Ølskatt – Fra faraoer til folkevalgte

Øl har vært en del av menneskets historie i tusenvis av år – fra oldtidens Egypt til dagens puber verden over. Og der folk drikker øl, finner du som regel også noen som vil kreve skatt av det.

Allerede for 5 500 år siden ble øl beskattet i Mesopotamia. Gjennom historien har konger, dronninger og politikere sett på ølet som en gullgruve – bokstavelig talt.

Den egyptiske dronningen Kleopatra brukte angivelig ølskatt til å finansiere sine kriger mot Roma (offisielt for å bekjempe «fyll»).
På 1500-tallet finansierte de nederlandske ledere sin veltrente hær med ølskatt fra folket. Denne hæren slo til slutt det mektige spanske imperiet.

Britene tok samme taktikk. Da ølskatten ble innført i 1643, sto det svart på hvitt at pengene skulle gå til å «forsvare kongen og parlamentet». Med andre ord – ølskatt har hjulpet mange med å vinne både slag og imperier.

Beer is best for health
Men lavere ølskatt vinner også valg. I fredstid kan ølskatten bli en politisk het potet. Da Storbritannias statsminister Lord Wellington sto overfor valget i 1830, var slagordet “Beer is best for health, best for Britain” på alles lepper.

Parlamentet fjernet like godt hele ølskatten for å «reformere ølindustrien og frigjøre handelen med øl». Et meget populært grep som riktignok kostet den britiske staten tre millioner pund, men sikret Wellington valgseieren.

Han rakk riktignok å miste makten noen måneder senere, men vi kan vel si at moralen står fast: Lavere ølskatt gir fornøyde velgere!
Ikke rart politikerne lover endringer i alkoholpolitikken ved hvert valg to hundre år senere.

Justering av ølskatten
Australias ølskatt justeres to ganger i året etter konsumprisindeksen. Høyere alkoholprosent betyr høyere skatt, og det merkes. Ølprisen har nesten doblet seg på ti år, mens vin bare har blitt rundt 20 % dyrere. I 2023 alene økte avgiften med 11 % på øl.

Australia reduserte tidligere iår avgiftene på øl ved å fryse indekseringen av særavgiften på fatøl i to år, fra august 2025 til august 2027. Tiltaket skal gi umiddelbar lettelse for puber og bryggerier ved å hindre at den halvårlige inflasjonsjusteringen blir lagt på øl som serveres fra tapp.

Noen politikere ønsker nå å bremse prisveksten ved å bruke en annen beregningsmetode enn KPI. Andre mener systemet bør stå som det er.

Om dette betyr billigere øl på puben, gjenstår å se. Det avhenger både av politiske vedtak og ikke minst, om bryggerier og puber faktisk sender lettelsen videre til kundene.

Én ting er sikkert: Ølskatt har alltid vært mer enn bare tall på et papir. Den har finansiert kriger, vunnet valg og fått folk til å diskutere ved bardisken i over fem tusen år.