Ø | Meninger
Foto: Kjempetorsken
IPA – keiserens nye klær
Da jeg besøkte Great British Beer Festival i fjor, fikk jeg smake White Shield fra Worthington Brewery. Dette er en av de siste IPAene som kan kalles historisk, med en oppskrift som går tilbake til de opprinnelsen til ølstilen IPA, som ble sendt til de engelske tropene i India. Oppskriften stammer faktisk helt tilbake til 1829, og er ifølge bryggeren nesten uendret fram til i dag.
Det var en fantastisk opplevelse, da jeg oppdaget at det var noe helt annet enn det jeg hadde sett for meg og smakt fram til da. Og det er ikke så rart, da IPA i mine øyne er ølets svar på Champagne. Enhver vinkjenner vet hvor forskjellig kvaliteten og smaken er på Champagne, og at det er mye navnet som driver salget og prisene opp. Ikke nødvendigvis smaken. Slik har det også blitt for IPA.
Et eksempel var sist jeg besøkte et av mine favoritt steder her i Oslo, der kunnskap om ølet teller like mye som produktet bartenderen serverer. Ved baren hørte jeg et ungt par spørre etter en IPA. Bartenderen svarte at de hadde 6 forskjellige på fat, og lurte på hva de var på utkikk etter. Svaret lød «- Vi vet ikke, vi har bare hørt at det skal være best.»
Med andre ord er det ikke smaken de er på utkikk etter, men trygheten på at dette er noe de har fått anbefalt og som virker enkelt å forholde seg til. Det er ordet «IPA» de kjøper, og ikke nødvendigvis de smaker og aromaer man finner i stilen.
Bestselgerne til blant annet Kinn Bryggeri, Nøgne Ø og Ægir er nettopp deres IPA. Bryggeriene vet at IPA selger.
…bryggerier rundt om i hele verden prøver å finne nye veier å assosiere en av sine favoritt ingredienser, humle, med den populære ølstilen IPA.
Foto: Kjempetorsken
Dette har ført til at bryggerier rundt om i hele verden prøver å finne nye veier å assosiere en av sine favoritt ingredienser, humle, med den populære ølstilen IPA.
Dette har gjort at vi nå har fått flere «spin-of» av IPA, her er noen eksempler.
Black India Pale Ale – En sort versjon av IPA, som er en slags hybrid av stout og IPA. Det er meget motstridende med en mørk lys india ale, og mange vil nok kommentere at de ofte kan forveksles med f.eks American Stout.
Belgian India Pale Ale – Belgisk gjærstamme kombineres med en god dose humle, og man får ofte en fruktig, lett søtlig øl med mye floralitet og bitterhet i finish.
India Session Ale – «Sessionøl» er det hotteste i USA akkurat nå, og er lettdrikkelige, lavalkohol (4-5%) øl ofte med mye humle. Det kan diskuteres at dette er et annet navn på amerikansk blond ale, men det er ihvertfall sikkert at det ikke har noe med India å gjøre.
White/Wheat India Pale Ale – Nok en hybrid der man kombinerer to ølstiler, nemlig hveteøl/wit med IPA. Med andre ord en bitter, aromatisk øl med hvete.
Hva synes du, har begrepet IPA blitt tullette? Eller kan du ikke få nok av humlen, uansett hvilken form det kommer i?
Jeg er glad i kreativitet, men jeg liker at man kaller en spade for en spade. I dette tilfelle, IPA for en IPA.
Vis 10 kommentarer
Skjul kommentarer
Kenneth
Jeg synes heller IBA (India Black Ale) er mer passende. Igrunn er alle disse underkategoriene velkomne for min del, så lenge jeg assosierer navnet med en gitt type smak. Uavhengig om det har så mye med den ordinale IPAen å gjøre lenger.
Jørn Idar Almås Kvig Svar til Kenneth
Men en stil som IBA/Cascadian Black/American Black Ale/Black IPA er jo så lik en annen stil, nemlig american stout som også har mye humle, mørk maltpreg og mye alkohol.
Er det ikke bedre å heller kalle en spade for en spade?
Erik Svar til Jørn Idar Almås Kvig
Både porter og stout skal være røstet, det skal ikke en BIPA. Dessuten er det mindre vanlig å tørrhumle porter og stout selv om de er amerikanske i stilen. Skal vi kalle en spade for en spade så holder man porter og stout utenfor når man snakker om en BIPA som nettop er en mørk/sort IPA og ikke en humlet noe annet.
Jørn Idar Almås Kvig Svar til Erik
Det finnes ingen stilguider som skriver om BIPA som en stil, og dermed er det opp til hver enkelt å tolke om den skal være urøstet, eller litt røstet, eller en miks.
