Damer i ølbransjen: Esther Marie – med nese for øl og blikk for kvalitet

For Esther Marie Hansen, 39 år gammel produktutvikler i Hansa Borg Solera, er dette ikke bare en jobb, det er en livsstil og en lidenskap.
– Jeg har alltid vært glad i god mat og drikke, men jo eldre jeg har blitt, jo mer har interessen for drikkevarer vokst, sier hun og fortsetter. – Det å jobbe innen et fag jeg brenner for har vært med å booste interessen rundt drikkevarer og da spesielt øl.

Esther vokste opp i Skien, men fant sitt yrkesmessige hjem sørpå, i laboratoriene til Christiansand Bryggeri som var en del av Hansa Borg. Hun har jobbet seg opp fra gulvet, bokstavelig talt, fra sine første dager på tapperiet i Christiansand Bryggeri, til å være en av dem som faktisk former fremtidens drikkevarer.
I 2006 kom hun til Kristiansand som student, og ble værende. Først studerte hun og fikk bachelor i idrett- og ernæring, og så studerte og ble hun bioingeniør; et fagvalg som hun den gang ikke visste skulle føre henne videre inn i ølets verden.

– Jeg hadde ikke bryggeri bransjen bevist i tankene når jeg startet bioingeniør utdannelsen, men jeg var klar over at det var muligheter i ulike bransjer med en slik kompetanse.

Esther har vært i bransjen i snart to tiår. Først som laboratorieingeniør i kvalitetsavdelingen, i hele ti år. Nå, som produktutvikler, jobber hun ikke bare med øl, men også cider, hard seltzer, energidrikker og brus. Arbeidshverdagen spenner mellom produksjonsgulvet og laboratoriet, fra idé til ferdig produkt.

– Det er noe med variasjonen som treffer meg, sier hun. – Jeg trives med struktur og detaljer, men det å få skape, å utvikle nye smaker som gir folk gode opplevelser; det gir jobben mening.

Fra fotball til fermentering

Esther har bakgrunn fra både fotballbanen og treneryrket, og trekker ofte paralleller mellom lagarbeid, strategi og arbeidet i bryggeribransjen. Hun er vant til å manøvrere i mannsdominerte miljøer og er tydelig på at hun ønsker seg flere kvinnelige kolleger, både på bryggeriene og blant ølentusiastene.
– Jeg er stolt av å være med å bidra i bransjen og jeg håper at flere damer blir med fremover. Bransjen trenger at vi damer er med.

Jeg spør hvordan det er å være dame i ølbransjen. Hun ler litt av sprøsmålet.
– Jeg har ikke fått det spørsmålet så ofte, faktisk, «hvordan det er å være dame i bransjen», svarer hun og får en seriøs mine på ansiktet.
– Men ja, det er en mannsdominert bransje. Samtidig synes jeg det er mer utfordrende å være kvinne i fotballverdenen enn i bryggeribransjen. Jeg har alltid opplevd god respekt fra kolleger her, forteller hun og fortsetter: – Min erfaring er at det er, og har vært gjennom mine år i bransjen, godt med respekt på arbeidsplassen, og mellom meg og mine kollegaer.

For mens hun i dag nyter anerkjennelse som fagperson, ser hun fortsatt en tendens blant enkelte forbrukere til å anta at ekspertisen ligger hos hennes mannlige kolleger.
Esther Marie bare bekrefter det så altfor mange kvinner i ølbransjen dessverre opplever.
– Når det kommer til selve bransjen så er det nok ennå mer å gå på. Endel ølentusiaster og forbrukere henvender seg ofte først til mine mannlige kollegaer for å diskutere eller få svar på sine spørsmål fordi de antar at det er der ekspertisen ligger.

Damene må jobbe litt mer for å få skinne i ølmiljøene. – Jeg tror at vi damer må vise til mer kompetanse og kunnskap for å få lik respekt som andre mannlige kollegaer i en del tilfeller. Når det er sagt så motiveres jeg av gode diskusjoner og jeg liker å bygge kompetanse, resonnerer produktutvikleren.

Det er kanskje ubevisst, men det viser at vi fortsatt har et stykke igjen å gå fra forbrukernes side.

En gradvis oppdagelse

Esther er ikke fremmed for stereotypiene som fortsatt preger ølverdenen. Hun sukker litt når hun hører begrepet «dameøl».

