East London Brewery Crawl

De fleste nordmenn som beveger seg øst for City har sannsynlligvis ramla innom markedene i Brick Lane, en falma storhet som nå er full av turister. Litt færre har nok ramla innom en annen – om ikke falma, så ihvertfall litt annerledes storhet, nå enn under OL i 2012 – nemlig Olympic Park. Mellom disse storhetene – i områder som Bethnal Green, Shoreditch og Hackney – vet kanskje ikke så mange at det finnes et mylder av bryggeripuber og bryggerier.

Da er det jo helt på sin plass å kombinere et besøk i østlondon med besøk på en håndfull av disse stedene. En idé som undertegnede hadde tenkt på lenge, og som endelig ble gjennomført. Stoppene på ruta var sjekka på Google Maps og dobbeltsjekka på sosiale medier – det er dumt og gå omveier for å møte stengte kraner. Fulladet mobil lå i lomma og oysterkortet var, om ikke fullada, så ihvertfall påfyllt. Ølportalens utsendte var klar for East London Brewery Crawl. Sju bryggeripuber og bryggerier med såkalte Tap Rooms skulle besøkes en søndag i oktober!
Det første dilemmaet var i hvilken ende man skulle starte? Hotellet lå i Bethnal Green og stoppet lengst unna lå nesten forbi Olympic Park. Skulle man starte lengst unna og kanskje få en litt skeiv start på turen, hvis det oppstod forsinkelser på veien, eller skulle man satse på nærmeste bryggeripub for en myk start? Løsningen lå jo egentlig oppe i glasset…eh dagen.
Man er jo tørst etter å ha konsumert en – fet og salt – full english breakfast, så øl måtte man ha tidligst mulig.

1. ONE MILE END (the White Hart Pub)

Første stopp ble dermed bryggeripuben the White Hart i Whitechapel, hvor bryggeriet One Mile End holder til. En hjørnepub med store vinduer og takhøyde. Muligens et tidligere banklokale, tenkte jeg da jeg åpnet de tunge dørene. Innenfor var stemningen dog betydelig lettere. En ung dame ønsket meg velkommen og spurte hva jeg ønsket. Jeg mumlet sikkert et eller annet om at jeg måtte ha et par sekunder, mens jeg skannet kranene og dro opp mobilen fra lomma. Utvalget på eget øl var bra. Åtte varianter på keg og fire på cask, men jeg brukte ikke lang tid på å bestemme meg. Tinker’s Cuss, en velhumla fersk rye ale, med deilig smak av mango og pasjonsfrukt ble dagens første. (Hadde gitt meg sjøl en regel om kun én øl pr sted. Om jeg greide det? Les videre…)

2. LONDON FIELDS

Når man er i London er en tur i en rød dobbeltdekkerbuss obligatorisk. Intet unntak her, en kjapp busstur, og vipps er man på rutas første selve bryggeri med eget tap room. Et lite, men lyst lokale, med vinduer ut mot en stille sidegate. Innenfor baren fantes også et større lokale med langbord.
London Fields kunne denne søndagen friste med seks øl, hvor alle kunne fåes både som keg og cask. (Morsomt, tenkte jeg. Hva med en head-to-head test av en keg vs cask? Å nei, det går jo ikke, jeg skulle jo bare ha èn øl hvert sted..) Siden jeg er mer glad i keg enn cask, ble det keg-utgaven av 3 Weiss Monkeys, en White IPA, som fikk æren av å leske min strupe. Også en fruktig øl, denne gang med aprikos og gress som dominerende i smaksbildet.

3. MAREGADE (the Cock Tavern)

Bryggeriet Maregade holder til i puben the Cock Tavern. En kort spasertur nordover fra London Fields mot folksomme Hackney Central. Her befant man seg ikke lengre i en rolig sidegate, trafikken og folkemengdene myldret rett utenfor puben. Inne var det heldigvis helt stille. Var jeg første gjest? Bartenderen stakk hue ut av bakrommet og sa noe om at han straks skulle komme. Take your time, svarte jeg, for å få tid til å sjekke omgivelsene og utvalget. Her var det slitne tregulv og -vegger, men på en minimalistisk sjarmerende måte. (Sannsynligvis hadde det vært serveringssted her i over 100 år, og da skal det ikke se skinnende nytt ut.)

Maregade er et lite bryggeri med begrenset kapasitet. På kran var det to egne på keg og èn på cask. Øvrige (engelske) bryggerier var representert med 6 på keg og 15 på cask. En svært hyggelig australsk bartender ga meg både smaksprøver og en omvisning i selve bryggeriet i kjelleren. (Der var det så trangt at jeg for en gangs skyld var glad jeg ikke er høyere enn 176 cm.) Med en såpass hyggelig betjening var det jo ikke mer enn rett og rimelig at jeg tok mer enn én øl på dette stoppet. Det ble derfor tid til både en Maregade Blond, tørr og lettdrikkelig, samt en Maregade Amber som var litt for søtlig for min smak.

4. LAINE BREWING COMPANY (People’s Park Tavern)

People’s Park Tavern var det vanskeligste stoppet å finne fram til på denne ruta. Derfor ble det buss fra Hackney i retning Victoria Park for å kunne teste ølet fra Laine denne gangen. (People’s Park Tavern er en av tre bryggeripuber i London drevet av Laine.) Denne puben var den rake motsetning til forrige pub, både med tanke på interiør og gjester. Her var det blomster, nips og plakater på veggene, barnefamilier, pensjonister og folk på søndagstur med og uten firbente venner. Selv om ikke trengselen var stor foran bardisken, ble jeg veldig nysgjerrig på å gå en trapp opp da jeg så skiltet med ‘Tap Room Upstairs’.

