En raddis går storkapitalens ærend

Arild Rønsen blogget i går (10.07.14) om øl og ølreklame. Kort oppsummert mener han at øl ikke er kultur og at alkoholreklame er noe svineri. Arild skal få skryt for å ikke gå i «det er vi som driver med kultur og ikke dere»-fellen. Han slår faktisk fast at hverken fotball eller øl går inn i hans definisjon av kultur , men hvorfor han i det hele tatt kommenterer reklame for øl er for meg en gåte. Det er ingen fare for at han skal bli påtvunget store annonser for Hansa Fatøl og Aass Bayer når han åpner VG, for å sjekke hva de skriver om hans elskede Vålerenga. Rett og slett fordi dette ikke dreier seg om reklame, men muligheten til å informere nøkternt om hva en produserer, importerer, distribuerer eller selger over disk. Det dreier seg om at norske bryggerier, små og store, skal få lov til å fortelle hvilket øl de produserer, hva ølet inneholder og hvor en kan få kjøpt det, på sine hjemmesider eller facebooksider.

Siden Arild har trukket inn fotballen er det nærliggende å bruke den for å illustrere hvordan de norske bryggeriene har det i dag. Tenk deg at fotballen ble utsatt for følgende regler. Det ble forbudt å ha spillerprofiler på hjemmesidene (vareinformasjon). Det samme ville selvsagt gjelde for bilder av spillerne. Det ble forbudt å bruke klubbenes hjemmesider til å fortelle når kamper skulle spilles (salgsstedsinformasjon). Det ble forbudt å linke til redaksjonelle omtaler av kommende eller spilte kamper, eller for den del intervju med spillerne (ekstern linking). Og ikke minst ville billettlukene være det eneste stedet en kunne sette opp plakater for kommende kamper (utvalgsinformasjon på utesteder). Samtidig kunne klubbene i våre naboland fritt fortelle om sine spillere og kommende kamper på hjemmesider, via sosiale medier, via TV og for mange av dem via sponsing av idretts- og kulturarrangementer, før de spilte noen av sine kamper på lokale baner i Norge. Dette er hverdagen for norsk bryggeribransje i dag. En hverdag som er fullt mulig å endre uten å tillate reklame. Det skal faktisk så små endringer til at det ikke er nødvendig å endre loven. En endring i regelverkets definisjon av hva som er reklame ville vært tilstrekkelig.

Ved å først døpe nøktern informasjon, som leseren må oppsøke, om til reklame, og så være totalt mot alle endringer mener jeg Arild Rønsen både fordummer diskusjonen og går storkapitalens ærend. Med dagens regelverk og et stadig mer internasjonalt samfunn blir vi i lille Norge mer og mer påvirket utenfra. De store internasjonale bryggeriene bruker milliarder på den reklamen han er mot. Reklame som når oss gjennom de nevnte kanaler. Samtidig er små og stor bryggerier her hjemme bundet på hender og føtter og har ikke engang lov å fotelle at produktene deres eksisterer. Er det ikke nok for Rønsen at Oslo er uten bryggeri av noen størrelse, vil han ha den samme utviklingen i resten av landet? Må det bli Pripps Blå, Budweiser eller Paulaner i alle kraner på Bohemen før han våkner?