er fire eksempler på ord, som er beslektet med det germanske ordet aluþ.

Litauisk: alùs

Latvisk: alus

Eldre russisk: ol

Ossetisk (et iransk språk i Kaukasus): æluton

Øl er også relatert til det latinske ordet alumen, som betegner et bitterstoff eller et metallsalt.

«Så den vanlige roten er alu-», sier Adam Hyllested, og forteller at forskerne diskuterer hvorfor alu var roten til ordene for øl.

Alu- kan ha vært betegnelsen for:

Bitterheten i ølet. Det latinske ordet alumen beskriver et bitterstoff eller et metallsalt. Alu- var muligens roten til ordet for øl, fordi alu- beskriver bitterheten i ølet.

Magien i drinken. Alu- er et ord som forskere også kjenner fra runeinnskrifter. Her er alu et ord som inngår i en magisk formel. Det kan henge sammen med at alýo på gresk betyr å være ‘ved siden av seg selv’. På hettittisk (et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene) er alwanz ordet for forheksing, og på latvisk betyr aluot å bli distrahert.

«Den logiske sammenhengen mellom disse betydningene og øl bør derfor handle om fyll, kanskje i en religiøs sammenheng – at du trodde du ble forhekset, for eksempel som en sjaman som blir påvirket når han er i kontakt med ånder» sier etymologen.

Fargen på ølet. Alu- kan ha vært betegnelsen på en rødlig farge i det eldste indoeuropeiske språket.

Ordet for sprit kan ha kommet med romfolk

Øl er altså et ord som har sin opprinnelse i de tidligste versjonene av vårt indoeuropeiske språk. Det andre ordet vi hadde i oldtiden, nemlig bjõrr (som har utviklet seg til bier på tysk og beer på engelsk), har en mer usikker opprinnelse.

Den beste forklaringen er at det er et vandrende ord fra østtyrkiske språk i folkevandringstiden (ca. 375-600 e.Kr.). På den tiden tilhørte de fleste tyrkisk-talende nomade stammene i Russland de såkalte r-tyrkiske språkene, de som har bokstaven r, der

andre tyrkiske språk har z (f.eks. moderne tyrkisk).

Både på moderne islandsk og på gammelnorsk hadde vi ordene bjór og bjórr for øl. Det gamle ordet kan ha utviklet seg fra et lån fra en r-tyrker.

De tyrkiske språkene har påvirket bulgarsk, og her er buza betegnelsen på en grå alkoholholdig drikk.

«Det er en mulighet for at ordet sprit, som ellers ikke har noe klart opphav, kom til Vest-Europa fra Balkan med sigøyner-slang. Beer og booze kan være det samme ordet, men til syvende og sist lånt fra to forskjellige tyrkiske språk til forskjellige tider», sier Adam Hyllested.

Øl ble samlebetegnelsen for den gylne alkoholholdige drikken

I dag bruker vi ikke lenger ordet bjórr for øl i Norge, mens det lever i beste velgående som bier og beer i Tyskland og England.

Årsaken til at vi ikke lenger har begge ordene for øl kan ifølge Adam Hyllested være at betydningen av ordene etter hvert ble for like fordi drikken i seg selv ble utviklet.

Med andre ord, det var ikke nødvendig å beholde to veldig generelle ord for det samme. «På engelsk ble ale et veldig spesialisert ord, mens det forsvant helt på tysk, akkurat som bier og bjórr forsvant helt i Skandinavia», sier Adam Hyllested.

Og så komplisert var det å finne en vei tilbake i historien til det ellers enkle ordet øl, at jeg tror vi trenger en liten øl.

Kilde: vitenskab.dk