Damer i ølbransjen: Anastasiia Taktarova – From Russia with love (of beer)

Hun kom til Norge fra Russland for tre år siden. Med seg i bagasjen hadde hun en solid utdanning som næringsmiddelingeniør, og mange års erfaring fra laboratorier og kvalitetsavdelinger i mat- og drikkeindustrien. Men øleventyret startet tidligere og et helt annet sted.

– Min kjærlighet til øl og brygging begynte på min aller første jobb. Jeg jobbet i laboratoriet, men jeg kunne ikke la være å se på bryggerne og tenke: «Det der ser mye kulere ut enn det jeg driver med», sier hun med et glimt i øyet.

På 2010-tallet skjøt interessen for håndverksøl fart i Russland. Anastasiia smakte seg gjennom stadig flere stiler, og med det vokste ønsket om å være med i selve produksjonen.
– Jeg ville ikke bare være en som analyserer produktet, men også en som er med og skaper det. Selv om øl ikke var hennes foretrukne fermenterte drikke etter ungdomsårene.

– Egentlig var jeg mer glad i vin i starten, sier hun ærlig. – Men det var en heldig tilfeldighet at min første jobb var på et bryggeri. Det forandret mye.

Tar utfordringer på strak arm

Overgangen til Norge kom med nye muligheter og nye utfordringer. I starten var det språket som bød på de største hindringene.

– En av de første dagene ba en kollega meg om rørtangen, og jeg kom tilbake med en stige, forteller hun og ler.

Det ble mange slike episoder, men aldri nok til å skygge over gleden ved jobben. For det Anastasiia liker best, er nettopp helheten, hvordan fysiske utfordringer, kreativ tenkning og problemløsing smelter sammen i én og samme arbeidsdag.

– Jeg liker utfordringer. Å reparere noe som plutselig har stoppet, å forstå hvordan alt fungerer, og så få det til å gå igjen. Det gir en god følelse.

Men det er ikke bare mestringen som driver henne. Det er også stoltheten. Feks når et brygg vinner en pris, eller hun vet at det hun har vært med på å lage er godt nok til å stå på en butikkhylle. Hun smiler kort:

– Det beste er å falle om av utmattelse på slutten av dagen, men vet at produktet ditt begynner å leve sitt eget liv og til og med vinner priser.

Stereotypene forsvinner

I Russland møtte Anastasiia barrierer som stakk dypere enn tekniske vansker. Det var mer kjønnsdiskriminering i hjemlandet hennes. Hun beskriver et strengt skille mellom hva som ble sett på som mannsyrker og kvinneyrker, noe som gjorde det vanskeligere for henne å komme inn i bryggerrollen tidligere. I Norge er virkeligheten en annen.

– Jeg ser allerede en positiv utvikling her. Stereotypene forsvinner gradvis, og kvinner får mer respekt og flere muligheter.

Likevel er det enkelte misoppfatninger hun stadig støter på. Som at kvinner er best egnet til analyse og det kreative, men ikke det tekniske.

– Det stemmer ikke. Brygging krever både forståelse for komplekst utstyr og evne til å reagere raskt. Det mestrer jeg godt, sier hun selvsikkert.

– Jeg liker den kreative siden, og utfordringene som oppstår. Det kan være alt fra plutselige maskinhavari til fysiske oppgaver. Det føles som en god måte å bevise for meg selv at jeg kan alt; løfte, reparere, forstå.
Hun bryter ut i et stort smil.
– Egentlig husker jeg at jeg er dame i bransjen bare når maskaraen renner fra øynene når jeg jobber med varm damp, ler hun hjertelig.

Ølkulturen gir faglig og personlig utbytte

Når Anastasiia snakker om øl, gjør hun det med faglig tyngde og personlig varme. Det er ikke ett øl som er favoritten, men én ølkultur som har gjort særlig inntrykk.

