Åpningstider og fagforeninger

Regjeringen har, som de lovet, begynt å se på spesialreglene for åpningstider på Vinmonopolet. Vi snakker da i hovedsak om valgdager og «after». Ikke mange dagene, men mange nok til at de hisser på seg fagforeningen Handel og Kontor. VG trår til med overskriften «Vil knuse regjeringens vinforslag». Jeg skal ikke henge meg opp i feilen i denne og det at de ikke har et sitat til å underbygge overskriften, men heller se litt på hva Handel og Kontors leder Trine Lise Sundnes faktisk siteres på.

– Dette løftet er å forlede befolkningen. Våre ansatte er ikke innstilt på gi fra seg fridager. Jeg er forundret over at regjeringen ikke tok kontakt med oss først, for å unngå et magaplask i denne saken.

Nå vet jeg ikke hvilke fortrinn dere hadde under den forrige regjeringen, men forslaget kommer snart ut på høring. Det vil si at alle de involverte og en del andre får si sin mening om det. Noe VG også siterer Siv Jensen på i samme artikkel. Det dreier seg heller ikke om at de butikkansatte skal jobbe flere dager, men forflytting av arbeidstid.

På spørsmålet om de er villige til å forhandle på dette.
– Noen ting kan ikke kjøpes for penger, og det børe denne regjeringen lære seg. Vi har ikke tenkt å forhandle bort disse fridagene, og organisasjonsprosenten er på godt over 80 i Vinmonopolet.

Her må jeg nesten stille et motspørsmål. Er denne andelen på 80% beregnet av de 675 fast ansatte, eller de totalt 1805? (Ja du leste riktig, Vinmonopolet kun 37% av de som jobber på Vinmonopolet har heltidsstillinger.) Jeg vil tro at disse påståtte 80% gjelder de heltidsansatte og de med de største stillingsbrøkene. Da selvsagt med fratrekk for ledelse, som neppe er organisert i Handel og Kontor, og nok må på jobb en del av de aktuelle dagene uansett.

VG siterer videre pressemeldingen fra Handel og Kontor.

– Om Stortinget vedtar en lovendring om åpningstider i Vinmonopolet vil det ha samme effekt som om de skulle vedta å innføre for eksempel 45-timers arbeidsuke og 10-timers arbeidsdager.

– Både tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler som sier 37,5-timers arbeidsuke og 7,5 timers arbeidsdag vil uansett fortsatt gjelde.

Her er forbundets pressemelding uenig med sin egen leder. Hun ønsker innsyn i lovendringer før alle andre og snakker om en forventet innblanding fra Regjeringen, mens de som organisasjon korrekt påpeker at loven er rammen for tariffavtalen. En avtale der Staten ikke er part. Vi er dermed på et nivå som er vanskelig å ta seriøst. Kan vi da oppfatte dette som noe annet enn et utspill for å få mest mulig oppmerksomhet og deretter kreve rikelig i lønnskompensasjon?

Jeg skal ikke uttale meg om lønnsnivået til butikkmedarbeiderne på Vinmonopolene. Det er meget mulig de hadde fortjent en høyere lønn, men dette er uansett ikke måten å få justert lønnen på og når Sundnes til sist siteres på følgende blir det ikke bedre:

– For oss er det viktig ikke å få et samfunn som sidestiller tilgang til vin og brennevin med essensielle tjenester som helsehjelp og livreddende tjenester. En regjering kan ikke gå inn og instruere partene i arbeidslivet dersom det ikke står om liv og helse.

Få øynene opp. Staten er ikke part i disse forhandlingene. Det Regjeringen ønsker er å endre lovene som hindrer Vinmonopolet og utesteder å holde åpent på enkelte dager. Dere er butikkansatte, som tilfeldigvis jobber i en butikk som selger en vare vi i Norge har valgt å behandle på en spesiell måte. Det er ingen andre enn dere selv som prøver å gjøre dere like viktige som de ansatte i helsevesenet. Det eneste dere har til felles med dem er en stor andel deltidsansatte og at noen av dere gjør en glimrende jobb, mens andre heller burde valgt et helt annet yrke.

Jeg sitter totalt sett igjen med en oppfattelse av at Sundnes’ utspill er en blanding av politisk frustrasjon, etter et tapt valg, og et forøk på å komme i en god forhandlingsposisjon. Ingen av delen setter henne og organisasjonen i noen form for godt lys hos andre enn kjernen av KrFs velgere, og når partiets ledelse er for forslaget skal en langt inn i de innerste kretser i bedehusmiljøene for å finne denne kjernen. Jeg er trygg på at jeg, om jeg vil, kan handle meg en juleøl med alkoholinnhold over 4,7% på julaften 2014, om jeg mot formodning skulle få behov for dette.

Omtalt VG-artikkel finner du her
Tall er hentet fra Vinmonopolets årsberetning 2012 (nyere var ikke tilgjengelig)

(Det er gjort en endring i innlegget etter kommentaren fra Thomas U. Torp)