Dessverre viste det seg at den var ubetjent denne dagen, sikkert pga. folkemengden nede, som skulle ha sin Sunday Roast. Men jeg hadde ikke kommet dit for å studere hverken folk eller plakater. En Summer Garden Pale ble det som havna i glasset. En typisk lys engelsk ale hvor humla er diskret og sødmen dominerende i smaksbildet. Utvalget ellers i første etasje bestod av fem egne øl på cask og 10 andre øl på keg. Andre etasje så litt mer spennende ut, med seks kjøleskap i tillegg til et par kraner.

5. CRATE BREWERY

Etter fem øl hittil på ruta var det helt greit med litt frisk parkluft, på veien til Crate. 10 minutters spasertur gjennom enorme Victoria Park og deretter 5 minutter langs en av de mange kanalene i østlondon. I en gammel industribygning er det blitt plass til både bryggeri og pizzeria. Vel inne på bryggeriet var det faktisk første gang hittil at jeg hørte et annet språk enn engelsk blant gjestene. Pga. beliggenheten blir Crate dessverre en slags turistfelle. Stedet er godt synlig fra både kanalbåtene og sykkelstien. Alt gikk allikevel greit unna. Køene foran kranene ble effektivt håndtert mens DJ’en spilte sløye jazzlåter. De hadde til og med et skilt over disken som advarte mot lang ventetid på den berømte surdeigspizzaen. Da fikk jeg heller bestille mat på neste stopp, tenkte jeg, og det var jo uansett ikke noe ledig plass for å sitte og spise. En kraftig Banoffe Imperial Wheat, med smak av lys sjokolade og nøtter fikk duge som en venteøl før et evt. måltid. Ellers kunne de friste med seks egne øl, tre på keg og tre på cask, samt et flaskeutvalg fra svenske, danske og selvsagt engelske bryggerier.

6. HOWLING HOPS

Etter å ha rusla rett over gårdsplassen fra Crate var jeg plutselig noen få meter fra inngangen til Howling Hops. Også de har fått plass til både bryggeri og kjøkken i noe som så ut som et gammelt lagerlokale. Her var det flere langbord og god plass til å sette seg ned. På vei til å bestille ble jeg straks imponert over de ti enorme tankene bak baren, og selvfølgelig skiltet ‘The U.K’s first dediated Tank Bar’. 10 tanker og ti ulike øl, her måtte jeg nesten fravike regelen om èn øl pr sted. Unnskyldningen i mitt hode var at jeg måtte jo ha en øl til maten og en øl mens jeg venta. Venteølen ble en East End Hefeweizen, som var såpass krydra at den var på grensa til en wit. Mitt etterlengta måltid, en pulled pork sandwich, fikk selskap av en American Brown. Den hadde akkurat passe sødme for bbq-sausen i maten.

7. TAP EAST

Siste stopp på East London Brewery Crawl 2016 var Tap East, beliggende inne i det som må være et av de største kjøpesenterene i Storbritannia – Westfield Stratford City. For å komme seg hit må man gå i ytterkanten av Olympic Park, langs enorme brede gangveier med olympiastadion på høyre hånd. Bryggeripuben er heldigvis enkel å finne. Den ligger på gateplan, men på motsatt side av hovedinngangen. Vel framme ble jeg overraska over hvor stille det var inne på puben, mens det utenfor var en strøm av mennesker på søndagshandel. (Sylvia Brustad var ikke å se denne søndagen heller.) Utvalget til Tap East var ni øl på keg (hvorav et par industripils) og seks øl på cask, hvorav tre egne, samt tre kjøleskap med diverse europeiske flaskeøl. For min egen del så avslutta jeg denne turen med en East End Mild, som heldigvis ikke hadde den karamelldominansen som engelsk cask-øl fort kan ha.

OPPSUMMERING

Det finnes flere bryggerier i østlondon, men disse sju ble valgt pga. av to ting; De var åpne på søndager, og de lå plassert slik at en slags crawl var mulig uten for mye sikksakk. Er man flere som reiser sammen, er nok sju steder litt i overkant å besøke på én dag, ihvertfall når bryggeriene ikke ligger såpass tett som nede i Bermondsey. Da vil jeg heller anbefale kortvarianten med start i Whitechapel (the White Hart/One Mile End) dra via London Fields og til slutt the Cock Tavern/Maregade i Hackney. Alle ligger langs bussrute 254.

Tar man turen på lørdag er det også mulig å stikke innom Redchurch sitt tap room, samt lageret til Five Points, som har arrangementer et par lørdager i måneden. (Sjekk gjerne sosiale medier for oppdaterte åpningstider.) Disse to ligger også langs ruta til 254, og er man først kommet seg dit, så er Mother Kelly et must. Den ligger også, som du sikkert har gjetta, langs bussrute 254.

Et liten advarsel til slutt, unngå for all del å besøke Crate, Howling Hops og Tap East på dager som West Ham har hjemmekamp. De har jo som kjent flytta fra Upton Park til olympiastadion. 
 

 
Denne turen er tatt på eget initiativ uten invitasjon fra noen. Samtlige utgifter til reise, mat, drikke og opphold er betalt av meg selv.