– Jeg er ikke noe tilhenger av utrykket «dameøl», det er like skivebom som «damefotball». Øl er øl og fotball er fotball, sier hun bestemt.
Det handler om smakspreferanser fra person til person, ikke kjønn, proklamerer Hansen og mener det finnes en øl for alle. – Det kan godt tenkes at en dame som spør etter en ølanbefaling vil oppleve og få en annen anbefaling enn om det var mann som spurte. I så fall bør bransjen skjerpe seg, sier hun strengt.
– Personlig er jeg nok mer tydelig på hvor i øluniverset jeg ønsker en anbefaling fra.

Nettopp fordi at det finnes en øl for alle håper hun at flere kvinner vil kaste seg inn i ølmiljøene, både som entusiaster og fagfolk.

Selv ble hun fascinert av øl gjennom kompleksiteten og historien bak det. Det var ikke kjærlighet ved første slurk, men en gradvis oppdagelse. En reise gjennom malt, humle og gjær. Spesielt surøl gjorde inntrykk.

– Det er kanskje ikke min favorittstil, men det åpnet øynene mine for hvor bredt øluniverset er. Det finnes noe for alle, også for de som tror de ikke liker øl.
Stemmen hennes er varm og rolig, men når hun snakker om øl, skinner det gjennom; entusiasmen, fagkunnskapen og kjærligheten til det gode håndverket.

Hun fremhever arrangementer som Damer & Øl, et initiativ som i over ti år har løftet kvinnestemmer i ølmiljøet.
– Jeg har vært med på flere av Damer og Øl agrementene sammen med Hege (Ramseng, som var det første portrettet i serien om Damer i ølbransjen. Journ.anm) gjennom årene og disse arrangementene er utrolig inspirerende, forteller hun engasjert.

Damer & øl arrangeres flere ganger årlig fra nord til sør i landet, med lokale bryggeridamer som forkynnere av det skummende brygget.
– Det er en fin arena for damer hvor det deles mye kunnskap og skaper entusiasme. Terskelen på disse arrangementene er lav og her oppfordres damer til å bli med for å lære mer om øl, og hvilke øl som kan passe til ulike retter. Her får de også smake ølstiler som de kanskje ikke ville prøvd på egne hånd. Dette kan være en god start for de som er nysgjerrige og fremtidens øl entusiaster.

Du kommer ikke til å angre

Esther tror nøkkelen til å få med flere kvinner interessert i øl og inn i ølbransjen handler om synlighet og kunnskapsdeling. Hun mener bransjen må bli flinkere til å vise frem de kvinnene som allerede er der og støtte nye talenter som kommer til.
– Jeg sier: Vær aktiv, bygg kompetanse og ta sjanser. Du kommer ikke til å angre, lover Esther Marie.

Selv motiveres hun av faglige diskusjoner, nysgjerrighet og gleden av å lære. I en bransje som stadig er i endring, både på smakstrender og rammebetingelser, er det viktig å bevare lekenheten og stoltheten, mener hun.

Så hva skiller et godt bryggeri fra et eksepsjonelt bryggeri undrer vi.
– Et eksepsjonelt bryggeri, spør du? Det handler om stolthet og fagkunnskap. Og viljen til å tenke nytt, samtidig som man hedrer tradisjonene.

Men hva om hun skulle noen gang strande på en øde øy, hvilken øl ville hun skulle skylt opp på land, lurer vi på til slutt.

– Hvis jeg må velge et produkt som ikke er i porteføljen til Hansa Borg & Solera, må det bli Aass Bayer. En mørkere øl med karakter, sier hun, og smiler tankefullt. – Men spør meg igjen om to år, så kan det hende jeg har et nytt svar.

Esther Marie er ikke bare en produktutvikler. Hun er en brobygger mellom vitenskap og sanselighet, mellom presisjon og lidenskap. En kvinne som viser at øl ikke bare er brygg og skum, men også kultur, historie og en arena hvor flere stemmer fortjener å bli hørt.

Les de andre portrettintervjuene i Damer i ølbransjen-serien:

Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Lidenskap for øl med innovativ bruk av gårdens ressurser

Siv Midtrød – Matteknologen som ble brygger

Gunnhild Tolleshaug – Drikkevareutvikler med håndverksøl i blodet

Liv Bogen – Fra malt til faktura

Astrid Elise Grov – En Grovskisse av virkeligheten

Anastasiia Taktarova – With Russia With Love (of beer)