Ø | Meninger

Hvor går egentlig grensen?

Hvor går egentlig grensen?

Hvor går egentlig grensen for hva som er reklame? Etter å ha skrevet om øl noen år trodde jeg at jeg hadde en brukbar kontroll på dette, men så begynte Helsedirektoratet å sende ut brev og jeg er mer forvirret enn noen gang.

Helsedirektoratet har satt i gang en oppryddingsrunde i det de mener er reklame på bryggerienes internett og facebook-sider. Først ute var Hubertus og denne uken dumpet det ned et brev i postkassen til Amundsen Bryggeri & Spiseri. Amundsen skjønte tegningen, da det ble kjent at Hubertus hadde sitt brev, og fjernet raskt alt de kunne mistenke var tvilsomt fra både hjemmesider og Facebook. Direktoratet har imidlertid samlet godt med bevis før de sendte ut første brev og hadde dermed ammunisjonen klar. Brevet til Amundsen var datert to uker før de mottok det og jeg er ikke i tvil om at de har flere ferdigskrevne brev, spekket med skjermdumper, liggende.

Forbudet mot alkoholreklame ble vedtatt i 1974, og selv om både lov og underliggende regelverk har vært gjennom flere oppdateringer er det liten tvil om at den ikke er laget for vår digitaliserte og internasjonaliserte verden. Flertallet av landets befolkning har sett dette. Flertallet på Stortinget har sett dette. Regjeringen Solberg har sett dette og har lovet å ta en gjennomgang av loven. Da spesielt med henblikk på det som kan oppfattes som urimelig hemming av konkurranseevnen til norske bryggerier. Ut fra dette kan det virke som et snodig tidspunkt for Helsedirektoratet å gjøre denne «razzia», men jeg antar de har sine grunner. Jeg er imidlertid redd disse grunnene er mer å male et skremmebilde av en hel bransje, og dermed prøve å få så små og få forandringer som mulig i loven. Hadde hovedmålet vært å sørge for at bryggeriene var oppdatert på Direktoratets tolkning av loven burde dette arbeidet vært gjort jevnlig og ikke i et skippertak når loven skal oppe til diskusjon.

Uansett hvor mye loven blir diskutert blir neppe bilder som dette en del av diskusjonen.

Skiskyttere med Erdinger

Vi kan diskutere side opp og side ned om hvor tåpelig reklamedelen av Alkoholloven er, men uansett hva en mener om en lov skal en selvsagt gjøre sitt beste for å leve etter lovens bokstav. En skal også være svært nærsynt for å ikke se at mange bryggerier har strukket strikken en del lenger enn de egentlig burde. Dermed er en del av de påpekninger Direktoratet har gjort ikke spesielt overraskende, men er det alltid like lett å finne ut hvor grensen går?

Før jeg ser mer på dette vil jeg minne om at mange av de små bryggeriene også driver egne serveringssteder. Dette skjer med kommunale bevillinger og dermed er det kommunen som skal følge opp at serveringsdelen av bryggeriet driver innenfor lovverket. Da også at deres (som regel) ene hjemmeside og facebookside ikke bryter lovverket.

Direktoratet påpeker i bunn og grunn 4 forskjellige, i deres øyne, brudd på Alkoholloven. Jeg vil her prøve å se litt nærmere på hvert enkelt av disse punktene. Hvor lette de er å følge og hvordan de fungerer i forhold til konkurransen fra utlandet.

1. Linking til redaksjonelle omtaler.

Referanser til og gjengivelser av andre mediers redaksjonelle omtale, eksempelvis vin/øltester, terningkast og sitat fra journalisters vurderinger, publisert på importører/grossisters egne nettsider som alkoholreklame, er også å anse som markedsføring av egne produkter.

Her er det selvsagt ikke linkinger til juleøltester og omtaler på blogger som er utfordringen. Det er loven klar på at en ikke har lov til, men hvor går egentlig grensen?
Er det et lovbrudd når Kinn linker til TV2s program «Truls – Oppdrag Hurtigruten», fordi Truls Svendsen har vært innom bryggeriet og både brygget og deretter smakt på øl fra bryggeriet på nærmeste pub?
Er det et lovbrudd, mot dette punktet eller punkt 3, når Voss Bryggeri linker til NRK og gladnyheten om at de har fått skjenkeløyve? Hvem har i så tilfelle ansvar her? Direktoratet eller Voss Kommune?
Og har Voss Bryggeri egentlig lov å fortelle på sine egne sider at de skjenker eget øl i egne lokaler?

