Informasjon eller reklame

Under de fleste av våre lover ligger det et eller flere sett med regler og forskrifter. Så også under alkoholloven. Det som lenge har kjennetegnet disse forskriftene er at de er laget for en annen tid enn den vi nå lever i. Spesielt tydelig har dette vært når det gjelder hva det er lov å informere om. Der har reglene vært satt opp mot en hverdag der all alkohol ble importert eller laget på noen svært få tilvirkningssteder og en alkoholbruk der rusen var det sentrale.

På høy tid

Mye har endret seg de siste årene, både når det gjelder hvordan vi nyter vår alkohol og ikke minst når det gjelder lokal produksjon. Det kommer stadig til nye produsenter av øl, sider, vin og brennevin over hele vårt langstrakte land. Dette er håndverkere som lager produkter som har mer fokus på smak enn virkning.

Slik jeg ser det har det også vært temmelig stor enighet på Stortinget om at det burde gjøres endringer i dette regelverket. Det har aldri vært tvil om hvor FrP står, og Venstre har vært klokkeklare på at de vil ha endringer i den retningen som nå kom. Høyre har også gitt klar melding om at det var på tide med en oppmyking. Jeg har heller ikke hørt noen motstand fra Arbeiderpartiet. Hvorfor de ikke tok tak i det i sin siste regjeringsperiode får andre spekulere over. Sentrale personer i dagens regjering vil antagelig nevne noe om gjennomføringsevne.

En som skal roses for sin gjennomføringsevne er Sylvi Listhaug. For halvannet år siden lovet hun å gjøre noe med disse foreldede reglene og fra 1. november trer det nye og mer tidsriktige regelverket i kraft. Etter sigende skjedde ikke dette uten en viss kamp mellom Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og selv om det var Listhaug som gikk seirende ut av den kampen er det nok Bent Høie som må møte Kjersti Toppe, og hennes likesinnede, til stadig nye debatter. Disse to var på Politisk Kvarter på NRK P2 senest onsdag morgen og jeg regner med å få høre dem noen ganger til før forskriftsendringene trer i kraft 1. november.

Hva blir egentlig lov

Tilbake til selve endringene. Det som blir tillatt er:

«informasjon om produktenes  egenskaper bl.a. om råvarer som er brukt, tilvirkningsmåte, smak, hva slags mat drikken passer til, kan gi opplysninger om hvor produktet kan fås kjøpt (forhandlere).»

Dette er departementets egne ord og de oppsummerer godt hva hele forskriftsendringen går ut på. En får rett og slett lov til å fortelle hvilket produkt en har, hvilken mat det passer til og hvor en får kjøpt det. Utsagn av typen «det perfekte sommerøl» og «prisvinnende IPA» er like lite tillatt som de har vært før. Det samme er «happy hour» og annen reklame utenfor skjenkesteder.

Generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen, er i Aftenposten sitert på følgende uttalelse om endringene: «Den bidrar til flere gråsoner og en større usikkerhet om hva som er tillatt og ikke. Det er et skritt i feil retning.»

NRK.no skriver om KrF-leder Knut Arild Hareide: «Hareide frykter det blir vanskelig å skille nøktern informasjon fra reklame.»

Hvordan de får det til at det nå blir vanskeligere å skille hva som er lovlig og ulovlig er for meg en gåte. Under gjeldende forskrifter har bryggerier og utesteder lov å fortelle at de eksisterer, men ikke lov å fortelle hva de selger. Dette gjør gråsonene langt større enn de blir etter de nye forskriftene. Disse uklarhetene har tvunget mye av informasjonen over på sosiale medier og hvor det er vanskeligere å føre kontroll med falske vennegrupper, styrt av ansatte, og tilsvarende. Behovet for slike krumspring for å kunne fortelle om produkter og arrangemeter er med det nye forskriftene bortimot eliminert.

Kan et bryggeri i dag for eksempel bruke fraser som «vi lager øl fra grunnen av og er sterkt inspirert av det som skjer på den amerikanske vestkysten»? Dette er muligens svada for noen, men vi som skjønner stammespråket vet da at bryggeriet leverer kraftig humlede varer, gjerne med et solid alkoholinnhold. Fra 1. november kan de i stedet beskrive hvert enkelt øl og fortelle om hvilke humler som er brukt, ABV (Alcohol by Volume) og IBU (International Bitternes Units). For meg blir det langt mer ryddig og jeg mener det vil hjelpe forbrukerne frem til det produktet de vil ha i stedet for å jakte halvt i blinde for å finne noe de virkelig liker. Det vil og hjelpe kundene til å holde seg borte fra varer de egentlig ikke er interesserte i. De som bøtter i mengder vil uansett ta den vanlige sekspakningen eller bag-in-box vinen som er billigst.

Jeg anbefaler Gerhardsen, Hareide, Toppe og andre å heller bruke tid og krefter på andre sider av dagens alkoholpolitikk. Hva med å kjøre hardt på finansieringen av Avinor? Denne skjer i dag i stor grad ved Taxfree-salg på flyplassene. En ordning som hverken er bra for folkehelsen, miljøet eller statskassen og en ordning jeg langt på vei er med dere i kampen mot.

Informasjonen som nå blir tillatt på hjemmesider vil ikke bli tillatt på sosiale medier. Jeg vet ikke helt om jeg er enig i den delen, men jeg ser absolutt logikken i at en da kan møte informasjon en ikke selv har oppsøkt. I tillegg vil det bli noe vanskeligere å håndheve en grense som er satt et stykke inn i de sosiale mediene enn en grense som går ved døren.

Eksport

En viktig side av forskriftendringen er at den åpner for at norske produsenter kan fortelle sine utenlandske kunder, potensielle og virkelige, nøkternt om sitt vareutvalg. I dag går dette kun motsatt vei. Importører kan hinte til at det ligger informasjon på utenlandske produsenters sider, mens de nasjonale kun kan fortelle at de ikke har lov til å informere. Det finnes riktignok et lite smutthull. En kan få tillatelse til å informere på andre språk enn norsk, om en har en tilstrekkelig eksportandel. Detter er bortimot definisjonen på Catch 22. En kan få lov til å fortelle hvilke produkter en ønsker å eksprotere om en eksporterer nok av dem.

Hva bringer fremtiden?

Jeg leser i diverse kommentarfelt at enkelte mener dette bare var et lite skritt på veien og at en bør tillate reklame. Dette er jeg ikke enig i. Dette har ikke vært en kamp for alkoholreklame, men for retten til å informere nøkternt, og de fleste som virkelig skjønner bransjen er skeptiske til å tillate reklame. Det en åpning for reklame vil gi er fritt fram for de store internasjonale selskapene. De som har budsjettene til å valse over norske småprodusenter med reklamefilmer, arenareklame og sponsede arrangementer, der de kan fallby sine produkter som gjerne er sterkt overpriset i forhold til kvalitet og tilvirkningskostnad.

Bryggerier og salgsleddenes videre kamp bør heller gå mot andre håpløse og foreldede regler. Jeg tenker da på forbudet mot alkoholrelaterte logoer på servitørers bekledning, forbud mot å dekorere med gamle aksjebrev fra for lengst nedlagte bryggerier og så videre. Om Vin og Brennevinimportørenes Forening, der en del av medlemmene har disse konsernene i ryggen, er enig i den vinklingen, er jeg ikke sikker på, men jeg antar at de og nå vil la de nye forskriftene fungere i noen år og se hvordan de påvirker marked, relasjoner og forbruk.