– Jeg ble sterkt fascinert av flamske røde øl og den belgiske ølkulturen generelt. Det er noe helt spesielt med historien om munkene som brygget øl – hvordan tradisjon, aroma, lokal mikroflora og tålmodighet sammen skaper et levende og komplekst produkt. Det er en kultur hvor brygging handler like mye om tid og respekt for prosessen som om oppskriften i seg selv. Dette inspirerer meg både faglig og personlig, forteller hun engasjert.

Samtidig er hun opptatt av å senke terskelen for nye entusiaster. Hun tar gjerne imot nybegynnere på festivaler og anbefaler gjerne lettere øl, men hun kjøper ikke tanken om at «dameøl» er en gyldig kategori.

– Det kommer helt an på hva folk mener med «dameøl». Hun legger til anførselsestegnene fysisk. – Jeg anbefaler ofte fruktige, lette eller søte øl på festivaler fordi det er en god inngang for både kvinner og menn. Men jeg møter mange damer med så god smak og kunnskap at jeg selv får tips jeg aldri hadde tenkt på.

Vær nysgjerrig!

Hun mener arrangementer som «Damer & Øl» er viktige for å få flere kvinner til å føle seg velkomne i miljøet.

– De skaper rom der folk tør å stille spørsmål og være nysgjerrige.

Men for å få enda flere kvinner med, tror hun det må bli mer synlig hva slags roller som faktisk finnes i bransjen, og hvem som har dem.

– Mange kunne ha trivdes godt her, men har kanskje aldri sett seg selv i den rollen. Litt mer synlighet og mindre forventninger om hvordan en «typisk brygger» skal være, kan gjøre en stor forskjell.

Og rådet til kvinner som vurderer å gå inn i bransjen? Det er enkelt:

– Gå på festivaler. Still spørsmål. Lær deg hva de ulike rollene innebærer. Ikke vær redd for å prøve. Du trenger ikke vite alt med én gang, men du vil finne din plass etter hvert.

Etter å ha jobbet i både Russland og Norge, ser Anastasiia tydelig forskjellen mellom markedsføringen i de to landene. Hun mener det norske forbudet mot alkoholreklame faktisk har hatt en positiv effekt på bransjekulturen.

– I Norge har vi sluppet bikinidamer og seksualiserte etiketter. Det bidrar til en mer profesjonell atmosfære.

Bidrar så den profesjonelle atmosfæren til å lage bedre øl hos de enkelte bryggeriene, spør jeg henne.

– Et godt bryggeri lager godt øl. Et eksepsjonelt bryggeri lager eksepsjonelt øl og har en kultur for samarbeid, åpenhet og utvikling. Hun veier sine ord med omhu.

Men ølvalget om hun hadde havnet på en øde øy, er enkelt.
– En helt vanlig pilsner! Fordi hvis jeg havnet på en øde øy, er det tydelig at jeg er lei av alt, ler hun.

Anastasiias historie viser hvordan lidenskap, nysgjerrighet og mot til å gå egne veier kan bryte ned både kulturelle og faglige barrierer. Hun er et bevis på at kvinner har en naturlig plass i bryggeribransjen. Ikke fordi de er kvinner, men fordi de har kompetanse, driv og kjærlighet til faget. Hennes reise og refleksjoner gir både håp og inspirasjon for framtidige generasjoner av bryggere. Uansett kjønn.

Les de andre portrettintervjuene i Damer i ølbransjen-serien:

Hege Ramseng – Dronninga på haugen

Sigrid Strætkvern – Stemningsskaperen

Jannicke Øye – Ølguru og bransjeforkjemper

Bodil Oust – Lidenskap for øl med innovativ bruk av gårdens ressurser

Siv Midtrød – Matteknologen som ble brygger

Gunnhild Tolleshaug – Drikkevareutvikler med håndverksøl i blodet

Liv Bogen – Fra malt til faktura

Astrid Elise Grov – En Grovskisse av virkeligheten