Hva Direktoratet mener om bryggerienes ansvar for det andre legger inn på deres sider vet vi heller ikke noe om. Klistrer de redaktøransvar på bryggeriene, slik at jeg kan gjøre dem til lovbrytere om jeg legger inn en link til en positiv ølomtale på deres sider? Og er det like ille å tykke like på en artikkel, når du er innlogget på bryggeriets konto som å legge ut en link? Begge deler kommer som kjent opp på veggen.

Og mens du lurer på dette kan jeg vise et skjermbilde fra Amager Bryghus sin facebookside, der de helt lovlig linker til en norsk ølbloggers omtale av deres Modern IPA, som nylig ble sluppet som nyhet på Vinmonopolet.

Amager Link til Omtale
2. Bilder av produkter og etiketter.

Her vil reklameforbudet først og fremst ramme følgende aktiviteter:

    • Direkte reklame for alkoholholdige drikkevarer i form av produktinformasjon og/eller bilder av produktene.

En skulle tro denne regelen var klar og grei, og at den største utfordringen var at det ikke kom med en flaske med etikett på et bilde, men når en ser hva de har reagert på hos Hubertus kan en virkelig begynne spekulere på hvor Direktoratet mener grensen skal gå.

Screen Shot 2014-03-11 at 21.31.14

3. Informasjon om hvor produktene kan kjøpes.

Dette er virkelig jokeren i kortstokken Direktoratet har delt fra denne gangen. Den dukker opp for første gang i denne runden med kontroll. Det finnes heller ikke noe unntak for denne i regelverket slik det er for Vinmonopolets produkt og prisopplysning i forbindelse med nettsalg. Kan vi da forvente at Vinmonopolet også får brev og må fjerne informasjonen om hvor deres 289 utsalg er plassert?

Denne regelen rammer heller ikke Amager Bryghus, som er glade i sine norske kunder og sendte dem en hilsen ved forrige nyhetsslipp på Vinmonopolet. 

Amager Slipp Vinmonopolet
 

4. Positive uttalelser knyttet til øl.

Her vil reklameforbudet først og fremst ramme følgende aktiviteter: 

    • Generell salgsfremmende omtale/avbildning av den typen alkoholholdige drikkevarer som produseres/importeres/skjenkes av den aktuelle aktøren.

Her sliter nok både jeg og en del bryggerier med å finne ut hva som er positivt mot nøytralt eller negativt. Fra før vet vi at «Grans VM-øl er en sprek pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning» – trykket på ølboksen – er over streken. I det siste har vi lært at følgende frase også er en positiv omtale av øl: «Drikk så lenge du kan stå på beina. Skulle beina svikte, drikk sittende». Hadde Helsedirektoratet eksistert i norrøn tid spørs det om følgende uttrykk hadde overlevd.

Mykje øl og vin å drikke høver ingen norrøn mann
Under rusen er han ikkje herre over sin forstand

Og om du ikke nå er lei av å funder på hvor grenser går kan du fundere over hvorfor et bryggeri sin nettside er definert som det offentlige rom, mens bloggeren Eivind Berge ble frikjent for trusler mot Politiet, fordi bloggen hans ikke var i det offentlige rom.
Er ikke Alkoholloven så foreldet som vi trodde?

Vis 3 kommentarer

  1. Dette tilsynet har vært planlagt i lang tid, og er et ledd i vårt lovpålagte ansvar med å føre tilsyn med reklameforbudet. Til nå har direktoratet foretatt enkeltstående tilsyn med slik nettkommunikasjon, etter tips og meldinger fra publikum. Et bredt anlagt tilsyn vil også i større grad sikre en likebehandling av de ulike aktørene i markedet.

