Ølflommen i London

På hjørnet mellom Tottenham Court Road og Oxford Street i London ligger The Dominion theatre. Teateret er bygget på tomten som tidligere huset Horse Shoe Brewery, drevet av Meux & Co.
Den 17. oktober 1814 var det ved dette bryggeriet at en øltank brast og skapte den dødelige flommen med øl.

Den ettermiddagen inspiserte bryggeriarbeider George Crick tanken og la merke til at en av jernbøylene på rundt 300 kilo hadde sklidd av fatet, men siden dette skjedde to eller tre ganger i året, så var det ikke noe uvanlig og han gjorde derfor ingenting med det. Til tross for at tanken var full og trykket fra gjæringsprosessen økte, fortalte Cricks sin sjef at det ikke ville oppstå noen skade fra den ødelagte ringen, og instruerte ham om å skrive et brev til en annen bryggeriansatt og be om at det ble fikset på et senere tidspunkt.

Like etter, rundt klokken 17.30, hørte Crick en massiv eksplosjon fra innsiden av lagerrommet. Tanken hadde sprukket, og slapp nå den varme, gjærende ølen med en slik kraft at karet sprakk i splinter og bakveggen på bryggeriet kollapset. Eksplosjonen satte også i gang en kjedereaksjon, brøt av ventilen på et tilstøtende fat og ødela flere andre ølkar, og alt innholdet i disse tankene lagde flommen som nå hadde brutt ut på gaten. Mer enn 320 000 gallons (ca 1,2 millioner liter) øl ble sluppet ut i området.

En strøm av porter stormet gjennom de trange gatene og feide bort alt på sin vei, hvor det oversvømmet alt og alle med porterølet.

Ølbølgen som slo gjennom bryggeriveggen, drepte en tenåring som arbeidet som tjenestepike på den tilstøtende puben Tavistock Arms. Derfra flommet ølet ut i Great Russell Street og de omkringliggende slumområdene i St Giles, den væsken fylte kjellere og ødela hjem.

De resterende ofrene ble drept i New Street, en liten, men tettbefolket bakgate bak bryggeriet. Ofrene var i alderen fra 3 til 63 år. I ett tilfelle satt en mor og datter og drakk te. «Moren ble vasket ut av vinduet,» rapporterte Scots Magazine, «og datteren ble feid med strømmen gjennom en vegg og knust til døde».

The Morning Post beskrev katastrofestedet som en «enorm masse ruiner… det omkringliggende ødeleggelsesområdet fremstår som både fryktinngytende og forferdelig, på nivå med det man kan forvente etter en brann eller etnjordskjelv».

Oversvømmelsen av øl i en av Londons fattigste områder, hadde ikke bare tragiske utfall. Det verserer historier om lokalbefolkningen som ivrig slurpet i seg gratis øl. Det hevdes til og med at det var et niende offer; en mann døde av alkoholforgiftning – selv om det ikke finnes bevis for dette i samtidas aviser eller i rettsmedisinerens rapport om hendelsen.

Under den påfølgende etterforskningen kom de frem til at de uheldige naboene hadde møtt døden «tilfeldig, ved uhell og ulykke». Kort sagt, det ble ansett som en guds handling som ingen kunne klandres for.

Horse Shoe Brewery led store økonomiske tap på grunn av tragedien. Det anslås at øl til en verdi av £23 000 (dagens valutaverdi er hundre ganger mer) som gikk til spille. Selskapet klarte imidlertid å få refundert £7000 i avgifter på det tapte ølet, som allerede var betalt inn. Men ingenting kunne erstatte tapet for dem som mistet hjem og kjære i denne bisarre katastrofen.

Som følge av ulykken ble fermenteringstanker i tre gradvis faset ut og erstattet med betongtanker med membran. Selv om Horse Shoe Brewery raskt gjenopptok produksjonen, hang øllukta igjen i området i flere måneder etterpå. Bryggeriet ble til slutt stengt i 1921 og revet i 1922, og Dominion Theatre bygget på deler av tomta. De forferdelige hendelsene som fant sted i St. Giles for over 200 år siden er i stor grad glemt, selv om en lokal pub – The Holborn Whippet – har begynt å markere hendelsen ved å brygge en spesiell jubileumsøl hvert år.