Om du ser på American Stout på BJCP, ser du at det er skal være klare humlearomaer og smaker i form av sitrus og andre amerikanske smakskomponenter fra humle. http://www.bjcp.org/2008styles/style13.php#1e
Erik Svar til Jørn Idar Almås Kvig
Skal man ta dette utgangspunktet så er det ingen som har hevd på å eie øldefinisjoner. Det finnes standare som f.eks BJP guidline som for mange blir betraktet som viktig, men denne oppdateres gradvis og har ikke rukket å inkludere BIPA enda. Men stilen er i høyeste grad definert om man ser på mange internationale ølkonnkuranser og ikke minst hjemmebrygger konkuranser. Nye stiler blir definert over tid etter hvert som landskapet endrer seg. Man skal ikke lukke øynenene for at verden går fremover og øllkanskapet endrer seg bare forsi man personlig ikke har sansen for det, i alle fall ikke når en stil har fått såpass bra fotfeste at det finnes betydelige mengder av øl i denne stilen allerede.
Denne siden skriver litt om akkurat dette temaet og gir oss både definisjon og oppskrifter.
http://www.byo.com/stories/item/2013-birth-of-a-new-style-cascadian-dark-ale
Sistat: «The BJCP does not update their style guidelines yearly, as the GABF does, and Cascadian dark ale has not been accepted as an official BJCP beer style. Unofficial feedback from BJCP officials indicates that, if examples of this beer start showing up at homebrew contests at a reasonable frequency, it could be included in the next style guideline revisions.”
Så får det heller være at det finnes mange rare og kunstige ølstiler som fremstår som mer eller mindre fabrikerte, men akkurat BIPA synes jeg både er godt beskerevet og skiller seg tydelig fra andre stiler. Samtidig skal man selvfølgelig være klar over at ikke alle øl nødvendnigvis er like stilriktige bare fordi definisjonen eksiterer. Det finnes også mange glidende overganger mellom en American Pale Ale og en ordinær IPA, eller for å sammenligne en sterk belgisk Blonde med en svak Trippel eller Porter og Stout for ikke å snakke om Britiske Old Ale og Barley Wine. At enkelte øl noen ganger befinner seg i mellomlandskapet er ikke det samme som at stilen bør avskaffes. Det er også helt legitimt å ikke bry seg om stiler i det hele tatt, men i andre sammenhenger kan det være OK å ha noe konkret å måle mot. Spesielt om man skal bedømme øl i en konkuranse.
Kenneth Svar til Jørn Idar Almås Kvig
Ja jeg er enig i at forskjellene på en IBA/BIPA og en American Stout kan være små, og at IBA/BIPA ikke enda har en helt klar definisjon. Men jeg mener allikevel at når min humlerike øl er mørk, så er det graden av hvor mye røstet smak det er i den som avgjør hvilke av de to det er. Mange prøver jo mer eller mindre kun å få den sort med minimal farge, og bruker det avskallede ristede maltet Carafa. Da blir det ikke lenger mulig å kalle det en American Stout synes nå hvertfall jeg!
Erik
Jeg synes det å anvende begrepet IPA i kombinasjon med de andre ølstilen man måtte kombinere er en grei sak. Kjøper jeg meg en Black IPA har jeg en helt annen forventing til smaken enn det jeg har til en vanlig IPA. Det blir som mørk og lys hveteøl. Noen henger seg bort i at IPA betyr pale (lys) og da er det feil å kalle det for Black IPA. Men for min del handler det ikke om farge men det faktum at jeg forventer et øl med rikelig humlesmak. En black IPA er således en godt humlet øl med mørk malt og ikke spesielt mye røstet, i motsetning til en humlet Porter eller Stout. Begrepet er beskrivende, vitner om litt avslappet og humoristisk holdning til at alt skal være så korrekt. Samtidig er heller ikke alle «vanlige» IPA som er så lyse heller at det gjør noe. Nyansene finnes fra lys gylden til mørk orange uten at det har plaget folk tidligere. Historisk sett var da også begrepet pale ale noe som ble innført i 1703 for å beskrive at ølet ikke lenger var helt sort sort, men noe lysere – mest sannsynlig brunt eller rav i fargen. Så her betyr fargen lite, forskjellen ligger i smaken.
Jørn Idar Almås Kvig Svar til Erik
Jeg ser ditt poeng, spesielt mht den historiske delen. Men dette er ikke 1703, og IPA er uten tvil blitt mer en merkevare enn et kvalitetsstempel. Bryggeriene vet jo dette, og ser ut til å bruke det for det det er verdt.
Er det greit at vi humlehoder blir «brukt» på det viset?
Anders Cooper
Mine favoritter så langt har vært:
«Gi meg en sånn IPA-pils»
«Dette er faktisk en trippel IPA» – sagt triumferende til venneflokken om Tiger Tripel
Jørn Idar Almås Kvig Svar til Anders Cooper
IPA-pils? Er ikke det India Pale Lager da..??