    Dersom direktoratet avdekker brudd på regelverket, sendes det forhåndsvarsel om vedtak til leverandøren. Formålet med forhåndsvarselet er å gi leverandøren mulighet til å uttale seg om det faktiske og rettslige grunnlaget før eventuelt vedtak treffes.

    Før et eventuelt vedtak med pålegg om retting treffes, vil direktoratet foreta en ny vurdering av sakens opplysninger og de eventuelle innsigelser som er fremsatt. Dersom leverandøren har rettet opp de brudd som er påpekt, vil saken bli avsluttet uten vedtak.

    Reklameforbudet innebærer at det ikke er tillatt å markedsføre alkohol overfor forbrukere. Formålet med å lenke til positiv omtale i redaksjonelle medier vil vanligvis være å skape positiv oppmerksomhet rundt produktet. Dersom direktoratet finner at det er tilfellet, vil dette være i strid med reklameforbudet (dette er i tråd med Markedsrådets uttalelser i sak 962/11 og 963/11). Det vil imidlertid være større adgang til å omtale aktuelle saker i alkoholnæringen, politiske saker med tilknytning til alkohol, bedriftens historikk og andre forhold av mer generell karakter.

    Bilder av og informasjon om konkrete, alkoholholdige produkter ligger i kjernen av det som er forbudt etter reklameforbudet, slik det har blitt fortolket av direktoratet, Markedsrådet og domstolene. Dette inkluderer informasjon om navn på produkter. Et eventuelt unntak ville kreve en endring i regelverket.

    Per i dag må direktoratet (og aktørene) forholde seg til gjeldende regelverk.

    1. I håp om at dere følger opp fra direktoratet:

      Jeg har forstått det slik at man (i alle fall tidligere) har skilt mellom det vi kan kalle generell reklame – informasjon som går ut til allmennheten uten «filter» – og informasjon gitt etter at en vanlig forbruker har oppsøkt den, der det siste er lov. Således har f.eks. nyhetsbrev fra importører/produsenter vært mulig, fordi jeg som forbruker er nødt til å melde meg på (altså be om informasjon) for å motta dette. Jeg har hatt inntrykk av at Facebooksider i stor grad har falt i siste kategori såfremt innstillingene er slik at det bare er de som er medlem av gruppen eller som «liker» siden som ser informasjonen.

      Er min forståelse av tolkningen av forskjellen på generell og «oppsøkt» informasjon riktig? Altså er det ene lov og det andre ikke? Og er det i så fall noe som har endret seg med tanke på hvordan Facebook anses? (Jeg er klar over at det er vanskelig å holde tunga rett i munnen når det gjelder facebookinnstillinger, det å hindre at tredjepart ser en post fordi en venn av en venn «likte» den er rimelig vanskelig.)

  2. Helsedirektoratet som de kaller seg, overtolker loven.
    Dette er ren heksejakt, ingen utenforståene forstår denne idiotien.Man skulle mene og tro at direktoratet hadde bedre ting fore en å lage et nummer utav fks noen bilder av et ølglass på en nettside eller at små bryggerier ikke får ha produktene på sin egen nettside.
    Det kan neppe være slik loven er tiltenkt å virke.Dessuten er det komplett meningsløst å håndheve loven så strengt i vår moderne internettverden.Alt man behøver som bryggeri, er å ha en server i fks England og drive nettsiden derfra så er det lov.Hva er da poenget med å bruke ressurser på dette.Slutt å dekke dere bak at loven må håndheves, for det er dere som velger å håndheve den så rigid.Dette barnehagetantenivået skader bare direktorates omdømme.Vi har langt større folkehelseproblemer en noen nettsider som omhandler øl, og dessuten så får vinmonopolet lov til å ha priser og omtaler på sine nettsider.Du snakker om diktatur, her skal staten få lov, men ikke små bryggerier.Denne praksisen skader norske arbeidsplasser og gjør at de store bryggeriene som produserer sølevann står i en mye bedre posisjon.Hele ledelsen i direktoratet må bestå av brushoder som ikke har gangsyn.De burde alle motta en oppsigelse med øyeblikkelig virkning.

Legg igjen en kommentar til Ragnhild Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke vises